Sjiraffer med sterkt og fargeintenst mønster velger å søke lykken alene. De oppholder seg mindre i sosiale grupper enn sine bleke brødre. (Foto: NelisNienaber / Shutterstock / NTB scanpix)
Sjiraffer med sterkt og fargeintenst mønster velger å søke lykken alene. De oppholder seg mindre i sosiale grupper enn sine bleke brødre. (Foto: NelisNienaber / Shutterstock / NTB scanpix)

Mørke hann-sjiraffer er mer populære hos damene, og de vet det

De mørke sjiraffene har nemlig høyere sosial status enn de lyse.

Publisert

Farge spiller en rolle når en hunn-sjiraff skal velge seksualpartner. Og mørke hanner er klar over at de er attraktive.

Tidligere forskning har vist at hunn-sjiraffer oftere demonstrerer at de er paringsklare overfor hanner med mørke og tydelige flekker i pelsen.

Nå viser en ny studie at farge også er knyttet til hannens sosiale adferd. Fargestreke hanner oppholder seg mer alene, de streifer over større avstander for å lete etter hunner. Lyse hanner holder seg derimot oftere sammen med andre.

- Vi tror at mørkere, mer dominante hann-sjiraffer bruker en ofte suksessrik, men risikabel paringsstrategi. De streifer mellom grupper av sjiraffer for å lete etter seksuelt mottakelige hunner, sier forsker Madelaine Castles, som ledet studien, i en pressemelding. Hun er forsker ved australske University of Queensland.

- Det er i motsetning til lyse, mindre dominante hanner som prøver å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon, kan man si. De holder seg til grupper med hunner i håp om å bli heldige en gang de dominante hannene ikke er i nærheten, sier Castles.

De lyse hannene satser på at nære relasjoner til slutt skal vinne frem. Kanskje er de på pletten en gang til rett sted og til rett tid. De blir sannsynligvis også i større grad tolerert av mørke hanner, enn det andre fargestreke hanndyr blir. Slik unngår de lyse hannene å havne i klammeri.

Sjiraffenes fargeprakt ser altså ut til å resultere i ulike sosiale strategier. Men hvorfor det? Blir hannen mer selvsikker av å være høy og mørk?

Henger trolig sammen med fysisk form

Forskerne bak den nye studien har registrert farger og sosiale mønstre blant ville sjiraffer i nasjonalparken Etosha i Namibia. De har tatt bilder og samlet informasjon om sjiraffer i området gjennom fire feltbesøk over en periode på 12 år.

Alle sjiraffer har sitt eget unike mønster på pelsen, dermed kunne forskerne kjenne dem igjen.

Tidligere har det vært antatt at sjiraffer blir mørkere når de blir eldre. Den nye studien viser at dette ikke gjelder alle. Noen blir aldri mørkere, og noen mister til og med litt av den mørke fargen sin.

Forskerne er ikke sikre på hva som gjør at noen endrer farge, mens andre forblir lyse. De tror det må være knyttet til sjiraffens faktiske fysiske form på et vis.

- Sjiraffer må være i stand til å vurdere deres egen farge, eller fysiske form, for å vite hvor konkurransedyktige de er sammenlignet med andre. Slik må de vurdere om de skal utfordre andre sjiraffer og finne ut hvilken paringsstrategi de bør bruke, skriver Castles på epost til forskning.no.

- Det kan handle om hvordan sjiraffen føler seg fysisk. For eksempel, kanskje når du føler deg bra, så ser du bra ut, i sjiraffens tilfelle så blir den mørkere. Vi vet foreløpig ikke hvordan de gjør disse bedømmingene og hvilke mekanismer som driver frem fargeendring. Det er definitivt noe vi ønsker å forske på i fremtiden, sier Castles.

Det hunnene synes er pent er ikke alltid mest praktisk

Tidligere studier har vist at også løvinner foretrekker mørke hanner. De vil helst pare seg med hanner med lang, mørk manke. Dette er til tross for at manken ikke gir noen evolusjonær fordel i seg selv, utover å se tøff ut. Løver med store manker blir lettere overopphetet, den praktfulle hårveksten er dermed noe upraktisk.

- Hann-sjiraffer sine farger kan fungere på samme måte som en løves manke. Løver med mørk manke er som regel mer dominante og foretrukket av hunner, sier Castles.

Den seksuelle seleksjonen fremmer ikke nødvendigvis de samme trekkene som er mest nyttige i en overlevelsessammenheng. Hanndyr som demonstrerer at de kan overleve til tross for at de bærer på sin flotte pryd, viser at de må være enda sterkere og mer hardføre enn andre, ifølge den såkalte handikap-teorien. Dermed er de ekstra attraktive.

Andre mener at dyrs estetiske sans i seg er nok til å forklare hvorfor hunner lar seg imponere av vakre farger, mønstre og pynt.

Den mørke fargen hos sjiraffene kan være et tegn på sunnhet og styrke. Det kan hende at det koster å opprettholde den mørke fargen. Noen studier har vist at melanin-pigmenter er kostbare å produsere, når det kommer til energiforbruk og mat, skriver forskerne. De mørke hannene kan være mer utsatt for varmestress. De blir sannsynligvis oftere utsatt for aggressiv adferd fra andre hanner. En årsak til den mørkere fargen kan også være genetiske koblinger mellom farge og testosteronnivå.

Referanse:

Madelaine P. Castles, Rachel Brand, Alecia J. Carter, Martine Maron, Kerryn D. Carter, Anne W. Goldizen: «Relationships between male giraffes’ colour, age and sociability». Animal Behaviour, 21. september 2019. Sammendrag.