Opptakten til sjiraffens paring er ganske særegen.

Her dytter sjiraff-hannen til hunnen for å få henne til å tisse i munnen hans. Så parer de seg

Hannen bruker hunnens urin for å finne ut om hun er klar til paring.

Sjiraffen har flere særegenheter enn en usannsynlig lang hals.

Mens katter og hunder holder seg til paring innenfor en viss sesong, har sjiraffen ikke noe tidsskjema å forholde seg til.

De lager heller ikke spesielle lyder eller endrer kroppsspråket på en måte som tilsier at de er klare til paring.

Så sjiraffene har funnet andre metoder for å tilnærme seg hverandre. Og den er rimelig spesiell.

Forsker-ekteparet Lynette og Benjamin Hart fra University of California har sett nærmere på sexlivet til sørlig savannesjiraff. Det har de skrevet mer om i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Animals.

Slik blir sjiraff-unger til

Det begynner med at en hannsjiraff dytter borti en hunnsjiraff som han finner interessant.

Så lukter han på kjønnsorganene hennes.

Noen ganger må han forsøke flere ganger å dytte på henne. Til slutt sprer hun imidlertid beina og tisser inn i munnen hans. Tisse-seansen tar omtrent fem sekunder.

Den litt spesielle prosessen kan tilskrives den lange halsen.

Det er mange dyr som bruker lukten av andres urin til å finne en passende partner.

De venter stort sett til urinen har havnet på bakken før de lukter på det.

Sjiraff-hannen bruker lukt og smak for å finne ut om hunnen er en god match.

Lukter om hunnen er klar til paring

Men sjiraffhannen har problemer med å bøye seg ned til bakken. Halsen deres er nemlig ikke lang nok. Derfor må han gå direkte til kilden.

Både før og etter at han har fått urinen i munnen krøller han leppene, viser frem tennene og tar et magadrag. Det ser ut som en merkelig grimase og kalles flehmen-respons – og er for å trekke feromoner og luktstoffer fra munnen og inn i et luktorgan.

Ved hjelp av lukten finner hannen ut om hunnen er klar til paring.

– Så hannen må dytte hunnen. Slik sier han effektivt «vær så snill, tiss nå.» Og ofte gjør hun det, forklarer Lynette Hart i en pressemelding.

Og hvis ikke, så har de nok ingen fremtid sammen, forklarer Hart.

Flere dyr bruker «flehmen response» for å snuse etter feromoner i lufta. Hesten, for eksempel.

Hadde undersøkt det samme hos andre dyr

Ekteparet Hart har gjort observasjonene sine i flere omganger i Etosha National Park i Namibia.

Der er det store vannhull hvor mange sjiraffer samles for å drikke. Og altså iblant gjøre andre ting.

Fra før hadde Benjamin Hart studert flehmen-respons hos andre dyr. På en reise til Afrika mistenkte ekteparet at sjiraffene drev med noe av det samme.

I studien sin konkluderer de altså med at ja, dette er en del av den reproduktive adferden deres – altså noe de gjør for å lage unger.

Her kan du se at hannen krøller leppene sine i det han lukter på sjiraff-hunnens tiss.

Vil slå et slag for å ta vare på sjiraffene

– Nå forstår vi bedre hva sjiraffer egentlig driver med når de samler seg rundt vannhull, sier Benjamin Hart.

Du lurer kanskje på hvorfor de vier en studie til denne oppførselen?

– Jeg tror at jo mer folk vet om dem, jo mer interessert vil de være i å bevare dem.

Sjiraffene er nemlig regnet som sårbar, ifølge Store norske leksikon.

Mørke sjiraffer er mer populære partnere

Det ser ut til at ikke bare feromoner har noe å si for valget at en make hos sjiraffene.

Hunn-sjiraffene ser på hannenes farge når de skal velge seksualpartner, skrev forskning.no i 2019.

– Vi tror at mørkere, mer dominante hann-sjiraffer bruker en ofte suksessrik, men risikabel paringsstrategi. De streifer mellom grupper av sjiraffer for å lete etter seksuelt mottakelige hunner, sa forsker Madelaine Castles i en pressemelding den gangen.

– Det kan handle om hvordan sjiraffen føler seg fysisk. For eksempel, kanskje når du føler deg bra, så ser du bra ut, i sjiraffens tilfelle så blir den mørkere, forklarte hun.

Fortsatt har forskere mer å finne ut om sjiraffer. Det er for eksempel uenigheter om hvor sosiale de er, skrev forskning.no i 2021.

Referanse:

Hart, Lynette A. og Hart, Benjamin L. (2023). Flehmen, Osteophagia, and Other Behaviors of Giraffes (Giraffa giraffa angolensis): Vomeronasal Organ Adaptation. Animals.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS