Grundtvig-læringspartnerskapet Dyslexia Learning Partnership (Dys-Learn) retter søkelyset mot nettopp denne gruppen. Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring.

– Voksne som sliter med lesing og skriving vet ikke nødvendigvis at de har dysleksi, selv om de er veldig klar over vanskelighetene sine, sier Dys-Learns koordinator, Willy Aerts fra Nieuwe Media School i Belgia.

Ønsket om økt kunnskap om testing og implementering av ulike måter å støtte dyslektikere under utdanning og i arbeidsliv er felles for de 14 europeiske Dys-Learn-partnerne.

Nå jobber de sammen med ambisjoner om å etablere et europeisk dysleksinettverk. Dysleksiforbundet er Norges deltaker i Dys-Learn.

I første fase har alle partnerne jobbet med å skaffe seg oversikt over situasjonen for voksne med dysleksi i sitt land. Partnerne møtes regelmessig for å presentere status og diskutere relevante funn, og god praksis utveksles som et ledd i å finne felles løsninger på felles problemstillinger.

– Når det gjelder testing og diagnostisering av dyslektiske barn, kan man følge visse skalaer knyttet til språklig utvikling. Et tilsvarende system for voksne eksisterer ikke, og alle deltakerlandene melder om et stort behov for utviklingen av et slikt system som fungerer, sier Aerts.

Mye å lære

Nikolai Malling (58) er selvstendig næringsdrivende og daglig leder i firmaet Market Maker.

Han har vært aktivt medlem av Dysleksiforbundet i nærmere 30 år. Dys-Learn tiltalte ham på flere måter.

– Jeg synes det er positivt og uhyre spennende at Norge gjennom Dys-Learn kan dra lærdom fra andre land når det gjelder kompetanse på voksnes dysleksi. Vi har mye å lære, sier han.

Mallings mor hadde også dysleksi, og foreldrene var tidlig klar over at sønnen var disponert. Han ble diagnostisert i 1957, da han gikk i første klasse. De første syv skoleårene havnet han på ”Idioten”, en egen klasse for elever med lese- og skrivevansker.

Malling beskriver tiden som vanskelig, dominert av en sår følelse av å ikke mestre.

– Denne såre følelsen får jeg også den dag i dag når jeg skal skrive eller lese. Mange dyktige mennesker får ikke utnyttet mulighetene sine på grunn av dysleksi, og en hel del av dem sliter livet ut med å få anerkjennelse. Det er trist å se, sier Malling.

Fokuserer på det positive

I Mallings tilfelle gjør dysleksien seg først og fremst gjeldende på det skriftlige plan; muntlig er han sterk. I arbeidssammenheng har han mange ganger fortvilt over bokstaver. I dag unngår han de fleste former for skriveaktiviteter.

– Frykten for skjemaer som skal leses, fylles ut og forstås er alltid til stede. I jobbsammenheng har jeg nå noen som tar seg av alt det skriftlige for meg. For mange dyslektikere tror jeg det er viktig å erkjenne at ”dette kan jeg ikke”.

Løsningen ligger i å fokusere på det man er flink til, fremfor det man ikke kan, tror han.

– Det er viktig at alle dyslektikere, uansett alder, blir klar over at de er verdifulle mennesker som kan noe. Det gjelder å spørre seg selv hva man er god på, og å fremelske disse sidene ved seg selv, sier han.

Lovende resultater

Den kypriotiske partneren, New Hope Special School, har utviklet LiFLexiA, en elektronisk læreplattform, opprinnelig rettet mot dyslektiske barn. Verktøyet skal hjelpe brukeren med staving, rettskriving, lesing og uttale, og har så langt gitt gode resultater.

Det belgiske universitetet i Gent har jobbet med utvikling av en tilsvarende programvare hvor hensikten er å hjelpe dyslektikere og mennesker med andre handikap til å bruke Internett.

– Gjennom utvekslingen av erfaringer med forskjellige e-baserte programmer, og videreføringen av disse, håper vi på sikt å kunne danne et bedre grunnlag for tilstrekkelig testing av voksne dyslektikere, sier Willy Aerts.

Imponert over Norge

På Dys-Learns møte i Oslo i fjor høst, fikk de andre partnerlandene et nærmere innblikk i voksenopplæringspraksisen i Norge.

– De skandinaviske landene har en uformell og god voksenopplæring som jeg tror mange europeiske partnere kan lære mye av, sier Aerts.

Spesialpedagog ved Oslo Voksenopplæring, Turid Sandbakken, jobber til vanlig med minoritetsspråklige voksne. I likhet med Nikolai Malling er hun med i Dysleksiforbundets Dys-Learn-komité.

Hun tror samarbeidet har stort potensial for gjensidig læring.

– Jeg synes det er veldig interessant å se hvor mye voksenopplæringssystemet varierer fra land til land.

– Dysleksi arter seg også annerledes innenfor forskjellige språk; for en dyslektiker vil det for eksempel være av betydning hvor langt skriftspråket ligger fra talespråket. Dette vet vi ennå for lite om, sier Sandbakken.