For 180 millioner år siden sto den sørlige halvkule i brann.

Kolossale vulkanutbrudd spydde lavastrømmer ut over flere millioner kvadratkilometer, mens karbondioksid og metan ble pumpet ut i luften.

Temperaturene steg, og været endret seg verden over.

Men hvordan taklet dyrelivet dette? På strak hals, tydeligvis.

Ny forskning publisert i Proceedings of the Royal Society B mener nå at denne hendelsen kan være årsaken til at noen dinosaurer vokste seg gigantiske, og fikk så utrolig lange halser.

Tiden før lillefot

Langhalsede dinosaurer kalles også sauropoder, og familien inneholder de største dyrene som noensinne har gått på landjorden. Men før noen av sauropodene vokste seg så store, hadde ikke alle langhalser lange halser.

I tillegg til ti meter lange kjemper på fire bein, fantes det nemlig noen som var små som sauer. Attpåtil gikk andre på to bein.

Denne ferske studien har sett på funnene av en veldig tidlig art av langhalser, oppdaget i Patagonia i den sørlige delen av Sør-Amerika.

Sammen med arten døpt bagualia alba, etter funnstedet i Bagual-dalen + det spanske ordet for soloppgang, fant forskerne også fossiler fra plantene som arten kan ha knasket på.

På denne måten fikk forskerne et unikt innblikk i tiden dyre- og plantelivet før klimaendringene fant sted.

Bartrær tar over

Da sammensetningen i atmosfæren endret seg, og den forhistoriske gradestokken krøp oppover, endret plantelivet seg.

Områder ble tørrere og varmere, og høye grantrær og bregner (såkalte nakenfrøete planter) fikk herredømme over planteriket.

– De eneste som overlevde denne krisen var eusauropoder. De har lenge vært ansett som storspisere, med tenner og kjever som kunne skjære gjennom og svelge alle slags planter, inkludert bartrær, sier den argentinske forskeren Diego Pol til CNN.

– Vi oppdaget også at tannemaljen til bagualia var sju ganger tykkere enn den til de planteeterne som døde ut. Dette gjorde at de kunne spise de tykke, læraktige bladene til plantene.

Stillestående spisere

Med endring i matmulighetene, overlevde de best tilpassede dinosaurene. Lange halser lot noen nå høyere opp etter mat, kanskje litt som dagens sjiraffer. Og fordøyelsessystemet som hørte til kostholdet, bidro antagelig også til den digre størrelsen.

Lange halser gir også en betydelig fordel når du veier mange, mange tonn: latskap.

Store kropper krever mye energi å flytte, og mye energi krever mye mat. Men med lange halser kunne kjempene plante kroppen ett sentralt sted, og la hodet og halsen flytte på seg fra tre til tre etter mat.

Pol forklarer også at digre dyr skaper mye varme, og lengden på halsen kunne bidratt til nedkjøling. Til slutt førte forandringen i floraen til at kun én gren av langhalsene overlevde – og det var de største.

Men selv om bagualia alba var voksne i størrelsen – ti tonn med fett, muskler og bein – var de puslete sammenlignet med noen av sine etterkommere.

Gigantiske dyr

Alt tyder på at langhalsene var de største dyrene som noensinne har gått på landjorden.

Én av artene som er kandidat til førsteplassen, er argentinosaurus, som forskere anslår veide et sted mellom 50 og 100 tonn – med andre ord som minst 30 personbiler på 1500 kilo.

De eneste dyrene som er sammenlignbare i dag lever i vann. I Nord-Atlanteren bikker en gjennomsnittlig blåhval antagelig 100 tonn i løpet av livet.

Men med makslengde på 30 meter, må også blåhvaler se seg slått av langhalsene i rekordbøkene.

Noen anslag estimerer at arten barosaurus kunne strekke seg over 45 meter fra ende til ende, mens arten sauroposeidon kunne løfte hodet 18 meter over bakken – fire ganger høyere enn en sjiraff.

Referanse:

Pol, D. m.fl: Extinction of herbivorous dinosaurs linked to Early Jurassic global warming event. Proceedings of the Royal Society B, 2020.

les også

Fugler er etterkommere av dinosaurer, bekrefter ny studie