Mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegle og Arion vulgaris. Kjært barn har mange navn. Brunskogsneglen, som den offisielt heter, er mange hageeieres skrekk – og med god grunn. Denne sneglen er nesten altetende og spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr.

I dag er brunskogsneglen registrert i nesten halvparten av Norges kommuner, men å bekjempe den er en utfordring som krever stor innsats.

Nemaslug er et biologisk preparat mot brunskogsnegler. Det inneholder nematoder, som er små rundormer. Sammen med bakterier kan disse ta livet av snegler. De minste sneglene dør, mens snegler som er større en rundt en centimeter tåler smitten. Dette ble påvist i masteroppgaven til Henrik Antzée-Hyllseth som i dag er forsker ved Nibio.

Nå ønsker forskere ved Nibio å gjøre en større studie av effekten av biologisk kontroll på brunskogsnegler og hvordan dette også påvirker andre sneglearter.

Studie på dødelighet

Antzée-Hyllseth testet dødeligheten av Nemaslug på brunskogsnegler og to andre sneglearter.

– Det første målet med denne studien var å undersøke om suksessen til den invaderende brunskogsneglen var påvirket av mangelen på naturlige parasitter, og sammenligne den med andre norske arter, forklarer han.

– Når en art kommer til et nytt sted slipper den unna fiender. Studien viste at brunskogsneglen ikke hadde færre parasitter, men flere nematoder og ikter – eller flatorm, forteller han.

Dødeligheten hos brunskogsneglen ble også sammenlignet med dødeligheten hos to andre arter – gulflankeskogsnegl og krattsnegl.

Det viste seg at alle brunskogsneglene ble infisert av nematodene, men dødeligheten var bare 20 prosent. Matinntaket ble ikke særlig påvirket av nematodeproduktet.

Hos gulflankeskogsneglen ble også alle infisert, men her var dødeligheten mye høyere – hele 60 prosent. Den spiste også mindre.

– Hos krattsneglen, som er en skallsnegl, ble kun 35 prosent infisert. Den ble påvirket av preparatet ved at den sluttet å spise og forsøkte å unngå jord som var nematodeinfisert. Sneglene ble imidlertid flyttet tilbake ved registrering for å sikre kontakt med nematodene. Ingen døde, forklarer Antzée-Hyllseth.

Må brukes riktig

Henrik Antzée-Hyllseth påpeker at Nemaslug kan ha en effekt på brunskogsneglen dersom preparatet blir brukt når de første små sneglene kommer frem om våren. Det kan også være mulig å ta noen om høsten når eggene klekker.

Den såkalte «kannibal–metoden» eller «Konnerudmetoden», hvor de små ringormenene blandes med døde snegler som åte for levende snegler, viser ingen klare effekter i kontrollerte forsøk på voksne snegler.

Han forklarer at bruken av preparatet er størst om sommeren og da er sneglene for store, med mindre «Konnerud-metoden» virker. Studien viste at selv om alle sneglene ble infisert, så døde de ikke.

Hovedkonklusjonen ble dermed at nematodene fungerer bedre på gulflankeskogsnegl – og dårlig på brunskogsnegl.

Antzée-Hyllseth legger til at også flere internasjonale studier viser at preparatet har god effekt på de minste brunsneglene, men liten til ingen effekt på de større.

Vil forske mer

Bjørn Arild Hatteland er en av de andre forskerne ved Nibio som nå ønsker å se nærmere på effekten av biologisk kontroll med nematoder over tid. Hvilken effekt har middelet på brunskogsneglen? Gjør det skade på de naturlige artene?

Forskere ved Universitetet i Bergen skal også være med for å prøve å finne ut om sneglene blir mer resistente over tid, og om effekten av bruken av rundorm da blir mindre.

Planen er å gjøre forsøk i grønnsaksfelt for å se på helse og dødelighet, samt hvor mange egg sneglene legger.

– I tillegg skal vi lage en app for å gjenkjenne snegler. Den skal for eksempel gjøre det lettere å identifisere skadelige eller fremmede sneglearter – eller arter du ikke må ta livet av, sier Hatteland.

Flere brunsnegler?

Hatteland sier det er vanskelig å vite om det har blitt flere eller færre brunskogsnegler i Norge de siste årene.

– Det varierer veldig avhengig av hvor du er i landet. Over tid ser vi at det blir færre. Det er gjerne en eksplosjon av dem, men etter hvert går antallet ned. Vi har fulgt med på dette i lang tid. Enkelte år kan snegleproblemet være spesielt stort, som hvis en fuktig sommer etterfølger en snørik vinter med god isolasjon. Andre år, er det betraktelig mindre. Det er derfor vanskelig å si noe om den generelle tendensen, sier han.

– Brunskogsneglen har spredd seg til store deler av landet, men problemet er størst langs kysten. Det er også her det er mest fuktig klima, mest folk, mest import og størst byggeaktivitet, sier Bjørn Arild Hatteland.

Referanse:

Henrik Antzée-Hyllseth mfl: Prevalence and parasite load of nematodes and trematodes in an invasive slug and its susceptibility to a slug parasitic nematode compared to native gastropods. Journal of Invertebrate Pathology, 2020. Doi.org/10.1016/j.jip.2020.107372

Fakta om snegler

• Snegler er bløtdyr og har en viktig rolle som nedbrytere i naturen. De er med på å omdanne døde planter slik at næringsstoffer blir tilgjengelig for ny plantevekst.
• Det finnes omkring 100 sneglearter i Norge. De fleste har skall, men det finnes også rundt 20 arter uten skall. Tre arter, blant disse brunskogsnegl, kan skape problemer i hager.
• Sneglene er en vellykket gruppe organismer som finnes i de fleste miljøer på jorden. På nettsidene til Nibio kan du lese mer om snegler i Norge.

Brunskogsnegl:

• Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster.
• Økende handel over landegrensene de siste 100–150 årene har gitt oss en del fremmede arter som har kommet for å bli. Brunskogsneglen er et eksempel på dette.
• Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra Frankrike, hvor den ikke er særlig plagsom verken i hager eller i jordbruket.
• Brunskogsneglen lever vanligvis i ett år. Den trives godt langs kysten der det er fuktig og mildt. Den foretrekker fuktig muldrik jord fremfor sandholdig jord. Sneglen er mest aktiv i fuktig vær, i skumring, om natten og tidlig morgen.
• Hver snegl kan legge opp til 400 egg. De fleste voksne sneglene dør før vinteren. Eggene klekker om høsten. Små snegl trekker ned i bakken og overvintrer.
• Brunskogsneglen foretrekker saftige planter som påske- og pinseliljer, tulipaner, narsisser, stemorsblomst, planter med store blomster som georginer, noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER