I mange år har det vært to skoler innen biogeografi.

Den ene sverger til at mikrober ikke blir geografisk isolert, og at de samme slektene og artene kan finnes overalt på kloden – fordi de små organismene spres lett og finnes i svært store antall.

Det betyr at vi deler mikrober med Australia. Everything is everywhere, kalles teorien.

Den andre skolen mener derimot at mikrobene også har sine kenguruer.

Kenguruen er geografisk isolert til Australia, og forskerne mener at det eksisterer mikroskopiske organismer som bare finnes bestemte steder.

– Vi hørte et foredrag om Everything is everywhere-teorien. Men den teorien trodde ikke min ph.d.-student Søren Faurby på, forteller førsteamanuensis Peter Funch fra Biologisk Institut ved Aarhus universitet.

Derfor bestemte de to å gjennomføre en analyse av de eksisterende undersøkelsene av forekomsten av mikrober.

På den bakgrunnen kan de nå konkludere med at Faurby hadde rett. Alle mikroskopiske organismer er ikke overalt.

Slektskap må karakteriseres

– Hvis man har to såkalte søstergrupper, altså mikrober som ikke er helt like, men likevel har felles avstamming, taler det for at gruppene har vært geografisk isolert, og derfor har utviklet seg forskjellig. Og den geografiske isolasjonen taler mot Everything is everywhere-teorien, forklarer Funch.

Å karakterisere slektskap mellom mikroskopiske organismer er en vanskelig oppgave, og derfor er kvaliteten av karakteriseringen svært viktig.

– Med dna-analyser kan man stille opp gode hypoteser om slektskap, mens det nesten er umulig ut fra dyrenes utseende, forklarer Funch.

– Hos store dyr kan man undersøke om det er egenskaper ved kroppen som hindrer dem i å parre seg. Men på små dyr er nesten umulig å se de subtile forskjellene som kan hindre dem i å pare seg. Det er mulig, men tar kanskje 5-7 år per art, sier han.

Alt er ikke overalt

Etter å ha valgt ut en rekke undersøkelser underkastet Faurby og Funch søstergruppene  en avansert, statistisk analyse.

Målet var å finne ut om de kunne finnes på tvers av noen geografiske barrierer – for eksempel hav. Og det kan de, viser resultatene, som blir publisert i tidsskriftet Global Ecology and Biogeography.

– Kan man finne søstergrupper som antagelig er oppstått ved geografisk isolasjon, støtter det at Everything is everywhere-teorien er feil, sier Funch.

Hold øye med invasive mikrober

Når mikrobene ikke er like over hele verden, kan det legge til en helt ny dimensjon til diskusjonen om fremmede, invaderende arter.

– Biologer er svært bevisste på at vi må ha kontroll med invaderende arter, men bare når det er snakk om dyr og planter vi kan se. Akkurat nå sprer skip organismer som har vært unike for et annet område. Det kan skape store endringer i verdens økosystemer, forteller Funch.

– Disse mikroskopiske organismene er forutsetningen for mange av de større plantene og dyrene vi kan se. Derfor bør vi være oppmerksomme på hva som skjer i det små hvis vi vil bevare mangfold og liv, sier han.

Størrelsen betyr likevel noe

Funch og Faurbys undersøkelse er det første av sitt slag, og forskerne ser selv undersøkelsen som et utmerket bidrag til diskusjonen mellom de to fløyene i synet på mikrobene og deres geografiske utbredelse.

Selv om Funch og Faurby konkluderer at alt ikke er overalt, konkluderer de også med at mikrobers størrelse har en betydning. Jo mindre en organisme er, jo større er sannsynligheten for å finne den overalt.

– Det er slett ikke underlig at de minste dyrene finnes flest steder, for jo mindre man er, desto lettere spres man. Dessuten har små organismer typisk svært store populasjoner, og det gir en bedre sjanse for at en bestemt genetisk type spres, forklarer han.

– Men det er fremdeles noe helt annet enn å si at alt kan finnes overalt hvis det er lite, understreker Funch.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser

Artikkel fra Science med forklaring på Everything is Everywhere-teorien

Peter Funchs profil

Søren Faurbys profil