1. Delfiner er hvaler med mange tenner

Alle delfiner tilhører gruppen tannhvaler, som har mange tenner – faktisk helt opp til 256.

Det er beskrevet 40 arter av delfiner. Den største delfinen er spekkhuggeren, som kan bli over 9 meter lang. Den minste er hektordelfin, som kan bli 1,5 meter lang. Mens hvalene utviklet seg for ca. 50 millioner år siden, er delfinene trolig ca. 5 millioner år gamle.

2. Flipper var en tumler

Tumler Tursiops truncatus er den mest kjente delfinarten og den som oftest holdes i fangenskap. Det er den du har sett på film – og muligens delfinshow. Den heter Bottlenose dolphin på engelsk og øresvin på dansk. Tumler er vanlig over hele verden i tropiske og tempererte havområder. Det finnes to typer av den, én som er tilpasset livet ved kysten og én som er tilpasset livet på havet.

Det første delfinariet åpnet for publikum i St. Augustine, Florida, USA i 1938. Fram til omkring 1970 kom det stadig flere delfinarier. Filmen og TV-serien om Flipper på 1960-tallet bidro til populariteten og ga opphav til det som kalles Flippermyten. Det er oppfatningen om at delfiner er kjæledyr og har menneskelige egenskaper.

På 1970-tallet kom ny lovgivning, og større oppmerksomhet om dyrevelferd gjorde at mange delfinarier etterhvert stengte. I Storbritannia var det over 30 delfinshow tidlig på 1970-tallet. Det siste stengte i 1993. Ifølge Wikipedia er det fortsatt rundt 60 delfinarier i Europa, og det er mange i for eksempel USA, Japan og Mexico.

3. Delfiner redder mennesker fra hai

I 2004 svømte livredderen Rob Howes sammen med sin 15 år gamle datter Niccy, Karina Cooper og Helen Slade i sjøen utenfor Ocean Beach, New Zealand. De var cirka hundre meter fra land da de plutselig ble omringet av delfiner.

– De passet på oss som gjetere, og de dyttet oss fire tett sammen mens de svømte rundt og rundt i ring, fortalte Howes til New Zealand Press Association (NZPA).

Da han forsøkte å svømme fra gruppen, kom to av de største delfinene og skjøv ham myndig tilbake til de andre. Akkurat da fikk han øye på en diger hvithai i det krystallklare vannet, og haien var på vei mot gruppen. Delfinene laget altså en innhegning for å beskytte de fire svømmerne mot haien. Menneskene var i delfinsirkelen i omtrent 40 minutter – til det ble tydelig at det var trygt for dem å svømme til land.

Dette er bare en av flere beretninger om at delfiner har kommet mennesket til unnsetning.

4. Delfiner brukes i sykdomsbehandling

I USA prøver en del foreldre å helbrede sine autistiske barn ved å la dem svømme med delfiner. Terapi med delfiner er også blitt brukt ved depresjoner, der mennesker blir bombardert med delfinenes pulserende klikk-lyder. Søker du på nettet, kan du finne artikler som omhandler «dolphin therapy». Mange leger har etiske betenkeligheter, og mange påpeker at det til og med kan være farlig (se eget punkt om aggressive delfiner).

5. Delfiner biter mennesker

I motsetning til delfiner som er temmet, vil ville delfiner bite hvis de blir irritert, sinte eller redde. Når mennesker forsøker å svømme med delfiner, blir delfinene i stor grad forstyrret, og det er flere rapporter om at mennesker som hopper ut i en delfinflokk er blitt trukket under og også bitt.

6. Delfiner er irriterende dyr – for hvaler

På hvalfangst er det observert at hvalene trekker bort fra områder med mange delfiner, kort og godt fordi de oppfatte dem som plageånder. Delfiner oppfører seg på en måte som vi mennesker kan tolke som lek.

Leken med hval består i at delfinene renner snuta inn i hvalens kropp og sannsynligvis biter litt. Det hele ender som når vi blir angrepet av mygg eller veps; først prøver vi å slå tilbake, etter en kort stund flykter vi. Det er vanskelig å vite hva som er motivasjonen bak oppførselen.

7. Delfinen ble et stjernebilde takket være Poseidon

Sjønymfene i den greske mytologien var vennlige sjeler som hjalp sjømenn og fiskere i havsnød. Deres transportmiddel var delfinen.

Poseidon var havets gud. Han ville gifte seg med Amphitrite, som var en av sjønymfene. Hun kjente til hans tvilsomme rykte og talløse elskerinner, så hun var uvillig. For å unnslippe Poseidon, gjemte hun seg godt på et ukjent sted i Atlanterhavet. Etter å ha prøvd en rekke utspekulerte metoder, sendte Poseidon delfiner for å finne sin utkårede og overtale henne til å komme ham i møte. Delfinene lyktes med å overtale Amphitrite. Som belønning fikk de et stjernebilde oppkalt etter seg. Stjernebildet Delfinen (Delphinus) kan du se på den sørlige himmelen.

8. Delfiner ble fremstilt som forvandlede mennesker

Det finnes flere avbildninger og fremstillinger som viser menneskelignende figurer som gjennomgår en metamorfose, en forvandling og blir til delfin. Et gresk drikkekar fra ca 540 f.Kr. er dekorert med konsentriske sirkler med delfiner rundt et menneske i midten. Man ser at noen av delfinene har menneskelige ben, så det er tydelig at det dreier seg om en metamorfose.

