I februar i år dukket det opp en serie med bilder tatt med viltkamera og mobil av det som kunne være en gullsjakal i Finnmark. Bildene er alle tatt i Lakselv i 2019 og 2020 av Statens naturoppsyn og en privatperson.
Rovdata, som er en del av Norsk institutt for naturforskning (NINA), fikk i oppdrag av Miljødirektoratet å vurdere om dette faktisk var en gullsjakal.
Det ville i så fall være første observasjon av arten i Norge.
Bekrefter observasjonen
– Vi har vurdert bildene, og de er i tillegg sendt til seks internasjonale eksperter som har lang erfaring med forsking på gullsjakal, eller som jobber mye med kamerafeller i områder med arten. Alle er enige om at bildene med stor sannsynlighet viser en gullsjakal, forteller Jonas Kindberg, som er leder i Rovdata.
Han forteller at arten nylig også er observert i Østersjøregionen og Finland. Det tyder på at dette individet mest sannsynlig har kommet til landet som et resultat av en pågående naturlig spredningen av arten.
Fakta om gullsjakal
Mer på størrelse med en rødrev enn ulv, og økologien er mer lik rødrev.
Veier i gjennomsnitt 10–12 kilo, og noen individer kan bli opptil 15 kilo.
Variert diett preget av små pattedyr og åtsler, men også fugler, plantemateriale, virvelløse dyr og søppel.
Det er en generalist som klarer seg i mange typer habitater, som ørken, løvskog, jordbruksområder, våtmarker, tropiske tørre skoger og gressletter.
De viser en klar tendens til å unngå områder med dyp snø og foretrekker lavere høyder med heterogene landbruksdominerte habitat, buskmarker eller våtmarker langs kyst, elver og innsjøer.
I Europa overvåkes den ved hjelp av kamerafeller og bruk av såkalte playbacks av lokkerop.
Ekspanderer i Europa
Observasjonen i Lakselv er første gang en gullsjakal er observert så langt nord.
Gullsjakal, på latin Canis aureus, er utbredt over store deler av Sørøst-Europa, Midtøsten, Sentral- og Sørøst-Asia. Den har et enormt spredningspotensiale og de siste tiårene har arten hatt en dramatisk ekspansjon over hele Europa.
Det pekes på flere mulige årsaker til spredningen, som mildere vintre med mindre snø på grunn av klimaendringene, reduserte bestander av store rovdyr, samt reduksjon i bruk av gift og endringer i landbruket.
– Et interessant poeng er at det samtidig også har foregått en ekspansjon i Kaukasus i Asia, noe som indikerer at ekspansjonen er forårsaket av fenomener som forekommer på stor skala, sier forsker John Linnell i NINA.
Registrert flere ganger i Finland
Fra Norge er det nærmeste kjente reproduksjonsområdet for gullsjakal i Estland. I perioden 2016–2019 er det påvist mellom ti og tjue årlige territorielle par i Estland.
Det er også en stabil forekomst av gullsjakal ved Riga i Latvia. Fire dokumenterte observasjoner av arten er dessuten gjort de siste tre årene i Finland.
Kartet viser observasjoner av gullsjakal i Lakselv, Finnmark (rød) og i Finland (blå), i tillegg til det nærmeste kjente reproduksjonsområdet og territorielle individer i Baltikum (sort).(Kart: Rovdata)
Ikke fremmed art
Siden dette trolig er naturlig spredning av en art, så vil ikke gullsjakalen bli definert som en fremmed art, som per definisjon spres direkte eller indirekte med menneskelig hjelp.
Det betyr at gullsjakalen ikke nødvendigvis er uønsket i Norge.
– Det vil sannsynligvis komme flere nye arter til landet i årene framover, og vi kan ikke uten videre si at de som kommer til Norge av «egen maskin» er uønsket. Det må i så fall være et resultat av grundige vurderinger av omfanget av eventuelle negative virkninger, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet.
Annonse
Slik kjenner du igjen en gullsjakal
Halen er relativt kort og busket med mørk haletipp, og den henger ned.
Pelsen er gråbrun med mørkere sal, lysere stripe på skuldre, bryst og hals. Fargekontrast mellom bein og kropp. Beina har mer beige / rødbrun farge enn kroppen.
Beina er lengre enn på rev eller mårhund og relativt kortere enn ulvens.
Kort og smal form på snute, med tykkere hår på kinnene og bleke på sidene nær nesen. Hodet gir et mer delikat inntrykk sammenlignet med ulv.
Relativt korte og avrundede ører som ikke er svarte på baksiden.
