En av verdens største bosettinger for 6.000 år siden var i Ukraina
Slik ser en kunstner for seg at noe av bebyggelsen ved Maidanetske kan ha sett ut for mer enn 6.000 år siden. Her ser du også hvordan dyrene kan ha blitt holdt - i små innhegninger hvor gjødsel lett kunne hentes ut.(Bilde: Susanne Beyer)
Så mange som 15.000 mennesker kan ha bodd her på samme tid som de første byene ble grunnlagt i Mesopotamia. Hvordan skaffet de mat til en så stor befolkning?
Stedet kalles Maidanetske, og ligger i dagens Ukraina.
Dette var et helt ukjent sted fram til 1980-tallet da de første utgravningene ble gjort. Etter hvert ble det klart at arkeologene hadde funnet noe virkelig stort.
Stedet er nå kartlagt med blant annet magnetometer, som kan finne strukturer under bakken.
Forskerne kaller det ikke for en by, men en slags kjempebosetning. Opp mot 15.000 mennesker kan ha levd her i hundrevis av år for rundt 6.000 år siden.
Dette er omtrent på samme tid de første byene begynte å vokse fram i Mesopotamia, der blant annet dagens Irak og Iran ligger, ifølge magasinet New Scientist.
Bosettingen var ordnet i flere ovale sirkler, rundt en sentral plass.(Illustrasjon: Institute of Pre- and Protohistoric Archaeology, Kiel University)
En av verdens største
Bosettingen, som lå i det som i dag er Ukraina, var sannsynligvis blant verdens største samlinger med mennesker på denne tiden, ifølge en ny studie.
Bosetningen var ordnet i flere ovaler med hus som lå vendt innover mot en plass i midten. Det er mye ukjent med hvordan Maidanetske var organisert og forskerne vet ikke akkurat hvordan det ble brukt. Det kan ha vært permanente bosetninger, eller bare brukt i deler av året, ifølge denne studien fra 2022.
Det var en form for gater mellom husene, og husene er organisert i grupper.
En ny studie publisert i tidsskriftet PNAS prøver å avdekke hva slags mat befolkningen her og ved andre, lignende kjempebosetninger spiste og produserte. De anslår at det kan ha vært så mange som 15.000 mennesker her.
Forskeren har undersøkt flere av disse digre bosetningene, og arkeologer har funnet noen få i dagens Ukraina og Moldova.
Kjemiske fortellinger
Forskerne har gjort isotopanalyse på et stort utvalg menneske- og dyreknokler samt rester av forskjellige kornsorter, jord og gress som stammer fra tiden disse stedene var i bruk.
Isotoper er varianter av grunnstoffer. De kan tolkes som en kjemisk signatur i bein og planter som for eksempel kan si noe om hva som ble spist og hvordan maten her ble dyrket.
Forskerne bruker isotopanalysen til å bygge en modell av hvordan matproduksjonen egentlig foregikk her. På bakgrunn av disse analysene og utgravingene har forskerne kommet fram til at menneskene som bodde her drev med jordbruk og husdyrhold.
Tre keramiske beholdere som stammer fra det samme geografiske område, rundt 6.000 år gamle.(Bilde: 三猎/CC BY-SA 4.0)
Plantene ble gjødslet
En framtreden isotop som forskerne finner mye av er en variant av nitrogen, som de sporer til avføring fra kyr.
Folkene som bodde her dyrket flere forskjellige matplanter – hovedsakelig korn og belgfrukter, for eksempel en variant av erter. Korn og belgfrukter var den viktigste matkilden.
Både planter og knokler fra mennesker inneholdt mye høyere nivåer av nitrogen-isotopet enn det som er vanlig. Isotopet ble med avføringen, inn i plantene og videre i næringskjeden til mennesker.
Dette tolker forskerne som at plantene ble tungt gjødslet med avføring fra kyrne.
Utgravninger viser at disse kyrene sannsynligvis ble holdt i inngjerdede innhegninger, og dermed kunne menneskene lett samle avføring for å bruke til gjødsel.
Disse plantene ble kanskje dyrket i mindre, inngjerdede hager ved husene.
Så folkene her brukte mye avføring fra kyrene til å dyrke avlinger som holdt befolkningen i live.
Lite kjøtt
De spiste kjøtt, men ikke så veldig mye, konkluderer forskerne. De anslår at kjøttandelen i dietten lå på rundt ti prosent, som er lite sammenlignet med andre mennesker som levde på denne tiden.
Kjøtt kan ha blitt forbeholdt festdager, spekulerer de.
Mega-bosetningen ved Maidanetske og lignende steder i dette området tilhørte den såkalte Trypillian-kulturen. Denne kulturen spredte seg over et stort område i Moldova, Ukraina og Romania.
De bygde disse by-lignende bosetningene, og produserte mye keramikk. Kulturen utviklet seg over flere tusen år, og begynte å forsvinne for rundt 5000 år siden.
Referanse:
Schlutz mfl: Isotopes prove advanced, integral crop production, and stockbreeding strategies nourished Trypillia mega-populations. PNAS, 2023. DOI: 10.1073/pnas.2312962120. Sammendrag
