Kampen vil bare fortsette, med mindre forskere kommer til et gjennombrudd, og klarer å utvikle en ny generasjon med trippel-effekt-antibiotika, ifølge den vitenskapelige artikkelen Coevolution: Mankind and Microbes.

Bakterier svermer på og rundt oss til daglig, uten at de fleste med et oppegående immunforsvar tar telling.

Et voksent menneske med gjennomsnittlig god helse er vert for rundt 100 000 000 000 000 mikroorganismer, altså hundre tusen milliarder.

Ble kalt mirakelmedisiner

Mikrobiologen Alexander Fleming oppdaget penicillinet i 1928. I tiårene som fulgte etter 2. verdenskrig, ble dusinvis av antibiotika utviklet.

Man var på et tidlig tidspunkt klar over at bakterier kunne utvikle motstandskraft mot antibiotika, men det hindret ikke bruken i å bli svært omfangsrik.

- De ble kalt mirakelmedisiner da de kom. Dessverre hadde antibiotika også en bakside. De var (…) så effektive at vi ble uforsiktige med hensyn til bruken. Dette har forårsaket store deler av resistens-femonenent vi har i dag.

Det sier professor Lester A. Mitscher i medisinsk kjemi til University of Kansas, USA sin nettside.

Trippel-effekt

I 28. mars-utgaven av tidsskriftet Journal of Natural Products tar Mitscher til orde for at mer kraftfull antibiotika vil være nødvending for at menneskene skal kunne håndtere skumle mikrober i framtida.

Mitscher mener at legemiddelindustrien må utvikle medisiner som ikke bare dreper mikrobene, men som hemmer evnen deres til å mutere.

Så bør man også legge til immunstimulanter som sikrer at kroppens eget immunforsvar kan bekjempe en infeksjon, ifølge artikkelen.

Men dessverre; på grunn av økonomiske faktorer, kan det ta lang tid før slike ”trippelbehandlende” antibiotika kommer på markedet, opplyser professoren videre.

Han mener at løsningen delvis også vil være å begrense antibiotikabruken innen idustri og landbruk - og dessuten til medisinske formål.

- Må gripes grundigere an

Mens nyhetsmeldinger om tilfeller av multiresistente gule stafylokokker (MRSA) stadig  tikker inn, er selve resistensen i ferd med å bli et folkehelseproblem.

- Resistens som har hatt sin begynnelse på sykehus, har deretter spredt seg raskt ut i allmennheten, sier Mitscher, uten å tegne opp noen dommedagsprofeti:

- Dette betyr ikke at vi alle skal dø en smertefull død i nær fremtid. Men resistensfenomenet er så viktig at det må gripes an grundigere enn vi tidligere har gjort, mener professoren.

Utvikler seg raskt

Fordi mikrooranismer både reproduserer og utvikler seg raskt, er problemene med motstandsdyktige mikrober økende.

- Bakterier som overlever det første stormangrepet fra antibiotikaen, blir stadig oftere resistente mot den.

- De av bakteriene som overlever, formerer seg raskt, og de blir mindre sårbare. Det kan bety at behandling av sykdom tar lengre tid, dosene må økes, eller så forblir bakteriene helt upåvirket av antibiotikumet, sier professoren.

Referanse:

Lester A. Mitscher. Coevolution: Mankind and Microbes. Journal of Natural Products, 71 (3), 497–509, 2008. 10.1021/np078017j