På øya Flores i Indonesia var Floresmennesket en dverg på 25 kilo. Elefanten de har felt på denne illustrasjonen er en dverg-stegodon, en nå utdødd skapning som ligner på en dvergelefant. Men Flores-kjemperotten, som de også jaktet på og spiste, gikk motsatt vei. Den kan bli mer enn dobbelt så stor som en vanlig brunrotte og trives fortsatt på øya.

Dyr blir til dverger og kjemper på øyer

Elefantene som svømte i land på Kypros og Kreta, ble til dverger. Rotter som har svømt i land på andre øyer, er blitt til kjemper. Hva skjer med dyr på en øy?

14.5 2017 04:00

Det kalles øykjempevekst og øydvergvekst.

Om du synes evolusjon hos dyr er spennende, pirrer nok dette nysgjerrigheten din. Ekstra spennende er det at forskere fortsatt strever med å forklare hva som skjer med dyr når de kommer til en øy.

Reinsdyrene på Svalbard er blitt til mindre dyr enn slektningene på det norske fastlandet.

Hjorten som holder til på en av Kanaløyene utenfor Frankrike krympet enda mye mer. På øyer utenfor kysten av California finnes det rever som nå bare veier en kilo.

På andre øyer er dyr blitt mye større.

Gigant Fiji-billen på øya Viti Levu i Stillehavet kan bli 15 centimeter lang. Det er kjempedigert til insekt å være. Elefantskilpadden på Galapagosøyene er blitt 400 kilo tung. Firfisla komodovaran kan bli tre meter og 160 kilo tung.

Øya Flores i Indonesia

Flores i Indonesia er naturens eget utstillingsrom for å vise fram øykjempevekst og øydvergvekst.

Floresmennesket (Homo floresiensis) var her en skapning som bare raget en drøy meter over havet og veide 25 kilo. Hun og han levde sammen med den bitte lille Flores-dvergelefanten. Floresmenneskene hadde også selskap av Flores-gigantrotta. Den er fortsatt på øya.

På Vrangeløya nord for Sibir, ikke veldig langt fra Nordpolen, døde den aller siste mammuten ut for bare 3600 år siden. Der hadde den blitt til en småtass sammenlignet med de andre mammutene som forsvant nesten ti tusen år tidligere.

På den greske øya Kreta i Middelhavet krympet mammutene også til dyr som strakte seg så vidt en meter over bakken.

Skjelettene etter fire ulike dvergelefanter fra øyer, og to av slektningene deres på fastlandet. Disse elefantskjelettene står i ulike museer og bildet er satt sammen av forskerne bak artikkelen i Journal of Biogeography som du ser referanse til nederst i artikkelen.

Dvergelefantene i Middelhavet

Elefanter er gode til å svømme. En rekke ganger i historien må to eller flere elefanter ha svømt ut til øyer.

I Middelhavet ble elefanter til dverger både på Sicilia, Sardinia, Malta, Kypros og Kreta. Det samme gjorde de på flere små greske øyer. Og på øyer i Indonesia.

Kypros-dvergelefanten veide til slutt bare 200 kilo, eller 2 prosent av vekten til sin opptil 10 000 kilo tunge slektning på fastlandet. Like liten ble Sicilia-dvergelefanten.

Den digre dodoen som levde på øya Madagaskar utenfor Afrika er kanskje det mest kjente eksemplet på øykjempevekst blant fugler. Dodoen kunne ikke fly og ble utryddet en gang mellom 1650 og 1700. Denne står utstilt i museet til Universitetet i Oxford. (Foto: Ballista/CC BY-SA 3.0)

I en forskningsartikkel fra 2016 om elefanter som har krympet, forteller Alexandra A. E. van der Geer fra Universitetet i Leiden, Nederland, om en undersøkelse hun og kolleger gjorde av 22 elefantbestander som ble isolert på 17 ulike øyer.

I samtlige unntatt ett tilfelle utviklet disse elefantene seg til dvergelefanter.

Denne studien gir sterk støtte til teorien om at store dyr faktisk kan bli små på øyer, noe forskere må være helt sikre på før de kan slå fast at det er slik. Jo mindre øyene var, desto mindre ble elefantene. Dette var også noe der Geer og kollegene hennes fant, uten at denne sammenhengen var spesielt sterk. Forskerne fant ikke at elefantene ble mindre dersom øyene lå mer isolert enn andre øyer med små elefanter. 

Hare-tommelregelen

– Både øydvergvekst og øykjempevekst har å gjøre med hvor stor det lønner seg for et dyr å være, forklarer Petter Bøckman, universitetslektor på Naturhistorisk museum i Oslo.

– På øyer er det ofte andre økologiske forhold for dyra enn det er på fastlandet.

– Vanligvis er det mindre mat og da lønner det seg å være liten. Typisk blir store planteetende dyr som elefanter, dyr med et voldsomt behov for mat, til smådyr på øyer.

Bøckman forteller at for pattedyr som bor på øyer finnes det en tommelregel, kalt hare-regelen: Er pattedyret mindre enn en hare, så utvikler det seg til å bli større. Er pattedyret større enn en hare, så utvikler det seg til å bli mindre.

