Diagrammet viser hvordan mange groper - tolket som gravplasser - ligger tett sammen på det samme stedet - dypt inne i skogen i Finland.(Bilde: Hakonen et al/Antiquity 2023)
Forskere har funnet over hundre mystiske groper dypt inne i de arktiske skogene i Finland. Er det en gravplass?
Stedet var i bruk for mellom 6.000 og 7.000 år siden.
I det sørlige Lappland i Finland ligger Tainiaro. De første arkeologiske utgravingene her skjedde på 1950-tallet.
Stedet ligger langs elva Simojoki, ikke langt fra de innerste buktene i Bottenvika – den nordligste delen av Østersjøen.
Det er avdekket mange, avlange firkantede groper her. Gropene er rundt to meter lange og opp mot en meter brede og dype. Det er sannsynligvis mange flere groper som ikke er gravd ut – et sted mellom 115 og 200, men arkeologer har avdekket rundt 40 av dem.
De ligner på graver, men det er ikke funnet noen levninger etter mennesker her. Stedet ble brukt av jeger- og sankerbefolkningen her for for mellom 7.000 og 6.000 år siden.
Men, basert på blant annet arkeologiske funn og lignende gravplasser som finnes andre steder i blant annet Russland og Baltikum, argumenterer finske forskere i en ny forskningsartikkel for at dette er en diger gravplass.
– Jeg synes de argumenterer overbevisende for at dette er en gravplass, sier professor i arkeologi Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergen til forskning.no. Han har ikke deltatt i den nye studien, men han har lest den nye forskningsartikkelen.
Men hva er det som gjør at forskerne mener at dette kan være graver?
Et utvalg utgravde, mulige gravplasser. Du kan tydelig se formen på gropen, men det er lite som er bevart her.(Hakonen mfl/Antiquity 2023)
Manglende skjeletter
Det er ikke avdekket noen levninger, knokler eller tenner etter mennesker her. Men det trenger ikke bety at ingen ble begravd her.
Jordsmonnet i store deler av Skandinavia og Finland er veldig surt. Det gjør at knokler, klær og andre levende ting stort sett blir dårlig bevart.
Det er for eksempel bare funnet noen få skjeletter etter folk som levde i denne steinalder-perioden i Norge. Et eksempel kan du se her på forskning.no, hvor et skjelett fra Brunstad i Vestfold ble avdekket, i svært dårlig forfatning.
Bergsvik mener at det er sannsynlig at levningene etter mennesker kan være helt borte.
– Det er veldig likt som mange andre steder i Skandinavia.
Bergsvik trekker også fram at formen på gropene er merkelig.
– Spørsmålet er hva de ellers kan ha vært.
En alternativ forklaring er at de er kokegroper eller ildsteder til matlaging, men det finnes svært få lignende varianter, sier Bergsvik.
Det er også funnet lite trekull eller brent stein her, som man ville forventet hvis gropene ble brukt til kraftig og mye brenning, mener han.
Her undersøker arkeologene dette funnstedet, i en ellers ganske vanlig del av de Finske skogene.(Bilde: Hakonen et al/Antiquity 2023)
Svært store gravplasser
Annonse
Men selv om det ikke er noen levninger etter mennesker her, ligner denne mulige gravplassen på andre, digre gravplasser fra steinalderen som finnes i denne delen av Nord-Europa.
I Latvia er det for eksempel avdekket en steinaldergravplass med levninger og rester av 330 gravplasser. Den var i bruk i flere tusen år, og både godt bevarte menneskelevninger og gjenstander fra gravene har blitt gravd ut og undersøkt siden 1960-tallet, ifølge denne forskningsartikkelen i tidsskriftet European Journal of Archeology.
Men det finnes også andre eksempler. En annen stor og arkeologisk viktig gravplass finnes i Juzhny Oleni Ostrov i Karelen i Russland, tett på Finland. Her er det avdekket over 170 graver på et lite område, men det kan ha vært mer enn 400 graver her, som nå er borte eller ødelagt. Denne gravplassen er datert til å være rundt 8.000 år gammel, ifølge denne studien i Nature fra 2022.
Levningene fra en av svært mange graver fra utgravningen i Karelen. Dette er utstilt ved Nasjonalmuseet i Karelen(BIlde: Semenov.m7/CC BY-Sa 3.0)
Og den mulige gravplassen ved Tainiaro ligner altså på disse gravplassene selv om det ikke er funnet noen menneskelevninger her.
– Det er lignende, rektangulære nedgravninger, og det virker som om gropene respekterer hverandre.
Og, som ved andre kjente gravplasser ligger boplassene kanskje rett oppå gravene.
Bo oppå de døde
Hvis Tainiaro skulle vise seg å være en gravplass, er det også en boplass.
I forskningsartikkelen beskriver forskerne mange hundre kilo med rester av steinverktøyproduksjon og ildsteder rett oppå de mulige gravene.
– Vi tenker på en gravplass som noe for seg selv.
– Men det var helt vanlig i forhistorisk tid å ha bein av døde mennesker rett i nærheten.
– Det er nok uaktuelt for moderne mennesker å bo på det samme stedet, sier Knut Andreas Bergsvik.
Annonse
Bergsvik trekker fram det store funnstedet ved Skateholm i Skåne i Sverige, hvor det også finnes mange graver ved store boplasser.
Det er ikke funnet noen lignende stor samling steinaldergraver i Norge. Det er generelt dårlige bevaringsforhold her, og de fleste graver er enkeltgraver som er plassert under et bergoverheng.
En relativt godt bevart grav i Norge er den nylig kunngjorte graven på Seljesanden på Vestlandet. Den er rundt 4.000 år gammel.
Denne graven stammer trolig fra folk som drev med jordbruk, og her er det funnet levninger etter minst fem personer. Funnet omtales som årets funn i 2023, som du kan lese mer om på forskning.no.
Men det kan fortsatt ha vært store gravfelt i Norge.
Arkeologene vet rett og slett ikke om disse store gravplassene for jeger-sankerfolk er vanlige eller uvanlige.
– Det kan godt ha vært et vanlig fenomen, sier Bergsvik.
Tomme graver?
Men det er altså ikke helt sikkert at dette er et gravfelt, og forskerne bak den nye forskningsartikkelen kan ikke slå det fast.
De fleste gravene mangler også gravgods – altså gjenstander som de døde ble gravlagt med. Dette er vanlig ved andre steinaldergravsteder, både store og små. Forskerne spekulerer i om dette kan ha vært ting laget av bein som ikke tåler den sure jorda her.
– Jeg reagerer litt på mangelen på gravgods. Jeg ville nok forventet at det ville vært noe av dette.
Annonse
Men da må gravgodset altså være laget av noe holdbart, for eksempel kniver av flint eller økser av stein.
De nye analysene er basert på arkeologiske utgravninger som ble gjort rundt 1990, og arkeologene bak den nye studien har gått gjennom både beskrivelsene og arkivmateriale fra den gang.
– Dette er et godt eksempel på at det kan ligge mange skatter i arkivene som kan vente på å bli oppdaget, sier Bergsvik.
Referanse:
Aki Hakonen mfl: A large fifth-millennium BC cemetery in the subarctic north of the Baltic Sea? Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2023.160
