Dette lille, australske pungdyret, Cercartetus nanus, går i dvale når temperaturene synker. Men hva skjer egentlig når et dyr blir såkalt torpid og går i dvale?
Dette lille, australske pungdyret, Cercartetus nanus, går i dvale når temperaturene synker. Men hva skjer egentlig når et dyr blir såkalt torpid og går i dvale?

Hvorfor går dyr i dvale?

SPØR EN FORSKER: Det er mange, mange dyr som går i dvale. Noen ligger hele vinteren, mens andre «slår av» kroppen i bare noen timer.

Hvorfor går egentlig dyr i dvale - og hva skjer i kroppene deres?

Vi har spurt Clare Stawski om å fortelle oss mer.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU, og har jobbet med dvale og torpor i mer enn ti år. Blant annet har hun forsket på sammenhengen mellom dvale og klimaendringer.

Torpor - et slags samlebegrep

Men, først; torpor? Det er et litt ukjent begrep. I dagligtalen går det stort sett for å være det samme som dvale.

- Torpor er en mekanisme brukt av pattedyr og fugler for å spare energi, forklarer Stawski i en e-post til forskning.no.

Dvale er en form for torpor. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

Hun forklarer at både pattedyr og fugler er endotermiske, eller varmblodige. Det betyr at de vanligvis har en høy kroppstemperatur som holdes stabil. Det krever sitt når det blir kaldt i lufta.

Hvem går i dvale?

Mange tenker sikkert på bjørnen når det snakkes om dvale. Men hvilke andre dyr er det egentlig som går i dvale, eller blir torpide?

Alle norske flaggermusarter blir torpoide, forteller Claire Stawski. Dette bildet er riktignok av australske storflaggermus, også kalt flygehunder.
Alle norske flaggermusarter blir torpoide, forteller Claire Stawski. Dette bildet er riktignok av australske storflaggermus, også kalt flygehunder.

Alle flaggermusartene som finnes i Norge, går i dvale. Det gjør de om høsten. Det samme gjelder enkelte små gnagere, slik som bjørkemus.

Drar man til Australia finner man små pungdyr som gjør det samme. Enten en gang i døgnet, eller over lengre perioder.

- Et litt overraskende eksempel er primater på Madagaskar. Lemurer har blitt observert i å benytte torpor ganske ofte – og mange går til og med i dvale gjennom tørkesesongen, forteller hun.

Pungdyr av arten <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Cercartetus nanus</span> i torpor-tilstand.
Pungdyr av arten Cercartetus nanus i torpor-tilstand.

Og dessuten finnes det fugler som benytter seg av torpor.

Kolibri er en av dem.

- Kolibri migrerer over lange distanser, og bruker torpor når de stopper underveis. Slik sparer de energi til resten av reisen, i tilfelle de får vanskeligheter med å finne mat.

Andre har funnet ut at det beste er å stå over dagslyset.

- Mange nattaktive fugler bruker torpor – slik som nattugler i Australia. De blir torpide for å spare energi gjennom dagen når de ikke er aktive, men også gjennom kaldere perioder.

Kolibrien kan finne på å bli torpid. Det gjør den underveis i lange reiser, for å spare energi.
Kolibrien kan finne på å bli torpid. Det gjør den underveis i lange reiser, for å spare energi.

Og så har evolusjonen funnet en løsning for tørkeutsatte amfibier. De aestiverer.

- De lager underjordiske huler, og noen lager til og med en kokong rundt seg selv og går i dvale. De kan holde seg i denne tilstanden i årevis, og ofte våkner de igjen når det kommer regn.

Disse dyrene har alle noe viktig til felles: De er små.

- De fleste dyr som bruker torpor er små, ettersom de trenger mer mat per gram kroppsmasse for å opprettholde energibehovet og samtidig miste mer varme sammenlignet med andre dyr for å gå inn i tilstanden.

Unntaket fra regelen

Men hva med selveste bjørnen? Den er jo et kjent eksempel på et dyr som går i dvale.

Eller, gjør den det? Google-søk på bjørn og dvale er mer forvirrende enn oppklarende. Noen kilder hevder at bjørnen går i dvale. Andre sikter til torpor-begrepet, mens noen antyder at å gå i hi er en kategori i seg selv.

