Denne slimete bendelormen var én meter lang da den forlot ulvens tarmsystem.  (Foto: Rebecca K. Davidson Klaveness/HD-diagnostikk)
Denne slimete bendelormen var én meter lang da den forlot ulvens tarmsystem. (Foto: Rebecca K. Davidson Klaveness/HD-diagnostikk)

Fant én meter lang bendelorm i ulvebæsj

Nylig ble det gjort et uvanlig funn i en ulvebæsj som skulle til DNA-analyse. I skiten lå en bendelorm på hele én meter.

Published

– Bendelorm kan forekomme hos mange arter i norsk natur, men det er svært sjelden at vi observerer dem i selve skiten til de store rovdyrene. Vi har aldri før fått inn en skitprøve fra store rovdyr til DNA-analyse som har inneholdt bendelorm, sier Jonas Kindberg, som er leder i Rovdata.

Rovdata mottar og analyserer innsendte hår- og skitprøver på ulv for DNA, som er en viktig metode i overvåkingen av ulv i Skandinavia. 

Ikke uvanlig hos ulv

Ulveprøven med den slimete gjesten ble funnet i Hedmark av en privatperson i januar i år og levert inn til Høgskolen i Hedmark, som videresendte prøven til Rovdata. Bendelormen ble sendt til undersøkelser og artsbestemmelse.

– Prøvesvaret fortalte at dette var en bendelorm i slekten Taenia. Men siden hodet manglet, lot den seg ikke nærmere artsbestemme. Dette er en type bendelorm som ikke er uvanlig i tarmen hos ulv og andre rovdyr. Hos ulv i Skandinavia finner vi vanligvis typene Taenia hydatigena og Taenia krabbei, og ingen av dem gir sykdom hos mennesker, selv om T. hydatigena i enkelte tilfeller har gitt infeksjon, sier Bjørnar Ytrehus, veterinær i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bendelormen Taenia hydatigena kan bli hele fem meter lang. Dette er imidlertid kort i forhold til menneskets bendelorm, T. saginata, som kan bli hele 15 meter.

Viktig å melde fra

Selv om bendelormene ikke er farlige for mennesker, er det likevel viktig å melde fra om funn av parasitter i avføring fra ulv og andre dyr slik at de kan bli undersøkt nærmere.

– Da kan vi undersøke om det finnes spor etter bendelormen Echinococcus multilocularis (dvergbendelorm), som gir mye mer alvorlig sykdom hos mennesker. Denne varianten har vi foreløpig ikke i Norge, men den har forekommet i ekstremt sjeldne tilfeller hos rødrev i Sverige, forteller Ytrehus. Ormen er aldri blitt påvist hos skandinavisk ulv, verken i Norge eller Sverige.

Husk plastpose!

Rovdata oppfordrer alle som samler inn skitprøver etter de store rovdyrene i Norge for DNA-analyser om å ikke være i direkte kontakt med skiten.

– Bruk en plastpose for å plukke den opp og oppbevar den kaldt til du får levert den til den lokale rovviltkontakten i Statens naturoppsyn (SNO). Rovviltkontakten vil videresende prøven til Rovdata for DNA-undersøkelser, forklarer Kindberg.

Funnet i kjent ulverevir

Denne aktuelle prøven ble funnet i Kynnareviret, som er et kjent ulverevir i Hedmark. Ulven som bar på bendelormen, bærer navnet V569 og er trolig en ny ledertispe i Kynna.

– Tispa er registrert gjennom en lang rekke DNA-prøver det siste året, men uten spor etter bendelorm. Trolig har den båret på bendelormen uten å merke noe til den, avslutter Kindberg.