Den fremmede sneglen ble oppdaget i Sverige i 2019. Et ektepar i Virsbo hadde fått hagen full av små, grå snegler med svart hode, rapporterte SVT.
Svarthuvad snigel, som den kalles på svensk, er siden sett på 40 plasser i Sverige, skrev Aftonbladet i fjor.
Sneglen kommer fra Kaukasus-området. Den har blant annet spredd seg til vest i Russland, til Tyskland, Ukraina, Latvia og er også sett i Finland.
Sneglen ser ut til å kunne øke i antall raskt. På et lite område i Virsbo ble det beregnet å være 100 000 snegler. Andre steder har antallet holdt seg lavt.
Arten er for det meste funnet i private hager, noen plasser i store mengder. Det tyder på at arten har potensial til å bli et problematisk skadedyr, skriver Naturvårdsverket, et svensk statlig forvaltningsorgan for miljø.
Svarthuvad snigel
- Vitenskapelig navn: Krynickillus melanocephalus.
- Forekommer naturlig i Iran, Tyrkia, Krimhalvøya i Ukraina og Kaukasusregionen.
- Har helt svart hode og er ellers gråbrun.
Ber folk melde fra
Snegleforskere ved Göteborgs naturhistoriske museum kartlegger nå spredningen i Sverige, melder Vetenskapsradion Nyheter på Sveriges Radio.
Folk bes om å rapportere til forskerne dersom de finner slike snegler.
- Vi trenger å vite så mye som mulig om arten ettersom den er klart invasiv og også eventuelt har potensial til å bli et skadedyr, sa snegleekspert Ted von Proschwitz ved Göteborgs naturhistoriske museum i en artikkel fra museet i november i fjor.
- Vi vet at arten overvintrer i egg, men vi trenger å vite mer om når eggene klekkes og hvor rask tilveksten er, samt når vi ser de første kjønnsmodne dyrene.
Forskerne ønsker også mer kunnskap om snegles favorittmat og hva slags planter den eventuelt gjør skade på.
Sannsynlig at den kommer til Norge
Bjørn Arild Hatteland er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og forsker blant annet på snegler.
Han sier at arten ikke har et norsk navn enda.
- Det er såpass nytt. Så vi får kalle den for svarthuvad snigel enn så lenge.
Han tror det er sannsynlig at vi kommer til å stifte bekjentskap med sneglen også i Norge.
- Den er funnet i Sør-Sverige og sør i Finland, så tror jeg nok vi kan forvente at den vil dukke opp langs kysten av Sør-Norge i alle fall, for eksempel rundt Oslo-fjorden, og kanskje på Vestlandet, sier Hatteland.
Hva spiser den?
Det ser foreløpig ikke ut til arten er like glad i hagevekster som den forhatte brunskogsneglen. Men den virker å trives i nærheten av der folk bor.
- Det er en art som opptrer i masseforekomster og sprer seg raskt. Slik sett minner den litt om brunskogsnegl for eksempel.
- Ett av kjennetegnene på en invaderende snegleart er at de trives på steder med menneskelig påvirkning, i hager og jordbruksområder og at den lett etablerer seg og oppformerer seg og delvis sprer seg i omkringliggende natur, sier Hatteland.
Svarthuvad snigel har foreløpig gjort lite skade på hagevekster og grønnsaksplaneter i Sverige.
Sneglen regnes ikke som et problem i Tyskland, mens den spiser på salat, kål og jordbær i Russland.
Svarthuvad snigel ses på som et skadedyr i Hviterussland. Der opptrer den i høyt antall og spiser forskjellige grønnsaker og planter.
Sneglen er også funnet i naturen i nærhet til bebyggelse. Det finnes tegn på at arten kan fortrenge andre snegler, men mer forskning er nødvendig, skriver Naturvårdsverket.
Kommer med jord og hageplanter
Selv om svarthuvad snigel har spredd seg nokså raskt, er det ikke ensbetydende med at den blir et skadedyr, sier Hatteland.
Dersom den hadde vært en skikkelig plage, ville det trolig allerede vært tydelig i noen av landene den har spredd seg til, sier Hatteland.
Han tar forbehold om at det kan fortone seg annerledes i Skandinavia i områder med fuktig klima.
– Hvordan klarer sneglen å spre seg til nye land?
- Det er nok på samme måte som med andre snegler og diverse andre smådyr, gjennom import, sier Hatteland.
- I Sverige er det i hager den har blitt registrert. Det betyr ikke at den ikke finnes andre plasser. Men det tyder på at den har kommet med hageplanter eller jord.
Fra før av har vi allerede en annen snegleart som har kommet hit fra Kaukasus: Ormesnegl, forteller Hatteland.
- Den har vært her i mange år og er absolutt ikke et problem. Den kan ligne litt på en meitemark og lever i jorden.
Referanser:
Ted von Proschwitz: «Rapid invasion of the slug Krynickillus melanocephalus Kaleniczenko, 1851 in Sweden and some notes on the biology and anthropochorous spread of the species in Europe (Gastropoda: Eupulmonata: Agriolimacidae)», Folia Malacologica, 2020.
Risikoanalyse for Svarthuvad snigel av Ulf Bjelke.
Svarthuvad snigel, Artfakta, SLU Artdatabanken.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
