Det er ikke blåhvalen eller fiskestimene som fyller havene. Ny forskning viser at mellom 50 og 90 prosent av all biomasse i havene består av mikroorganismer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En del av en mikrobematte fra California. Her ser vi lagene med mikrobesamfunn. (Foto: J. D. Patterson/Census of Marine Life)
Mikroorganismer er så små at de bare kan sees i et mikroskop. Men samler de seg, kan de skape gigantiske levende flekker.
En slik har man funnet utenfor Sør-Amerikas stillehavskyst. Forskerne anslår at den er på størrelse med Hellas, skriver Scientific American.
Funnet ble gjort som en del av det mer enn ti år lange, globale prosjektet Census of Marine Life, som skal kartlegge livet i verdenshavene.
Mikrober må telles i milliarder
Den store svermen av små alger, bakterier og annet smått ligger som et lag bortover havbunnen, og derfor har man populærvitenskapelig kalt den for en mikrobematte.
Like overraskende var det at forskerne oppdaget at mikroorganismene er mange flere enn først antatt.
En liter sjøvann, mente man tidligere, kunne høyst inneholde omkring 100 000 organismer, men nå har forskerne ved hjelp av dna-sekvensering satt det tallet helt opp til en milliard.
– Dyphavene er absolutt ikke livsforlatte ørkener. Økosystemet er like sprudlende her som i tropiske regnskoger og korallrev, sier Pedro Martinez Arbizu fra det tyske Centre for Marine Biodiversity Research i en pressemelding.
Mikrobene er livsnødvendige
Mikroorganismene er riktignok små, men man skal ikke gjøre narr av størrelsen deres. De står for eksempel for 95 prosent av all respirasjon i havene, ved å bryte ned CO2 til karbon og oksygen.
Et bakteriesamfunn som vokser på et sandkorn. Dette er sand som ble samlet inn på ei strand i Boston i USA, og bildet er tatt med et elektronmikroskop. (Foto: adonofrio (Flickr) / CC BY 2.0)
Man vet imidlertid fortsatt ikke hvordan mikrobene reagerer på endringer i temperatur og oksygennivå i verdenshavene som følge av klimaforandringene.