I 2019 stilte forskning.no spørsmål om mennesker kan gå i dvale. Zoolog Petter Bøckman forklarte forskjellen på dvale og søvn, og gjorde det klinkende klart:

– Bjørnen går ikke i dvale, bjørnen sover bare. Mens flaggermusen definitivt går i dvale, sa han.

Er det definisjonen og bruken av begrepene som varierer her? Vi spør Stawski om en oppklaring.

Og jo da – dvale og torpor er begreper som fortsatt diskuteres, bekrefter hun.

- Bjørnenes kroppstemperatur senkes ikke så mye som hos mindre dyr på grunn av størrelsen deres. Det ville krevd for mye energi å varme seg opp igjen til normal kroppstemperatur.

Hovedregelen er at det er små dyr som går i dvale eller torpor.

- Bjørner er unntaket fra regelen.

På samme måte som sine mye mindre dvalekamerater, senkes metabolismen hos bjørnen en god del, forklarer Stawski. Så selv om kroppstemperaturen ikke senkes like mye, sparer de fortsatt mye energi.

Men hva med mennesker? Vi er jo pattedyr – og sånn sett innenfor gruppen av dyr som bruker dvale og torpor som overlevelsesmekanismer.

Kan vi hoppe over vinteren, for eksempel – og våkne opp til en ny vår? Forskning.no stilte som nevnt spørsmålet i 2019. Vi kan røpe at svaret er nei – men hvorfor kan du lese mer om i artikkelen.

Energikrevende varmeproduksjon

Mye av poenget med dvale og torpor er at produksjonen av varme hos pattedyr og fugler krever mye energi, forklarer Stawski. Og jo kaldere omgivelsene blir, jo mer energi koster det å holde varmen.

- Noen ganger kan det bli vanskelig for dyr å finne nok mat til å oppfylle energibehovet. I slike perioder må de spare energi ved å benytte seg av mekanismer som torpor.

Kroppstemperaturen er ofte rundt 37 og 38 grader for pattedyr og 39 og 40 grader for fugler. Når et individ går inn i torpor, senkes kroppstemperaturen – vanligvis til den temperaturen som er i omgivelsene. For eksempel så lavt som 2 varmegrader.

Om bjørnen per definisjon går i dvale er litt omdiskutert. Men en ting er sikkert; den sparer på kaloriene om vinteren.
Om bjørnen per definisjon går i dvale er litt omdiskutert. Men en ting er sikkert; den sparer på kaloriene om vinteren.

- Når dette inntreffer senkes hjerteraten og metabolismen. Ettersom varme er et biprodukt av metabolisme, vil kroppstemperaturen hos dyret begynne å gå nedover.

Når kroppstemperaturen når det nye settpunktet på 2 grader, skrus systemet av. Og avslått blir det helt til temperaturen i omgivelsene øker igjen. Poenget er å ikke bruke mer energi enn nødvendig når det ikke er mulig å fylle på med mer.

Flere former for torpor

I forbindelse med en artikkel om fuglenes tilværelse i vinterkulda i februar, fortalte ornitolog Frode Falkenberg at meiser i Finnmark blir torpide og går sammen for å redusere varmetap.

Formen for torpor som meisene bruker er kortvarig, og går ut på at de skrur ned metabolismen om natten for å spare energi. Det kalles daglig torpor.

Men i andre tilfeller bruker dyr torpor over lengre tid, såkalt langvarig torpor. Daglig og langvarig er hovedformene for torpor, forteller Stawski.

Dyr i daglig torpor kvikner til daglig for å blant annet finne mat.

- Forlenget torpor er når dyret forblir i torpor over flere dager, eller til og med uker, fortsetter Stawski. Vinterdvale er med andre ord en form for torpor; mens torpor-begrepet omfatter mer enn bare dvale.

Ikke bare et vinterfenomen

Vinteren er kald og ofte er det lite mat. Derfor er torpor mest aktuelt om vinteren for de fleste dyr. Men forskere har oppdaget at dyr blir torpide i andre tilfeller også, forteller Stawski.

Kanskje blir det attpåtil mer vanlig i en verden med stadig mer ekstreme naturkrefter.

