På Ås gård har nå en tid stått seks mjølkekyr og gomla sagflis. Kua kan spise det utradisjonelle fôret fordi magen er tilpasset mat med mye fiber, uansett om det kommer fra grovfôr eller sagflis.

Da sagflisa kom på menyen, ble det noen dager med litt nølende tilvenning, men kyrnes appetitt økte upåklagelig. Sagflisa tok etter hvert over mye av plassen til surfôret, altså gress fra silo eller rundball.

Kan sagflis være løsningen dersom det oppstår mangel på andre typer grovfôr som gras og halm?

Kuvomma må ha noe å jobbe med

Kumagen, eller vomma, er avhengig av grovfôr for å fungere. Fordøyelsesbakteriene i vomma må ha noe å jobbe med og bryte ned for at de skal ha et godt miljø å vokse i.

─ Hos oss mennesker er det jo sånn at spist er spist, men det gjelder ikke for kua, fordi de tygger fôret flere ganger. Bakeriene bryter fôret litt ned, men hvis kua ikke er fornøyd, så gulper hun fôret opp og tygger igjen og igjen til hun er fornøyd, sier professor i husdyrernæring Odd Magne Harstad ved NMBU.

Hovedoppgaven til grovfôret er å dekke en god del av kuas næringsbehov, men også å opprettholde drøvtyggingen. Hvis det er for lite grovfôr på menyen, stopper drøvtyggingen og fordøyelsen opp. Det kan sagflisa gjøre noe med.

─ Sagflis bidrar til at drøvtyggingen opprettholdes selv med lite vanlig grovfôr i rasjonen, men flis har ikke så stor næringsverdi. Ved bruk av flis som fôr vil det derfor være behov for å øke andelen kraftfôr i rasjonen, sier Harstad.

Kraftfôr er pellets med et høyt energi- og proteininnhold.

Sagflis fra osp

At kua kan spise både trecellulose og papir er ikke en nyhet for forskerne, men da Harstad og kollega Egil Prestløkken gjorde et dypdykk i tidligere forskning, kom de på sporet av å bruke treslaget osp. For 50 år siden gjennomførte nemlig forskere i USA fôringsforsøk med sagflis fra osp.

Harstad forteller at osp er vanlig i store deler av Norge.

─ Fordi osp ble brukt i forsøkene i USA, kan vi sammenlikne våre resultater med det som er funnet tidligere, sier Harstad.

Les også:

Om 200 år kan kua være det største pattedyret på land

Sagflisen falt i smak

For å få til en realistisk utprøving brukte forskerne kyr som melket minimum 20 kilo per dag. I begynnelsen var andelen flis i maten ganske beskjeden, men den økte jevnt og trutt.

─ Da kua etter noen dager ble vant til å ete sagflisa, så gikk det helt fantastisk. Selv med ni kilo sagflis blandet med 13 kilo kraftfôr fordelt på tre fôringer, var det ingen problemer. De raskeste brukte bare ti minutter på å ete rasjonen, sier en begeistret forsker.

Harstad presiserer at utprøvingen av sagflis som kumat hadde kort varighet, og at det ikke var et vitenskapelig forsøk. Derfor må resultatene tolkes med forsiktighet.

Like god kvalitet på melka

Resultatene viste ingen klare negative utslag av å erstatte surfôr med sagflis og kraftfôr. Forskerne så ingen negativ effekt verken på hvor mye kua ga av melk eller på smak og lukt, innhold av protein og fett i melka.

Ifølge Prestløkken har strukturen på sagflisa antageligvis avgjørende betydning for hvor god funksjon sagflisen har på kuas drøvtygging.

I forsøket ble det brukt to forskjellige grovheter på flisa. Ved bruk av flis med fin struktur ble tiden kua brukte til drøvtygging nesten halvert. Mot slutten av forsøket fikk kyrne flis med grovere struktur, og det gjorde at de brukte mer tid på drøvtygging. Å bruke lang tid på drøvtygging er viktig for å opprettholde et godt miljø for fordøyelsesbakeriene.

─ Sagflis av osp kan ikke erstatte hele grovfôrrasjonen. Hvor mye av grovfôret som kan erstattes av sagflis, beror på blant annet type og struktur på grovfôret og struktur på sagflisen, sier Harstad.

Les også:

Denne kua ble hjerneoperert for 5000 år siden

Først og fremst til beredskap

I den vestlige verden har det ikke vært omfattende grovfôrkrise på svært lang tid. Selv om utprøvingen viser lovende resultater for sagflis, understreker Harstad at det uansett er viktig å bruke den halmen som er tilgjengelig først, fordi den har høyere næringsverdi. Flis er noe som kan brukes og være et godt alternativ hvis det er manko på halm.

I forsøkene som ble gjennomført i USA ble flisen behandlet med lut for å gjøre den mer fordøyelig. Luten løser opp ligninet i trevirket og gjør at cellulosen blir mer tilgjengelig for kuas fordøyelse.

─ Det vi ser på som spennende er om vi kan bruke andre behandlinger som urea eller ammoniakk for å løse opp ligninet i sagflisen. Bare det å øke tilgjengeligheten av cellulosen og å øke fôrverdien vil gjøre flis langt mer interessant som fôr, sier Harstad.