Bjørnedyr er en egen rekke i dyreriket. De mikroskopiske dyrene kan være alt fra 50 mikrometer til 1,2 millimeter lange.
Og de finnes overalt: på Antarktis, i regnskoger, i isbreer, i mose, i takrenner og kanskje til og med på månen.
De bitte små dyrene har levd på jorden i over 520 millioner år.
Bjørnedyr tåler enorme påkjenninger. De kan fryses ned, bestråles med radioaktiv stråling, leve i vakuum eller bli utsatt for koketemperaturer og likevel overleve.
Det er fordi de har evnen til å gå i en dvaletilstand hvor de mister 95 prosent av kroppens vanninnhold. De senker forbrenningen og kapsler seg inn i et protein som gjør at de tåler uttørkingen, ifølge denne artikkelen fra NTNU. Denne tilstanden kan de ligge i i flere år, og våkner til når det blir vått igjen.
Men nå mener forskere ved Københavns Universitet å ha funnet en mulig akilleshæl hos det ellers hardføre vesenet. Det ser nemlig ut til at enkelte bjørnedyrarter ikke nødvendigvis tåler så høye temperaturer som det forskere tidligere har trodd.
Høye temperaturer over lengre tid
Forskning har tidligere vist at noen bjørnedyrarter tåler temperaturer opptil 151 grader, men de danske forskerne påpeker at dette bare gjaldt for en eksponeringstid på 30 minutter.
Nadja Møjberg og kollegene hennes ville derfor se hvor høye temperaturer dyrene tålte over lengre tid. Etter å ha samlet inn en gruppe dyr fra takrenna til sitt eget hus, utsatte Møjberg dyrene for ulike temperaturer i ett døgn. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports.
Forskerne regnet seg fram til at mediantemperaturen for dødelighet, altså hvor 50 prosent av dyrene døde av temperaturen, var 37,1 grader.
Forskerne undersøkte også om det var noen forskjell for dyr som hadde gått i dvale. Her lå medianen på 82,7 grader etter en time, men den gikk ned til 63,1 grader etter et døgn.
Forskjellen på et aktivt bjørnedyr (A) og et som er i dvale (B).(Bilde: Neves, R.C. m.fl))
Ikke langt unna Danmarks rekordtemperatur
– Tidligere forskning har tydet på at bjørnedyr er de eneste som vil overleve dersom vi blir rammet av en meteor. Men det stemmer nok ikke. De er sensitive akkurat som alle andre dyr, og høye temperaturer er nok akilleshælen deres, sier Møjberg til den danske nettavisa DR.
Møjberg påpeker at temperaturen som viste seg å være dødelig for aktive bjørnedyr, ikke er langt unna Danmarks rekordtemperatur på 36,4 grader.
Men tilpasningsdyktige som de er, var det en liten forskjell på hvor høy temperatur de tålte dersom de fikk tid til å gradvis tilvenne seg varmen.
Forsøkene gjelder for arten Ramazzottius varieornatus, men det finnes rundt 1300 arter av bjørnedyr. Det er altså ikke sikkert at funnene gjelder for alle bjørnedyrarter, påpeker Møjberg i artikkelen fra DR.
Forskjellige evner hos forskjellige arter
Torbjørn Ekrem, professor ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet, synes den danske studien er interessant.
Annonse
– For oss som har jobbet litt med bjørnedyr, er det ikke så overraskende at ulike arter bjørnedyr har forskjellig evne til å tåle ekstreme miljøpåvirkninger, skriver han i en e-post til forskning.no.
– Forfatterne viser også at akklimatisering øker toleransen hos aktive bjørnedyr. Det lover egentlig godt for tilpasninger til klimaendringer i forhold til temperatur. Men det er jo også andre effekter av klimaendringer som kan påvirke utbredelse og overlevelse hos bjørnedyr, påpeker Ekrem.
Han sier at det er som forventet at det er en forskjell mellom overlevelse hos aktive bjørnedyr og de som er i dvale, eller såkalt kryptobiotisk stadium.
– Sistnevnte er jo en tilpasning til uttørking i habitat, siden de er avhengig av vann for å spise, bevege seg og formere seg. I et fremtidig klima-scenario der områder blir tørrere, kan derfor levevilkårene endre seg drastisk for bjørnedyr.
– De overlever kanskje mye som individ, men ettersom de trenger fuktighet for å formere seg, vil det bli problematisk for populasjoner og arter å holde det gående i områder som blir tørrere.
