Som i Norge skaper ulvens tilstedeværelse stor debatt i EU-land. Her er ulven godt passet i Norges nordligste dyrepark – Polar park.
(Foto: Rodrigo Freitas, NTB)
Både elsket og hatet – ulvens tilbakekomst i Europa vekker kjent debatt
Hvem er redd for den store stygge ulven? Ganske mange europeiske regjeringer, ser det ut til. EU-kommisjonen går inn for å fjerne ulvens strenge vernestatus.
Ulven ble praktisk talt utryddet midt i forrige århundre over det meste av det europeiske kontinentet, med unntak av områder helt i sør og øst.
På 1970-tallet ble det et mål for europeiske land å bevare ulven, og takket være dette bevaringsarbeidet så har ulven sakte, men sikkert etablert seg på nytt.
I 2023 var det avlsflokker med ulver i 23 land i EU, med en total populasjon anslått til rundt 20.300 dyr. Økningen i antall dyr har også ført til at den i utgangspunktet sky ulven oftere kommer i kontakt med mennesker.
Som i Norge, utløser ulvens tilstedeværelse heftig debatt i EU.
Ponni drept av ulv
I 2022 ble det en stor mediesak da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mistet sin elskede ponni Dolly i et ulveangrep. Ulven hadde tatt seg inn i innhegningen til ponnien på von der Leyens eiendom i Nord-Tyskland.
– Antallet ulveflokker i enkelte europeiske regioner har blitt en reell fare for dyrebesetninger – og kanskje også for mennesker. Jeg oppfordrer lokale og nasjonale myndigheter til å iverksette tiltak der det er nødvendig. Gjeldende EU-lovgivning gjør dem allerede i stand til det, uttalte von der Leyen noen måneder etter ulveangrepet.
Hun insisterer på at det ikke er en personlig vendetta, men hun har utvilsomt ulven i kikkerten.
EU-kommisjonen har bedt EUs medlemsland om å revidere ulvenes vernestatus og foreslått at de skal ta den fra «strengt beskyttet» til bare «beskyttet». Det vil kunne tillate at det gjenopptas jakt på ulv – riktignok under streng regulering.
Ulven fikk betegnelsen «strengt beskyttet» art under Bernkonvensjonen fra 1979.
Franske ulver
Frankrike er et av flere land som har utfordringer med å håndtere økningen i ulvebestanden.
Ulvene hadde forsvunnet i landet på 1930-tallet, men begynte å komme tilbake på 1990-tallet.
Det estimerte antallet ulver i Frankrike i fjor var i overkant av tusen, ned 9 prosent fra 2022. Ulver kan avlives for å beskytte husdyr, men bare under svært spesielle forhold.
Rundt 20 prosent av Frankrikes ulver blir drept hvert år, og myndighetene ønsker nå å forenkle prosedyrene for å ta ut dyr.
Det har ført til at naturvernere frykter at ulven igjen kan bli en truet art.
Sikringstiltak av husdyr
– Hvis vi svekker beskyttelsen, blir det mulig å jakte ulv uten god begrunnelse, sier Guillaume Chapron, forsker ved Sveriges landbruksuniversitet, som mener at det vil kunne åpne døren for ukontrollert jakt.
Luigi Boitani, professor i zoologi ved Universitetet i Roma, mener at man heller må forhindre ulveangrep gjennom sikringstiltak av husdyr.
– Som elektriske gjerder og vakthunder, påpeker han.
Boitani påpeker at andre dyr forårsaker langt mer kostbare skader enn ulv.
I Frankrike utgjorde erstatningen for skade forårsaket av ulv fire millioner euro i 2022 – sammenlignet med 65 millioner euro i skade forårsaket av villsvin og hjort.
Chapron understreker at det var vernet av ulven og den økende bevisstheten om miljø og naturvern som gjorde det mulig for dyret å gjenvinne kontinentet.
En av få suksesshistorier
– Redningen av ulven er en suksesshistorie, og vi har ikke mange suksesshistorier for bevaring, legger han til
Ulven er et vanlig motiv i gammel mytologi, og i mange tradisjonelle barneeventyr fremstilles ulven som truende skapninger.
– Ulven har vært og forblir et objekt for fascinasjon for mennesker, sier Nicolas Lescureux, som studerer relasjoner mellom mennesker og dyr ved Frankrikes vitenskapelige forskningssenter CNRS.
Han peker på rovdyrets rolle i gamle legender og mytologier.
– Det nære forholdet mellom mennesker og ulver går veldig langt tilbake siden våre nåværende hunder stammer fra bestander av ulv – dette er jo den eldste formen for domestisering av dyr, sier Lescureux.
Domestisering innebærer å tilpasse dyr til et menneskelig miljø.
Husdyr kompliserte
Dette forholdet ble utvilsomt mer komplisert da vi fikk domestisering av husdyr som sauer, geiter, storfe og griser for rundt 10 000 år siden, legger han til.
Boitani mener det er viktig å forsøke å unngå fundamentalistiske holdninger når samfunnet skal håndtere ulvespørsmålet.
– Ulven er verken en helgen, et mytisk dyr eller en djevel, legger han til.
