Rotter var opprinnelig ikke utbredt i Europa. Nå er de over alt - og noen steder gjør de stor skade.
Rotter var opprinnelig ikke utbredt i Europa. Nå er de over alt - og noen steder gjør de stor skade.

Fremmede arter koster milliarder

Planteparasitter, rotter og lakseparasitten gyro er uønskede fremmedarter og dyre i drift. Fremmede dyr, planter og sopper har kostet over en billion kroner i Europa de siste 60 årene, ifølge tyske forskere.

Fremmede arter koster dyrt. Det konkluderer forskere fra Senckenberg Research Institute and Natural History Museum med i en ny studie, publisert i tidsskriftet NeoBiota.

Funnene er også omtalt i en pressemelding fra instituttet.

De har regnet ut at i hele Europa har fremmede arter kostet mer enn 1,2 billioner de siste 60 årene.

For Tyskland, der forskerne selv er fra, har de kommet frem til tallet 83 milliarder for den samme tidsperioden.

Dyr, planter og sopp

En billion er tusen milliarder. Et litt ubegripelig tall.

Tallet omfatter imidlertid ikke bare dyr, selv om de sto for den største utgiften. Inkludert i de 1,2 billionene er også alt fra planteriket og alle fremmede sopper.

Regjeringen har tallene fra en rapport utarbeidet av Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning.

Verst for jordbruket

Storbritannia var ett av landene der forskerne fant de høyeste kostnadene. Forskerne har tatt for seg Storbritannia i en egen artikkel. Denne også i NeoBiota.

Her er tallene usikre. Forskerne anslår at fremmedarter har kostet britene minst 72 milliarder siden 1976. Kanskje også så mye som 183 milliarder kroner.

Det tallet er beregnet ut ifra rapporterte tap og kostnader.

De største kostnadene knyttet til fremmedartene fant forskerne i jordruket og skogbruket.

I hele Europa var planteparasitter var aller dyrest. Rotter har også en høy plassering på lista. Litt lenger ned står lakseparsitten Gyrodactylus salaris, også kalt gyro.

Norge intet unntak

Vi er ikke fri for plagsomme fremmedarter i Norge.

Regjeringen skriver i en artikkel fra 2020 at kostnaden for et utvalg fremmede arter i Norge kan være på mellom 1,4 og 3,9 milliarder årlig.

Tallene har de fra en rapport fra Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning, publisert i 2014.

Den store, brune plantemorderen

I Norge er brunsneglen som et eksempel på en fremmedart som koster penger.

Der regnet de ut den årlige kostnaden av ulike fremmedarter i Norge.

Brunsneglen alene skal ifølge rapporten fra Vista analyse og NINA koste samfunnet minst 50 millioner, og kanskje så mye som en halv milliard kroner hvert år.

Det tallet var basert på private tiltak hos hageeiere og skader på hageplanter.

Grantrær til besvær

Fra plantenes verden har vi sitkagrana. Den skaper en del hodebry som fremmedart i Norge. Sitkagrana vokser raskt og effektivt, og sprer seg lett.

Sitkagranen vokser raskt og lagrer karbon mer effektivt enn vanlig gran. Men den sprer seg fort, og har blitt en trussel for det biologiske mangfoldet.
Sitkagranen vokser raskt og lagrer karbon mer effektivt enn vanlig gran. Men den sprer seg fort, og har blitt en trussel for det biologiske mangfoldet.

De tåler godt vind og sjøsprøyt, og fra 1950-tallet til 1980-tallet ble det plantet mye sitkagran langs kysten. Målet var å kunne høste av den senere, eller å bruke den som vindskydd.

Sitkagran er sammen med lutzgran vurdert som en risiko for mangfoldet i norsk natur av Artsdatabanken. Det er fordi den tar over for andre arter.

Tok over øya

Det skjedde for eksempel på øya Silda i Nordfjord, som NRK skrev om i mai.

Der ble det på 60-tallet plantet sitkagran for å få le mot vinden på den værutsatte øya.

I stedet fortrengte den andre plantearter som fantes naturlig på øya.

– Sitkagrana er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge i dag, sa Anders Gunnar Helle i Norsk botanisk forening i NRK-artikkelen.

Referanse:

Haubrock, Philip J., m. fl. (2021). Economic costs of invasive alien species across Europe. Microbiota.

Saken er oppdatert 6. august 2021. Vi hadde skrevet lakselus, men det riktige er lakseparasitt, Gyrodactylus salaris.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS