Hvis det ikke fantes mennesker på jorden, ville det være mange flere store dyr på planeten. For eksempel ville det være elefanter i Danmark.

Hvordan ville verden vært uten mennesker?

Spør en forsker:

En leser vil gjerne vite om verden ville sett veldig annerledes ut hvis det ikke fantes mennesker på jorden. Vi finner svaret hos to forskere.

17.6 2017 04:00

En av våre lesere synes det er trist at mennesker har så negativ innvirkning på jorden.

Vi står for overbefolkning, forurensning, utnyttelse av ressurser og ødeleggelse av natur.

Derfor tenker leseren ofte på hvordan verden ville se ut hvis vi ikke fantes. I en e-post skriver han:

«Jeg funderer ofte over hvordan verden egentlig ville se ut uten mennesker. Hvordan ville det være å lande på jorden i et romskip hvis vi aldri hadde eksistert?»

Vi har spurt Martin Stendel, klimaforsker ved Danmarks Meteorologiske Institut, om hvordan mennesker har påvirket jordens atmosfære og klima.

I tillegg har vi snakket med Jens-Christian Svenning, som er VILLUM Investigator og professor ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Svenning leder blant annet Carlsberg-fondets Semper Ardens forskningsprosjekt vedrørende de store dyreartenes betydning for naturen og samspillet med mennesker.

Mennesker har innflytelse på tre områder

Når det gjelder dyre- og planteliv, ville verden sett veldig annerledes ut, forteller Svenning.

Mennesker har hatt stor innflytelse på særlig tre områder.

  • For det første ville det vært mange flere arter og mye større tetthet av store dyr.
  • For det andre ville mange landskaper ha mye flere større trær.
  • Og så ville det være mye mer våtmark.

Kloden ville være en grad kaldere

Først tar vi en kikk på klimaet.

Industrialiseringen, som startet for omkring 150 år siden, har gjort kloden om lag en grad varmere, forteller Martin Stendel.

Årsakene er store utslipp av CO2 i atmosfæren. Innholdet av CO2 er nå oppe i nesten 410 ppm (parts per million), mens det omkring 280 før industrialiseringen – en økning på 50 prosent.

– Det er selvfølgelig veldig vanskelig å si hvordan jorden ville ha sett ut uten oss, for vi har jo ikke noe å sammenligne med. Men omkring én grads forskjell er veldig realistisk, forteller Stendel.

Forskjellene er enda større noen steder.

– Klimaendringene er større over land og nær polene. Tørre områder har blitt tørrere, våte områder har blitt våtere, og det er mer regn i forhold til snø enn tidligere. Kraftige nedbørshendelser blir enda kraftigere, forklarer Stendel.

Havet ville være en halv meter lavere

Det ville også ha vært mer is ved polene uten oss.

De globale klimaendringene gjør at isen smelter. Samtidig ville verdenshavene være omkring en halv meter lavere.

Temperaturstigningen får vannet til å utvide seg, og da stiger havnivået.

Effekten av smeltende is på Grønland og Antarktis bidrar også, men er ikke like viktig.

Kan ha endret på naturkrefter

Ifølge Martin Stendel kan mennesket ha endret mer på jorden enn helt fundamentale naturkrefter, som likevel fortsetter å virke.

Noen av disse kalles Milankovic-sykluser og de bidrar til å avgjøre om jorden går inn i en istid eller ikke.

Syklusene beskriver endringer i jordens aksehelning (41 000 års syklus), «slingring» av rotasjonsaksen (syklus mellom 19 000 og 24 000 år), jordbanens form (100 000 års syklus) og den samlede effekt på solens stråling.

Faller disse ekstremene sammen, kan det utløse en istid.

Det kan skje når både aksens helning og jordens avstand til solen er så store at isen på polene ikke smelter om sommeren og fortsetter å bygge seg opp til en stor ismasse som beveger seg mot lavere breddegrader.

Det har skjedd flere ganger i jordens historie, med om lag 100 000 års mellomrom.

Kan bli slutt på istider

Istider kan imidlertid høre til fortiden, siden mennesker kan ha satt effekten av Milankovic-syklusene ut av spill.

– Det er selvfølgelig ikke en endring vi ser på kort sikt. Siden en typisk istid varer 100 000 år og en typisk varmetid 10 000 til 20 000 år, kunne vi derfor forestille seg at hvis mennesker ikke eksisterte, ville bevege oss inn i enda en istid i løpet av noen titusener av år, sier Stendel.


I en verden uten mennesker ville det være mer is. (Foto: Ayamik / Shutterstock / NTB scanpix)

Vann overalt

Tilbake til naturen. Vi kan forestille oss at leserens romskip lander utenfor Roskilde, i en verden der det aldri har levd mennesker. Hva ser han?

Ifølge Jens-Christian Svenning er det gode sjanse for at det er vått på bakken.

Et av de største inngrepene fra mennesket side har vært drenering.

Vi har drenert jorden, bygget demninger, dirigert elver, jevnet ut myrer og så videre for å gjør om våtområder til dyrket mark.

– Danmark er gjennomdrenert. Vi har faktisk også drenert skogene. Derfor vil det vært mye våtere i en verden uten mennesker. En stor del av Danmark vil være sump, og det vil være elver som slynger seg gjennom landskapet og skaper oversvømmelser når det regner, sier Jens-Christian Svenning.

Danmark dekket av vill skog og savanne

Landskapet vil være om lag det samme, men det vil være dekket av skog. Og trærne vil være store.

Store deler av Danmark er dekket av vill skog.

