Den metoden som brukes i dag, går ut på å sammenligne din score på kognitive tester, som for eksempel problemløsningstester, og lesetester.

Hvis resultatene fra de kognitive testene er bedre enn dine resultat fra lesetestene, kan du få diagnosen spesifikke lese- og skrivevansker.

- Et slikt avvik forteller ingenting om hvorfor du har lesevansker. Man vet heller ikke hvor stort avviket skal være før du får diagnosen.

- Og hvor høy IQ må man egentlig ha for å oppnå et avvik mellom generelle kognitive ferdigheter og skriftspråklige ferdigheter? spør førsteamanuensis i spesialpedagogikk Trude Nergård Nilssen.

Oppstår før skriftspråket

- Det vi med sikkerhet vet, er at dysleksi er arvelig. Hvis en av foreldrene og minst en nær slektning har dysleksi, er det 40 til 60 prosent risiko for at barnet også får dysleksi. I den øvrige befolkningen er det opp mot fem prosent risiko.

- Dette er vist både i tvillingstudier og i familiestudier, sier Nergård Nilssen.

Hun mener det er en utbredt misforståelse at dysleksi oppstår først i møtet med skriftspråket på skolen. Internasjonale studier av barn fra såkalte risikofamilier viser at man kan identifisere forløpere til skriftspråkvanskene allerede i to-treårsalderen.

Og det er ikke de store uttalevanskene blant treåringene som avslører dysleksi. Språkvanskene er subtile og kan vise seg i begrenset syntaks, dårlig utvikla ordforråd og lignende.

- De internasjonale studiene viser at barn som har vansker med å bearbeide den lydmessige siden ved språket i 4-5-årsalderen er særlig utsatt for å utvikle lese- og skrivevansker, sier Nergård Nilssen.

- Norge ligger etter

- Vi får kognitive og språklige hint ganske tidlig. Dette kan vi bruke til å oppdage dysleksi mye tidligere. Da kan man sette inn faglig begrunna tiltak rettet mot den individuelle vansken barnet har, sier Nergård Nilssen.

- Vi er på vei, men her i Norge ligger vi etter når det gjelder utvikling av sensitive tester som kan fange opp risikobarn. I engelskspråklige land er man kommet mye lengre.

Internasjonalt har man gått bort ifra det Nergård Nilssen mener er intetsigende metoder for diagnostisering av spesifikke lese- og skrivevansker. Metoder som fortsatt brukes i den norske pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT).

Undertyper

Maggie Snowling ved universitetet i York i England forteller at de i Storbritannia opererer med flere ulike kategorier av skriftspråkvansker.

Blant annet skiller man tydelig mellom lesevansker hvor avkodingsvanskene er hovedproblemet, og lesevansker hvor leseforståelse er hovedproblemet.

- Dysleksi er ikke en enten-eller-tilstand, og måten dysleksi manifesterer seg på, kan forandre seg gjennom livet. Derfor er det bedre å snakke om grader av lese- og skriveferdigheter enn å se på det som en avgrenset vanske, sier Snowling.

Det er ifølge Snowling vanskelig å snakke om klare grenser når det gjelder dysleksi. Noen viser tydelige tegn på lese- og skrivevansker tidlig, mens andre kompenserer godt og blir ikke klar over lesevanskene før de begynner på høyere utdanning. 

Selv om dysleksi har enkelte universelle trekk i de fleste språk, er forskjellene såpass store at man ikke kan bruke de engelske testene på norske barn.

- Dysleksi påvirkes av ortografien i språket du lærer å skrive. I engelsk har de såkalt dyp ortografi med lite samsvar mellom ords uttale og stavemåte. Der vil unøyaktig og sakte lesing og staving føre til at man blir diagnostisert med dysleksi, sier Trude Nergård Nilssen.

- I norsk har vi en semitransparent ortografi som kjennetegnes ved et relativt konsekvent samsvar mellom bokstavene og lydene de representerer. Et norsk barn kan ganske lett lytte seg frem til hvordan et ord staves.

- For norske dyslektikere er blant annet stumme lyder og dobbelkonsonanter utfordringen, forteller Nergård Nilssen.

Vente og se-holdning

Et annet problem i Norge er i følge Nergård Nilssen “vente og se”-holdningen i skolene.

- Ofte hører man at et barns manglende leseevner skyldes umodenhet, og at hvis man gir henne mer tid så vil hun ta igjen. Men det er uansett sånn at hvis hun har problemer med bokstavinnlæringen i første klassen er det en stor fare for at hun blir hengende etter.

I Finland setter man derimot inn tiltakene tidlig.

- Ved finske skoler setter de spesialpedagogene på saken veldig tidlig, i motsetning til norske skoler, hvor det er på mellomtrinnet de store tiltakene settes inn, sier Nergård Nilssen.

Store mørketall

Det er likevel grunn til optimisme, mener Nergård Nilssen. Helsesøstre har nå fått språktester som de kan teste barna med.

Tiden vil vise om testene er sensitive nok til å fange opp barna som er i risikosonen for å utvikle skriftspråkvansker.

- Fortsatt er det store mørketall for hvor mange som sliter med dysleksi, fordi det ikke finnes et godt nok system for rapportering hos PPT. Med gode tiltak kan de fleste overvinne slike vansker.

- Det aller viktigste er at folk får hjelp til sine individuelle problemer. Det finnes ikke pakkeløsninger. Det viktigste hjelpemiddelet vil jeg si er å få innsikt i ens egne utfordringer, sier Nergård Nilssen.