- Torpor har blitt oppdaget i mange forskjellige scenarier og habitater, slik som i tropiske strøk, ørkenområder, etter skogbranner og i stormer, opplyser forskeren.

Slike naturkatastrofer representerer utfordringer for dyr når det kommer til å finne mat. Tørke og brann er ikke forenlig med fruktbarhet.

Men, Stawski kan også fortelle om noe litt mer merkelig. Et fenomen som umiddelbart kan virke snodig og ulogisk.

- Overraskende nok går noen dyr inn i torpor når været er bra og det er masse mat å finne. En hypotese er at disse dyrene forsøker å unngå predatorer ved å begrense tiden de bruker på å finne mat, forklarer Stawski.

- Når de er torpide sparer de på energilagrene, altså fettet, og derfor trenger de ikke å finne mat like ofte som når de ikke er torpide, fortsetter hun.

Kan dvale og torpor være hardt for kroppen?

Dvale og torpor er en strategi for å overleve mer eller mindre ulevelige forhold. Men er det å gå i dvale bare som å ta en blund for oss mennesker?

Nei – dvale og torpor har sin pris, konstaterer Stawski. Hun er dessuten tydelig på at søvn og dvale er vidt forskjellige ting.

Clare Stawski er førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved UiO. Hun forteller at å gå i dvale kan være tøft for noen dyr.
Clare Stawski er førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved UiO. Hun forteller at å gå i dvale kan være tøft for noen dyr.

- Flaggermus, for eksempel, lagrer fett gjennom dvaleperioden. Nesten ingenting av dette fettet blir brukt når dyret er i dvale, men blir brukt helt opp under oppvåkningsperioden, som tar opp veldig lite av tiden i dvale. Å varme kroppstemperaturen sin fra to til 37 grader krever en voldsom økning i hjerterate og metabolisme, og det fører til uønskede bieffekter.

- Kan det skje at et dyr går i dvale og aldri våkner opp igjen?

- Hvis et dyr ikke har nok energireserver til å komme seg fra dvale, kan det skje at de ikke våkner igjen. Men vanligvis betyr det at dyret har blitt hypotermisk heller enn å entre torpor.

Hypotermi kommer av at kroppen mister mer varme enn den kan produsere; den blir altså nedkjølt.

Klimaendringer gjør livet vanskelig

Tøffere klima har gjort livet vanskeligere for noen dyr som går i dvale, forklarer Stawski.

- I Trondheim har vi denne vinteren opplevd både veldig kalde perioder og veldig varme perioder. Dyr i dvale vil trolig våkne i løpet av den varme perioden og kanskje begynne med våraktiviteter, bare for å bli møtt med en veldig kald periode igjen. Ustabiliteten i været for tiden gjør det vanskelig for dyrene som har et strengt tidsskjema og er avhengige av hendelser som snøsmelting.

Dessuten har visse sykdommer en sammenheng med dvale, forteller hun.

- Populasjoner av flaggermus i Nord-Amerika blir kraftig redusert som følge av hvitnesesyndrom, en sopp som ser ut til å svekke vevet deres. Flaggermusene ser ut til å våkne opp oftere gjennom vinteren for å bekjempe soppen. Igjen fører det til at ikke har nok fettreserver til hele vintersesongen. Ofte sulter de i hjel.

Slingringsmonn i dvalerutinene?

Noen dyr går altså i hi hver vinter – om man velger å kalle bjørnens faste rutine dvale eller ei.

Men hvis torpor eller dvale er nyttig én vinter, er det slik at dyrene kan droppe det neste år hvis vinteren blir mildere?

- Det er noen arter som er mer fleksible og opportunistiske med hvordan de bruker torpor. De kan ha fordel av bedre vær og mattilgang og bruke mindre torpor – og bruke torpor når forholdene er vanskelige.

- Noen flaggermusarter er kjent for å være torpide i mange dager eller uker om gangen gjennom vinteren, men en annen, mildere vinter kan de våkne opp hver dag. Dette er mer vanlig i varmere strøk – men muligens vil det bli mer vanlig selv i klimaer som Norge med klimaendringer, avslutter Clare Stawski.

Powered by Labrador CMS