Forsker Frode Ødegaard er som en stolt far da når han ekstatisk forteller om øyeblikket da maurart nummer 60 ble oppdaget tidligere i år.

Det latinske navnet på mauren er Lasius bicornis, og den er bare funnet en gang tidligere i Norden – nærmere bestemt i et naturreservat i sørøstlige deler av Sverige for mer enn 60 år siden.

- Man skulle nesten tro det spøker på laben vår, og at det underjordiske har våknet til liv. Jeg tror nesten denne mauren må hete «tussemaur» på norsk, sier forskeren fra NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Ekstremt uvanlig

Grunnen til at Ødegaard mistenker at underjordiske har en finger med i spillet, er at Norges maur nummer 59 – huldremauren – ble oppdaget på samme lab i januar i år.

- I Norge har vi kartlagt maur i snart 150 år, og maur er en av insektgruppene som er best studert. Selv om det av og til oppdages nye arter i Norge, er det ekstremt uvanlig å finne nye nordiske maurarter hos oss.

Frode forklarer videre at mange maurarter i Norden ser ut til å ha små helt isolerte forekomster, og dette gjør dem svært vanskelig å finne.

- Tussemauren er i tillegg en maur som har tuene sine i morken ved og i stubber under bakkenivå - noe som ytterligere øker sjansen for at de lever en uoppdaget tilværelse.

Insektsfeller

Selv om maurene har blitt nøye studert i halvannet århundre, har det likevel blitt oppdaget hele åtte nye arter i Norge de siste fem årene. Dette har sammenheng med at man har oppdaget nye metoder for å registrere maur.

- Vi har lenge brukt såkalte teltfeller for å fange flygende insekter. Disse fellene fungerer ved at insektene krasjer inn i et nettingkledd telt, og deretter blir fanget opp i en flaske. Ganske nylig oppdaget vi at vi også kunne fange de svermende maurdronninger gjennom disse teltfellene.

Ødegaard forteller videre at vi nesten ikke vet om noen maurtuer som tilhører tussemauren, og derfor vet svært lite om hvordan disse maurene lever.

Dette har også sammenheng med at tussemauren er sjelden overalt i sitt utbredelsesområde – som strekker seg fra Frankrike til Kaukasus.

- Arten er likevel lett å kjenne fra de andre gule jordmaurene gjennom at petiolen – platen mellom bryst og bakkropp – er smal og har en dyp kløft i overkant. Behåringen på bakkroppen er begrenset til noen lange hår i bakkant på hvert ledd. I tillegg er denne arten mindre enn sine andre jordmaurslektninger, forteller Ødegaard. 

Funnet i Telemark

Funnet av mauren ble gjort i et sandtak i Eidanger i Telemark i mai 2012, i forbindelse med kartlegging av insekter for Artsdatabankens Artsprosjekt. Dette er en del av satsningen ACUNOR, som har til hensikt å øke kunnskapen om veps, bier og maur i Norge. Prøvene ble først bearbeidet i 2014 – og det var derfor mauren ikke ble registret før i vår, forklarer Frode Ødegaard.

- Dette er ganske enkelt et fantastisk funn som nok en gang viser at målrettet kartlegging av biologisk mangfold gir resultater!