Størrelsen på en hare later altså til å være noe nær det optimale for pattedyr på øyer. Det kan forklare hvorfor elefanter blir til dverger og rotter blir til større dyr.

– Men nøyaktig hvorfor øyer gjør dyr små eller store, vet vi ikke med sikkerhet, sier Bøckman

Elefantskillpadder lever på Seychellene i Det indiske hav og på Galapagosøyene i Stillehavet. Den største veide 417 kilo. (Foto: Childzy/CC BY-SA 3.0)

Dette vet forskerne

«Utryddet» gigant overlevde i 80 år på en søyle

 


Balls Pyramide. (Foto: Fanny Schertzer/GFDL)

Balls Pyramide kalles en 560 meter høy søyle som står helt alene ute i Stillehavet. 

Øya har i mange år gjemt på en hemmelighet. Under en liten busk oppdaget nemlig to klatrende forskere for noen år siden noe helt spesielt. 

Det gigantiske spøkelsesinsektet Dryococelus australis ble sist sett noe annet sted i verden for 80 år siden.

Det 12 centimeter lange dyret som en gang i tiden ble kalt «tre-hummere», kan ikke fly. Dermed ble det en smal sak for rotter som fulgte med skip til andre øyer å utrydde denne delikatessen.

Men til Balls Pyramide kom aldri rottene. Her fant forskerne 24 dyr som har overlevd. Alle lå under den lille busken.

Du kan lese mer om denne fantastiske historien i en artikkel hos NPR

Spøkelsesdyret Dryococelus australis. (Foto: Granitethighs/CC BY-SA 3.0)

 

Selv om forskere har et stykke igjen til å slå fast med sikkerhet hva som er årsaken til øydvergvekst og øykjempevekst, så finnes det mange forslag.

Er du liten, så behøver du mindre mat. Det virker nokså opplagt at det var dette som førte til at elefantene i Middelhavet krympet kraftig.

Men var Floresmennesket på øya Flores et resultat av den samme evolusjonære prosessen? Det er høyst usikkert. Like usikkert er det om den tre meter lange firfisla komodovaranen (som det meterhøye Floresmennesket levde sammen med!) er et resultat av kjempevekst. Kanskje er den bare en etterlevning av gigantdyrene som en gang fantes i Australia.

En fordel med å være et lite dyr, er at du lettere slipper unna andre dyr som jakter på deg. På øyer mangler ofte predatorene som jager smådyr. Da er det ikke lenger noen fordel å rusle rundt som liten, du kan heller bli stor. 

Tenerife-gigantrotta på en av Kanariøyene var uten fiender, helt til urbefolkningen guanchene en dag kom til øya med katter. Da ble den utryddet.

En ung biolog i 1960

Den mest innflytelsesrike teorien om øydvergvekst og øykjempevekst ble lansert av den unge biologen J. Bristol Foster i en svært kort forskningsartikkel han publiserte i 1960.

Øy-regelen som Foster lanserte gikk i korthet ut på at små dyr, pattedyr og altetende dyr tenderer til å bli store på øyer. Store dyr og kjøttetende dyr tenderer mot å bli små. 

Senere forskere har påpekt at det er mer komplisert enn dette.

Men mønsteret de ser er likevel at dyr som blir små, gjør det fordi klarer seg med mindre mat.

Dyr som blir storvokste på en øy, gjør det fordi de uforstyrret kan jafse i seg byttedyr.

Det koster å bli stor

Øykjempevekst har sin pris.

For eksempel kan ikke en liten fugl bli til en diger fugl, uten at den mister evnen til å fly. Om en fugl passerer en viss størrelse, klarer den ikke lenger å få med rompa opp i lufta.

Da må den rusle rundt på bakken, som den nå utdødde dodoen.

Å bli en gigant er på mange måter en luksus i dyreverdenen. Det er kanskje derfor at gigantene noen ganger har sine egne private øyer.

Skjer forbausende raskt

Noe annet forskere som har studert øydvergvekst og øykjempevekst er blitt klar over de siste årene, er hvor forbausende raskt evolusjonen kan endre et dyr.

Bare 6000 år etter at hjortene ble isolert på kanaløya Jersey utenfor Frankrike, hadde de krympet til en sjettedel av størrelsen de har på det europeiske kontinentet.

De siste mammutene som levde på Vrangeløya, brukte bare 5000 år på å krympe fra seks tonn til to tonn. Generelt later det til at dyr endres raskere genetisk på øyer enn på fastlandet.

 

Referanser:

J. Bristol Foster: «Evolution of Mammals on Islands», Nature, 1964

A.M. Lister: «Rapid dwarfing of red deer on Jersey in the Last Interglacial», Nature, 1989.

Alexandra A. E. van der Geer og kolleger: «The effect of area and isolation on insular dwarf proboscideans», Journal of Biogeography, 2016. Artikkelen.

Peter Tyson: «Gigantism & Dwarfism on Islands», NOVA, 2011. Artikkelen

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.