Forskere fra Norsk institutt for naturforskning ønsker å høre fra deg som har observert trafikkdrept rev i Oslo. Innenfor Ring 3 for å være helt presis.

Årsaken er at forskerne for tiden undersøker omfanget miljøgifter i norske byer.

– Som et ledd i dette prosjektet samler vi inn prøver fra rødrever som har levd sitt liv i Oslo sentrum, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA.

Flere byrever enn du tror

Rev i byen, sier du kanskje. Men reven er en tilpasningsdyktig skapning, som du like gjerne kan treffe i New York som på Dovrefjell. 

Hvor mange rødrever som lever sitt liv innenfor Oslos bykjerne har ikke forskerne gode tall på, men sannsynligvis er det langt flere enn man skulle tro. Få rovdyr er så tilpasningsdyktige som den allestedsnærværende rødreven. Med unntak av Island har rødreven erobret det meste av Europa, for ikke å si kloden. 

Rødreven er nemlig en utpreget generalist, eller alteter, som spiser det den kommer over. Fra mus og rotter, egg og fugler, frosk, insekter og slakteavfall etter hjorteviltjakta til nedfallsfrukt, korn og søppel osv.

Oslo-reven er giftigere enn bygdereven

– Byrever livnærer seg sannsynligvis av et bredere spekter av byttedyr enn rødrever i skogen. I tillegg spiser de trolig mer matrester fra søppel og avfall. Ved å analysere organer fra slike rever kan vi få verdifull informasjon om eventuelle opphopninger av miljøgifter i bymiljøet som kan ha konsekvenser også for oss mennesker, forklarer Eide.

Tidligere har forskerne undersøkt sju rever fra Oslo, og resultatene bekrefter hypotesen.

– Vi fant gjennomgående høyere konsentrasjon av miljøgifter og tungmetaller i rever som lever i Oslo sammenliknet med referanseområdene, forteller Eide.

For å undersøke om funnene er representative for Oslo trenger forskerne prøver fra flere rever. Videre innsamling vil også gi kunnskap om eventuelle endringer i nivå av miljøgifter over tid.

– Så langt i år har vi fått inn fire rever, men vi trenger minst ti. Utfordringen vår er at vi trenger skikkelige byrever, og det jaktes heldigvis lite rev inne i Oslo by. Derfor håper vi nå at publikum kan melde ifra dersom de observerer døde rever, sier Eide.

Fra meitemark til spurvehauk

Analysene er en del av et større prosjekt som måler nivåer og opphoping av miljøgifter i næringskjeder i urbane økosystemer, det vil si tett befolkede områder. Prosjektet ble startet opp i 2013, og målet er å opprette en permanent overvåking av miljøgifter i utvalgte arter i urbane og landlige miljøer i ulike områder i Norge.

Miljøgifter er kjemikalier som er generelt lite nedbrytbare i naturen, og som ofte hopes opp i næringskjedene. For å undersøke om mengden miljøgifter øker fra byttedyr til rovdyr tar forskerne prøver av hvert ledd i en næringskjede. Fra jord, via meitemark og gråtrost til spurvehauken og rødreven på toppen av næringskjeden.

– Dataene vi samler inn vil gi oss et grunnlag for å vurdere eventuell fare for helse og miljø, og identifisere behov for regulering av kjemikalier, opplyser Torgeir Nygård, prosjektansvarlig ved NINA.

Kommer du over en påkjørt rev kan du ta kontakt med Pål Martin Eid (tlf. 97483607) eller Lars Tore Ruud (tlf. 950 62 513) i Statens naturoppsyn, eller Tea Turtumøygard i Bymiljøetaten (952 75 952).  De vil sørge for at kadaveret blir tatt hånd om og sendt til NINAs laboratorium i Trondheim.

Referanse: 

Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway, Miljødirektoratet og NILU, årsrapport 2014, M-367|2015.

Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment. Miljødirektoratet og NILU, rapport M-261| 2014.