Tidligere er det vist at et protein fra bjørnedyr kunne beskytte menneskeceller mot røntgenstråler på laboratoriet. (Bilde: 3Dstock / Shutterstock / NTB scanpix)
Tidligere er det vist at et protein fra bjørnedyr kunne beskytte menneskeceller mot røntgenstråler på laboratoriet. (Bilde: 3Dstock / Shutterstock / NTB scanpix)

Bjørnedyr overlever det meste. Nå vet forskere mer om hvordan de greier det.

De hardføre knøttene kan lage et beskyttende «skjold» rundt arvestoffet sitt.

Publisert

I 2016 ble bjørnedyr gjenopplivet av japanske forskere etter å ha ligget 30 år i en dypfryser.

– Selvfølgelig, sa bjørnedyrforskeren Reinhardt Møbjerg Kristensen til Videnskab.dk den gangen.

Bjørnedyr er bittesmå flercellede dyr på mellom 0,1 og 1 millimeter. De finnes overalt i verden der det er vann. Krabatene er oppdaget på fjelltopper i Himalaya, på is i Arktis og på 4000 meters havdyp.

De har helt spesielle egenskaper som gjør at de kan overleve å bli fryst ned til under 200 minusgrader, tåle koketemperatur, høye stråledoser og vakuum. Det kan de ved å gå inn i en dvaletilstand, hvor de egentlig er døde, uten at strukturen i kroppen brytes ned.

Nylig ble det kjent at bjørnedyr var med den israelske romsonden Beresheet, som krasjlandet på månen. De kan godt ha overlevd krasjet, og kanskje kan de ligge der uttørket i flere år.

Den ekstreme hardførheten gjør at forskere er interessert i å finne ut hva som beskytter cellene deres.

I 2017 ble det kjent at bjørnedyr omslutter seg selv i en glassaktig kokong når de tørker ut. Det skyldes et spesielt protein.

Det er også oppdaget andre proteiner som kan være med å forklare mikrodyrene sine superkrefter. Et av dem kalles for Dsup (damage supressor) eller «skadeundertrykker». Nå har forskere avdekket hvordan dette beskytter DNA-et deres. Studien er publisert i tidsskriftet eLife.

Tåler stråling

Forskere har fra før av testet å tilføre Dsup til menneskeceller på laboratoriet. Da tok cellene 40 prosent mindre skade av røntgenstråling.

I den nye studien har forskere ved University of California San Diego funnet ut at proteinet legger seg som en beskyttende «sky» over DNA-et som skjermer det mot skadelige hydroxylradikaler.

– Nå har vi en molekylær forklaring på hvordan Dsup beskytter celler fra røntgenstråling, sier James Kadonaga, en av forfatterne bak den nye studien og professor ved University of California San Diego, i en pressemelding.

Han tror ikke at mekanismen er spesielt ment for å beskytte bjørnedyret mot slik stråling. Bjørnedyr som lever i mose som blir tørr kan overleve ved å tørke seg selv helt ut. Da fungerer beksyttelsesproteinet som et skjold mot radikaler som ellers ville ha skadet dyrenes arvestoff.

Nå som forskerne vet mer om hvordan proteinet fungerer, kan de bruke det som en oppskrift til å bygge nye type proteiner. Altså bedre versjoner av Dsup, som kan beskytte celler mot DNA-skader enda mer effektivt, forteller Kadonaga til LiveScience.

Slike proteiner kan komme til nytte på labben, mener forskerne. Det kan brukes til å forlenge levetiden til cellekulturer og gjøre de mer hardføre.

Referanse:

Carolina Chavez, Grisel Cruz-Becerra, Jia Fei, George A Kassavetis, James T Kadonaga: «The tardigrade damage suppressor protein binds to nucleosomes and protects DNA from hydroxyl radicals», eLife, 1. oktober 2019.