Delfiner er noen smartinger.

De erter på seg hvaler, hjelper mennesker med å fiske, og mødrene passer hverandres barn, ifølge denne saken på forskning.no.

Flere studier har også vist at delfiner lager en personlig og unik lyd som kjennetegn på hverandre og som de bruker i kommunikasjon med andre artsfrender.

Den unike plystringen kan sammenliknes med det vi mennesker gjør – nemlig å gi hverandre navn.

Nå foreslår forskere at de også snakker med småungene sine på samme måte som oss mennesker.

les også

Forskere tror delfiner har navn på hverandre

Da-da på delfin

Vi mennesker snakker babyspråk fordi vi ønsker å fange oppmerksomheten til ungene våre, ifølge Nunne Englund, som er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU.

– Vi skaper også en relasjon mellom oss og barnet, noe som er svært viktig for tilknytning og for det sosiale, sier Englund i denne saken på forskning.no.

Vi bruker lysere stemme, mer melodiøse fraser og med tydeligere artikulering når vi snakker til spedbarn enn når vi snakker til voksne. Vi overdriver også bruken av vokaler.

Nå har forskere funnet ut at en type delfiner, de såkalte tumlene, også gjør det. Tumlere bruker sitt eget delfinspråk – den unike plystringen.

Hva er tumlere?

• En hvalart i delfinfamilien som hovedsakelig lever i subtropiske og tempererte havområder, men om sommeren kan de finnes så langt nord som norskekysten.
  
• Kan bli opptil 3,5 meter lange. Fargen er svart eller mørkebrun oventil, noe lysere langs sidene og lys eller hvit på undersiden.
• Ungene veier omtrent 12 kilo ved fødselen og får tenner når de er rundt seks måneder gamle.
• Tumlere lever av fisk.

Kilde: Store norske leksikon

Kalven kopierer lydene rundt seg

Den unike plystringen gjør at delfinene kjenner hverandre igjen. De kan også kopiere hverandre, og det er dette som gjør at forskere tror de kaller på hverandre.

De bruker plystringen til å fortelle hvor de er når de kommer bort fra ungene og til å introdusere seg selv når de møter nye delfiner.

Kalvene, som ungdyrene kalles, utvikler sin egen signaturplystring basert på det de hører rundt seg. Signaturplystringen forblir uforandret i opptil 12 år.

Plystringen ble lysere

Forskerne bak den nye studien har fanget delfiner i årevis.

Det gjør de først og fremst for å sjekke helsen deres, men også for å gjøre opptak av dem.

Noen ganger fanger de mødre og kalver samtidig. Disse utveksler signaturplystring mens de er hos forskerne.

Og det er disse situasjonene mellom mor og kalv forskerne har analysert.

Det viser seg at mødrene plystret i en annen pitch, eller stemmeleie, når de kommuniserte med kalvene sine. Plystringen ble både lysere og tydeligere.

Fanget delfiner i 34 år

– Vi ble rett og slett imponert over hvor konsekvent effekten var, sier Laela Sayigh til avisen The Atlantic.

Hun er en av dem som har fanget og forsket på delfiner i alle disse årene, nærmere bestemt i 34 år. Hun jobber nå som zoolog ved Woods Hole Oceanographic Institution i USA.

Ifølge henne kan det være vanskelig å forske på delfiner. Den høye intelligens deres og den sterke personligheten gjør at de oppfører seg uforutsigbart. Derfor er forskerne vant til å fange opp svake mønstre og utydelige data.

Men i denne nye studien var dataene veldig tydelige: Alle mødrene endret signaturplystringen sin rundt ungene på samme måte.

90 millioner år skiller delfiner og mennesker 

Delfinenes babyspråk er ikke akkurat som vårt. Plystringen er for eksempel ikke repeterende, påpeker forskerne.

– Men dette er det mest overbevisende tilfellet av kommunikasjon rettet mot barn som er funnet hos dyr til dags dato, med unntak av andre menneskeliknende arter, sier Mirjam Knörnschild fra Naturhistorisk museum i Berlin til The Atlantic.

Det at babyspråk eksisterer i en art som har vært adskilt fra oss mennesker i mer enn 90 millioner år, er sannsynligvis et godt eksempel på såkalt uavhengig evolusjon, ifølge Knörnschild.

Også for å holde oppmerksomheten

Som nevnt bruker vi mennesker babyspråk på å fange oppmerksomheten til ungene våre.

Kanskje delfiner gjør det av samme grunn, foreslår zoologen Sayigh.

Delfinmødrene beholdt signaturplystringen sin samtidig som de gjorde den tydeligere.

– Dette er en ganske idiotsikker måte å si til kalven at «denne plystringen er ment til deg, og ingen andre», forteller Sayigh.

Dette gjør at begge kan holde nær kontakt med hverandre i havet der mange delfiner kan høres samtidig.

Vil ikke skille mødre og kalver

Menneskelig babyprat skal også styrke båndet mellom baby og omsorgspersonene, og det skal hjelpe babyen til å lære språk ved å overdrive ordene.

Det samme kan godt gjelde for delfiner, ifølge Sayigh. Kalvene blir lenge hos moren, og de lærer å plystre ved å lytte til jevnaldrende.

Men å teste disse ideene ville være utrolig vanskelig uten å skille mødre og kalvene deres – et eksperiment som ifølge Sayigh ville krysse en etisk grense.

For hvem vil vel skille mor og barn fra hverandre med vilje?

Akkurat hvorfor delfiner bruker babyspråk –og hele sannheten bak – er kanskje en av de tingene som må forbli ubesvart, ifølge Sayigh.

Referanse:

Laela S. Sayigh m.fl: Bottlenose dolphin mothers modify signature whistles in the presence of their own calves. PNAS. Juni 2023. Sammendrag.

les også

Kalvene får ikke være sammen med mora. Det gjør at de blir stresset og vokser mindre

les også

Delfiner må gaule til hverandre fordi vi mennesker bråker sånn