For 210 millioner år siden myldret det av liv ved Jameson Land på Øst-Grønland.

Den gangen hadde det nå golde fjellandskapet et subtropisk klima, der dinosaurer og flygeøgler levde langs elver og sjøer i området.

Under en rekke ekspedisjoner til Jameson Land har forskere funnet mange fossiler, og i en ny studie beskriver de en bemerkelsesverdig paddeart.

– Det er snakk om en veldig stor padde som ligner en kjempesalamander. Den har et nokså stort kranium, så vi kan regne oss frem til at den har vært omkring 2,5 meter lang, forteller Lars Clemmensen, som er geolog og professor ved Københavns Universitet.

Hadde lange hoggtenner

Forskerne har gitt kjempepadden navnet Cyclotosaurus naraserluki. Naraserluki kommer fra det grønlandske ordet «naraserluk», som betyr padde eller salamander, mens Cyclotosaurus er en familie av padder som levde i fortiden.

– Det er funnet paddefossiler på Grønland, Europa og det sørlige USA, men cyclotosaurer er bare funnet i Europa, sier hovedforskeren bak studien, Marco Marzola, som er doktorgradsstudent ved Københavns Universitet og Universidade NOVA de Lisboa i Portugal.

Han forklarer at den nye kjempepaddearten har flere fellestrekk med andre cyclotosaurer, inkludert hull foran på kraniet.

– Der har det sittet lange hoggtenner som den sannsynligvis har brukt til å fange fisk og andre dyr, forteller Marzola.

• Les også: Hvordan ville verden vært uten mennesker?

Et subtropisk paradis

Paleontolog Jesper Milàn, som ikke har vært en del av den nye studien, er ikke i tvil om at det er snakk om en ny art av fortidspadder.

– De har målt kraniet og sett at den skiller seg nok fra de typiske cyclotosaurene. Det stemmer også godt med at den er funnet på Grønland, så geografisk sett er den langt unna fra de andre man har funnet, sier Jesper Milàn, som er museumsinspektør ved GeoMuseum Faxe.

Han har selv vært med på ekspedisjoner til dette området. Kjempepadden levde for 228–200 millioner år siden.

– Den gangen var hele området på Jameson Land en elveslette som munnet ut til noen store sjøer. Det myldret av liv i sjøene og elvene, og på land var det både planteetende dinosaurer og rovdinosaurer. Det var virkelig et subtropisk paradis, forteller Milàn.

– Det kan være litt vanskelig å forestille seg når man står oppe i de golde fjellene på Grønland, men vi finner store mengder av fossiler der.

• Les også: Fikk tohodet nise i garnet

Funnet sammen med flygeøgle

Fossilet fra kjempepadden er et kranium som dukket opp allerede i 1989. Den gangen var Lars Clemmensen på jakt etter dinosaurfossiler sammen med amerikanske forskere. Ved den såkalte Fleming Fjord Formation ved Jameson Land dukket paddekraniet opp.

– Faktisk ble denne kjempepadden funnet sammen med en masse mindre padder og en ørliten flygeøgle. Vi mener at stedet sannsynligvis er en uttørket innsjø. Det gir mening at alle dyrene flokkes om det siste vannhullet, hvis det har vært en periode med tørke. Vi tror at det er derfor vi finner så mange fossiler der, forklarer Lars Clemmensen. Han legger til at studier av jordlagene der fossilene er funnet, tyder på at Jameson Land hadde perioder på flere måneder med tørke.

Kjempepaddens kranium ble første gang beskrevet i en studie fra 1994, men flere tiår senere ble forskerne enige om at kraniet burde studeres nøyere.

– Første gang ble det bare beskrevet som enda et funn av de cyclotosaurer man allerede kjente. Men nå har vi hatt muligheter for å studere de anatomiske detaljene av kraniet nøyere, og det viser at det er snakk om en ny art. Det er et veldig godt bevart kranium, sier Clemmensen.

• Les også: Romantisk blekksprut-drama filmet for første gang

Bodde på et superkontinent

På den tiden da kjempepadden var i live, hang alle kontinentene på jorden sammen i et stort superkontinent, Pangea.

Grønland lå mye lenger mot sør og var klemt inne mellom de nordamerikanske og europeiske kontinentene.

Forskerne bak den nye studien mener at funnet gir oss kunnskap om hvordan ulike arter vandret rundt og fordelte seg over superkontinentet.

– Ut fra denne nye oppdagelsen kan vi nå slå fast at paddene i området var nærmere beslektet med europeiske en nordamerikanske arter. Dette er særlig interessant fordi Grønland på denne tiden lå like ved Nord-Amerika. Vi ser et lignende mønster blant andre dyregrupper, som de krokodillelignende phytosaurene, pterosaurer og dinosaurer, forklarer Marco Marzola i en pressemelding fra Københavns Universitet.

– Vi mener at dette viser at det var klimaet, snarere enn den geografiske avstanden, som spilte en nøkkelrolle i fordelingen av livet på jorden, legger han til.

• Les også: Dyr blir til dverger og kjemper på øyer

Flere funn på vei

Jesper Milàn er enig.

Han påpeker at de siste årenes utgravinger har ført til en rekke nye funn av fortidsdyr på Grønland, som kan være med på å gi et mer bedre innblikk i livet på superkontinentet Pangea.

Bare noen få av funnene fra Øst-Grønland er beskrevet vitenskapelig, så fremtiden vil vise om funnene er arter som ikke allerede er kjent.

– Alle de funnene vi gjør ved Jameson Land, viser at det er et helt unikt sted med enorme muligheter, avslutter Jesper Milàn.

Referanse:

Marco Marzola m.fl: «Cyclotosaurus naraserluki, sp. november, a new Late Triassic cyclotosaurid (Amphibia, Temnospondyli) from the Fleming Fjord Formation of the Jameson Land Basin (East Greenland)», Journal of Vertebrate Paleontology, 2017, doi: http://dx.doi.org/10.1080/02724. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.