I dag er bare noen få prosent av det opprinnelige landskapet tilbake.

Men i en verden uten mennesker er skogen noen steder høy og mørk, mens den andre steder er tett og fylt med buskas som fyller opp hele underskogen med en ugjennomtrengelig, grønn mur. Det finnes også åpne sletter.

Store trær

Mange trær er mye større enn det vi ser i dag.

Enorme eike- og lindetrær strekker seg mot himmelen.

Vi mennesker feller nemlig tærne ganske raskt når de blir store nok til å egne seg som bygningsmateriale.

– De store trærne har vært borte så lenge at vi helt har glemt at de kunne bli så store. Trær som ble brukt til å bygge vikingkirker var mye større enn de vi ser i Skandinavia i dag, forklarer Jens-Christian Svenning.

Løver på den danske savannen

Det finnes også andre overraskelser blant eiketrærne.

For mennesker har utryddet mange dyr som egentlig hører til i Danmark.

Her gresser elefanter, kronhjort, urokse og neshorn, mens bison og villhest løper rundt på savannen.

I grenene ligger leoparder på lur, mens løver og ulver slåss om et bytte.

Bjørner og gauper lurer i mørket i skogbrynet.

– Det ville være mange flere store dyr. Danmark ville hatt en fauna som svarer til Yellowstone eller noen av de store afrikanske nasjonalparkene, forteller Svenning.

Store dyr over alt

Og dyrene finnes i stort antall.

Jens-Christian Svenning har vært med på å beregne antallet store dyr før mennesker ødela alt sammen.

Han og kollegaene så på fossiler av biller som levde av avføring fra store planteetere.

I den siste mellomistiden, for omkring 120 000 år siden, var det mange steder til minst 2,5 store planteetere per hektar (100 ganger 100 meter).

– Det er veldig mange dyr, som vil ha stor effekt på vegetasjonen. Det gjelder spesielt ved vann, slik vi ser ved elver og sjøer på den afrikanske savannen, sier Svenning.

Luften ville sverme av enorme insekter


Det ville være flere og større insekter i verden. (Foto: Ondrej Prosicky / Shutterstock / NTB scanpix)

Men det er også mange mindre dyr.

Det er massevis av insekter, og noen er temmelig store.

Mennesker har nemlig hatt en svært negativ innvirkning på antallet insekter på jorden, spesielt de store insektene. Mange har faktisk forsvunnet de siste tiårene.

Det har skjedd fordi vi bruker store mengder gift for å beskytte matplantene våre, og fordi vi har fjernet de naturlige levestedene for mange insekter.

For eksempel lever mange insekter av åtsler eller i trær som råtner, og det finnes det ikke mye igjen av.

– Det har vært et enormt fall i antallet insekter. Vi snakker om frontrute-fenomenet. På 1970-tallet ble frontruta ofte smurt til at insekter etter en biltur. Slik er det ikke lenger, for insektene har forsvunnet. Spesielt de store insektene, som sommerfugler og biller, er hardt rammet, sier Svenning.

Havene er fulle av fisk og hvaler

Før mennesket for alvor tok over, for noen tusen år siden, var det ifølge Svenning helt andre forhold i havet.

Havene bugnet av fisk, og store pattedyr som seler, spekkhoggere og hvaler boltret seg i vannet.

Det var enorme mengder sjøfugler.

Blant annet pelikaner, skarver (Nordens pingvin) og massevis av geirfugl.

– Det ville være en overflod av liv i havet som vi slett ikke kan forestille oss. På mine tippoldefedres tid i Skjern-området stilte arbeidskarer krav om å ikke ha laks mer enn tre ganger i uken, så mye overflod var der. Det er den naturlige tilstanden for liv i havet, ikke det vi har i dag, forteller Svenning.

Enorme dyr ville regjere verden

En menneskefri verden ville altså sett ganske annerledes ut.

Kontinenter som Australia, Sør-Amerika og Nord-Amerika, som ikke har mange arter av store ville dyr i dag, vrimler av et mangfold av kjempedyr.

Australia har kjempekenguruer, kjempevombater, kjempeskilpadder, kjempevaraner og enorme fugler.

– I Australia ville de mange flere store dyrene spise en helt annen vegetasjon. I dag er landet herjet av store branner på grunn av den tørre vegetasjonen. Men hvis de store dyrene levde, ville de hindre dette ved å beite på vegetasjonen. Derfor ville landskapet der sett veldig annerledes ut, forklarer Svenning.

Det samme gjelder i Sør- og Nord-Amerika, som blant annet ville vært hjemsted for store mengder av hester, kameler, bisoner og navlesvin samt millioner av kjempedovendyr, som kunne bli på størrelse med en elefant.

Det finnes også elefanter i dette menneskefrie Amerika, og i Amazonas er det massevis av store aper som ull- og edderkoppaper som i dag er utryddet mange steder.

Øyer ville være mer unike

Det siste stedet, hvor Søren vil se en markant forskjell, er på øyene.

Mennesker har hatt en stor innvirkning på dyrelivet på verdens øyer fordi vi har fraktet dyr mellom øyene.

Det vil si at øyenes dyreliv var mye mer unikt. Uten mennesker ville isolerte øyer som Mallorca ligne mer på Galápagos.

– På øyer oppstår det ofte store versjoner av små dyr og små versjoner av store dyr. Det fører for eksempel til dvergelefanter og kjempeskilpadder. Det ville også finnes mange fugler som ikke kunne fly, og øyene ville ha sine helt spesielle dyreliv, forteller Svenning.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.