Plinius den eldre levde omkring år 50 f.Kr. Han forteller at delfiner og lokale fiskere samarbeidet om å fange fisk. I litteraturen og mytologien er det flere beretninger om spesielle forbindelser mellom delfiner og mennesker. Mange mente at delfinen hadde gudelignende kjennetegn. Dette kan være bakgrunnen for at det oppsto en ide om at noen mennesker var blitt forvandlet til delfiner.

9. Ungen er en kalv

Delfinen er drektig i mellom 10 og 16 måneder, avhengig av art. Delfinens unge kalles kalv. En kalv er sammen med moren i mange år. Den avvennes morsmelk etter tre-fire år, og den blir voksen omkring tiårsalderen. Dødsraten er høy i de første årene, og bare 50 prosent overlever barne- og ungdomsårene. Noen arter kan bli opptil 60 år gamle.

10. Delfinmor har barnepassere

De første månedene etter fødselen tilbringer moren omtrent halvparten av tiden alene med sin nyfødte delfinkalv.

Resten av tiden er mor og avkom sammen med én eller flere andre hunner som hjelper til med å passe kalven.

Gjennom det første leveåret oppholder kalven seg innenfor en radius av ti meter fra moren 70 prosent av tiden. Etter noen måneder beveger den seg lenger og lenger bort, opptil flere hundre meter fra moren – selv i områder med høy risiko for haiangrep.

11. Delfiner lever i skiftende grupper

Delfiner danner såkalte fisjons-fusjonssamfunn, som betyr at de lever i grupper som oppløses samtidig som det dannes nye. Hunnene har store nettverk. Hannene danner gjerne allianser med to til fem andre hanner. Noen hanner er svært sosiale, mens andre er mer for seg selv. Tumlerne ses oftest i grupper på mellom 2 og 40 individer.

Forskere i Tampa i Florida fant at tumlerdelfinene stort sett tilhørte samfunn med noen få hundre individer. Samfunnene danner en vedvarende mosaikk av overlappende nabogrupper og hjemmeområder. Hunnene er midtpunktet i samfunnene. 85 prosent av tiden brukes på interaksjon med andre medlemmer av det samme samfunnet.

Fra tid til annen ble det observert fiendtlig oppførsel mellom hanner i grenseområdene mellom samfunnene. Hanner med sår som ikke stammet fra haiangrep, tyder på at individer forsvarer sine territorier.

12. Delfiner kan svømme 50 kilometer på én dag

Radiomerking i Sarasota i Florida tyder på at tumlerdelfiner har et «hjemmeområde» med inntil 40 kilometer mellom yttergrensene. Den største målte svømmeavstanden på én dag var her 30 km.

De svømmer vanligvis med en hastighet på to til fem kilometer i timen. Toppfart i tilspranget før et hopp kan komme opp i mellom 30 og 40 kilometer i timen.

Ved Tampa i Florida svømte noen individer hele 50 kilometer på én dag.

13. Delfiner hjelper mennesker å fiske

I et deltaområde i det sørlige Brasil, nær grensen til Uruguay, foregår et nærmest rituelt fiske på multe, bedre kjent under sitt engelske navn mullet – Mugil liza. Dette er en fisk som er utbredt i tropiske og tempererte hav. Under migrasjon svømmer den langs kysten i store stimer, men for langt ute til at den kan fanges fra land.

I Brasil driver delfiner multefisk inn mot land. Fiskere står på rekke og rad på stranda og venter på signal fra delfinene før de kaster sine garn. Fiskerne lykkes med å få både større og flere fisker takket være samarbeidet med delfinene. Delfinene får også mer fangst takket være kaoset som oppstår i vannet når garnene kastes.

Fisket og delfinenes oppførsel er blitt studert av forskere gjennom flere år. De skjelner mellom delfiner som deltok i fisket og de som ikke gjorde det. De fant at dyrene i den første gruppen var mer opptatt av sosialt samvær enn de som ikke deltok i fisket. Dette gjorde det enklere å lære opp yngre individer i den oppførselen som skal til for å lykkes i samarbeidet med fiskerne på land.

Lignende beretninger har gjennom tidene kommet fra en rekke kilder og steder – fra Middelhavsområdet til Australia.

Her kan du se en video fra Animal Planet om samarbeidet i Brasil:

14. Delfiner kan drepe for fornøyelsens skyld

Tumlerdelfinen en av svært få pattedyrarter med dødbringende, aggressiv adferd overfor andre arter, uten at hensikten er å drepe for mat.

I Skottland har man flere ganger observert at delfiner har angrepet niser. Ved et tilfelle var 42 niser strandet og døde. Undersøkelser viste blind vold. Forskerne har ikke funnet noen årsak til slike angrep.

15. Delfinen har personlig signatur

Alle delfiner bruker lyd dels som ekko-lokalisering og dels for å kommunisere. Professor Karl I. Ugland ved Universitetet i Oslo har i mange år forsket på og undervist om delfiner. Han forteller at tumlerne har tre ulike typer akustisk lyd:

1. Bredt register av sonarklikk, brukes for ekko-lokalisering når de dykker, svømmer eller leter etter mat.
2. Serier av raske støt eller klikk som gjentas, de kalles «burst-pulse» på engelsk. Dette er harde lyder som signaliserer en følelsesmessig tilstand, som aggresjon.
3. Smalt register av kompliserte plystrelyder som kalles signaturer og som brukes i kontakt med andre individer.

Signaturene er spesifikke for det enkelte individ og brukes i sosiale situasjoner. Omkring halvparten av lydene som lages av frittlevende delfiner, er slike plystrelyder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Fisk som manglet et spesielt protein viste tegn på Parkinsons

Dyphavsfisk kan trolig se farger i stummende mørke

Bølgenes mørke bakside skal frem i lyset