Delfiner takler dykkersyke

Delfiner er godt rustet til å takle dykkerlivet, og de tåler konstant overmetning av nitrogen i kroppen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Delfiner lever i flokker på opptil 1000 dyr, og spiser blekksprut og fisk. (Foto: iStockphoto)
Delfiner lever i flokker på opptil 1000 dyr, og spiser blekksprut og fisk. (Foto: iStockphoto)

Mens dykkere må følge dykketabeller og ta rolig oppstigning for å unngå nitrogenbobler i blod og kroppsvev, fyker delfiner og andre sjøbaserte pattedyr fra overflaten til dypet og tilbake igjen – tilsynelatende uten problemer. Så hvordan gjør de det?

Dykkere med nitrogenproblemer

Problemet for luftpustere er at nesten fire femtedeler av lufta er nitrogen. Under dykk vil lufta presses sammen og konsentreres, så mer luft trengs for å fylle det samme lungevolumet – som betyr mer nitrogen i kroppsvevet.

Under retur til overflaten minsker trykket og får nitrogenet til å ekspandere, og hvis oppturen går for raskt er gassen fanget i kroppsvevet og danner potensielt dødelige bobler som kan føre til lammelser, hjerneskade og hjerteinfarkt.

Takler trykkproblemer med fysiologi og atferd

Dykkende pattedyr har taklet nitrogenproblemet gjennom en kombinasjon av fysiologi og atferd. Langsomme hjerteslag, minimalt med blodstrøm til ikke-kritiske organer og fleksibel lungestruktur er blant de fysiologiske knepene.

På atferdssiden kan delfiner motvirke dykkersyke ved å minske opphold i overflaten. En teori er at delfiner bruker grunne dykk mellom dypdykk som dekompresjon, for å forhindre nitrogenbobling.

Men nye funn, publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, tyder på at delfiner klarer seg fint med en kronisk overmetning av nitrogen i vevet. Så lenge normal dykkeaktivitet ikke blir avbrutt, forhindres nitrogenbobling i kroppen.

Undersøkte delfiner med ultralyd

Forskerne foretak ultralydsundersøkelser på 22 delfiner som strandet ved Cape Cod i USA i perioden 2008-2010. Alle delfinene hadde gassbobler i nyre-regionen. Fjorten av delfinene ble sluppet i sjøen igjen uten synlige skader. Hos delfinene som døde eller måtte avlives ble det funnet bobledannelse i nyrene og andre kroppsorganer.

I samme periode var totalt 19 delfiner involvert i fem andre tilfeller av strandinger, der de fleste ble rutinemessig undersøkt med ultralyd før man forsøkte tilbakeføring til sjøen.

Fire av ni delfiner som døde eller ble avlivet ble undersøkt både med ultralyd og røntgen, og begge undersøkelser viste gassfylte områder rundt nyrene. Vevsundersøkelser bekreftet gassansamling hos åtte av delfinene.

Tre delfiner som hadde druknet i fiskenett ble også laboratorieundersøkt med ultralyd, og viste seg å ha bobledannelse i fordøyelsessystemet.

Bobler fra dekompresjon

Analyser av de standete delfinene viste at bobledannelsen trolig var forårsaket av dekompresjon, og ikke av andre grunner som for eksempel gassproduserende bakterier. ”Strandingen på land uten mulighet for å dekomprimere kan være årsaken til våre ultralyds-observasjoner av bobler,” kommenterer forskerne.

- Gassen stammer trolig fra utgassing av overmettet blod og kroppsvev, konkluderer rapporten.

- Disse funnene stemmer overens med eksperimentelle og teoretiske målinger, som tyder på at sjøbaserte pattedyr kan leve med forhøyete nivåer av nitrogen i blod og kroppsvev, skriver de videre.

Referanse:

Dennison et.al: Bubbles in live-stranded dolphins (Proceedings of the Royal Society B, doi:10.1098/rspb.2011.1754)

Powered by Labrador CMS