Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Et underlig univers, befolket av gjennomsiktige bjørnedyr og virvlende hjuldyr trer frem i mikroskopet. Trolig finnes det arter i isen som ingen før har sett.

Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd

Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.

Rundt ti prosent av jordas overflate er dekket av is. Likevel er isen en av de naturtypene vi vet minst om.

Innlandsisen ble inntil nylig regnet som livløs, og den gjengse oppfatningen var at isdekte områder ble levelige først når isen smeltet.

Nyere forskning har gitt oss mer kunnskap om livet i isen og bevisstheten om at den er en truet naturtype, men fortsatt er disse frosne økosystemene hvite flekker på Norgeskartet – i alle betydninger.

Mange av de norske breene står i fare for å forsvinne. Hvordan det vil påvirke dyrelivet som er tilknyttet isen, vet vi lite om. Vi aner ikke engang hvilke arter det kan være snakk om.

Derfor haster det å avsløre isens hemmeligheter.

Jørgen Rosvold, assisterende forskningssjef i NINA, forsker på livet på isen og er allerede godt i gang med undersøkelsene.

Sommerstid trekker reinen opp til isen for å kjøle seg ned og slippe unna plagsomme insekter.

Iskald hotspot

Mikroorganismer som alger, bakterier, sopp og virus lever både på, under og inne i isen. Fugler og pattedyr oppsøker isen for å slukke tørsten, kjøle seg ned eller unnslippe plagsomme insekter.

I tillegg tar vinden med seg insekter som gjerne ender opp i en fuglemage, og det som går inn, må også komme ut.

Dyremøkk, pels og fjær tilfører mineraler og næringsstoffer til isen og de mikroorganismene som lever der.

Men ennå er det et godt stykke igjen før vi forstår sammenhengene mellom mikrobiologien og virveldyrene fullt ut. Kanskje kan noen av svarene finnes blant de små, virvelløse artene i mellomsjiktet?

I høst har forskerne samlet prøver fra 25 isbreer og snøfonner fra Svalbard til Folgefonna.

Ukjente for vitenskapen

Professor Daniel Shain ved Rutgers University i New Jersey vet mer om akkurat disse småkrypene enn de fleste. Han har tidligere undersøkt isbreer verden over og dokumentert at det finnes arter der ingen skulle tro som lenge har vært ukjente for vitenskapen.

Ifølge Shain har disse hardføre dyrene funnet sin helt spesifikke nisje mellom iskrystallene.

Isbreer som ligger langs kysten, holder en jevn temperatur rundt null grader. Her dannes mikroskopiske kanaler med smeltevann hvor disse artene tilbringer hele sitt liv med å beite på alger.

I høst gjester han Norge for å kartlegge dyrelivet i isen sammen med Rosvold og NINA-forsker Jesamine Bartlett. Forskerne har samlet prøver fra 25 norske isbreer og snøfonner fra Svalbard til Folgefonna. Kanskje kan disse bidra til å finne svar på noen de store spørsmålene.

Det ser goldt ut på avstand, men isen er full av næringsstoffer. Fenomenet rød snø skyldes en encellet alge. (Foto: Jørgen Rosvold/NINA)
Det ser goldt ut på avstand, men isen er full av næringsstoffer. Fenomenet rød snø skyldes en encellet alge. (Foto: Jørgen Rosvold/NINA)
Det ser goldt ut på avstand, men isen er full av næringsstoffer. Fenomenet rød snø skyldes en encellet alge. (Foto: Jørgen Rosvold/NINA)
Det ser goldt ut på avstand, men isen er full av næringsstoffer. Fenomenet rød snø skyldes en encellet alge. (Foto: Jørgen Rosvold/NINA)

Her er det liv!

Shain øker forstørrelsen på mikroskopet enda et hakk, og justerer litt på dybdeskarpheten. Et underlig univers, befolket av gjennomsiktige bjørnedyr og virvlende hjuldyr trer frem i synsfeltet. Trolig finnes det arter her som ingen før har sett.

Akkurat denne prøven stammer fra Tystigbreen som ligger nord for den mer kjente Jostedalsbreen. Her blir temperaturene mye lavere enn ved kysten, og smeltevannet fryser om vinteren.

De færreste dyr kan overleve under slike forhold, men prøvene levner ingen tvil. At forskerne finner såpass store mengder dyr, nesten overalt hvor de leter, betyr at vi må tenke nytt rundt biologien til disse dyrene.

Hvilke kuldetilpasninger og mekanismer dyrene har utviklet for å overleve i dette ekstreme miljøet, er noe av det Shain ønsker å finne ut mer om. Og disse artene fra Norge utgjør viktige brikker i det store puslespillet.

Svaret finnes i genene

Hvile arter er det snakk om, hvor lenge har de vært her, hvor kommer de fra og hvordan sprer de seg?

Dersom artene fra ulike isbreer er genetisk forskjellige, må de ha vært til stede i lang tid og utviklet seg uavhengig av hverandre. Da blir spørsmålet snarere om isen har vært her lenger enn vi hittil har trodd eller om artene har overlevd isfri perioder.

Viser det seg derimot at artene er genetisk like, må de greie å spre seg raskt mellom isdekte områder. Kanskje spiller tilstedeværelsen av fugler og pattedyr en sentral rolle?

Forskerne har flere hypoteser, men enn så lenge henger spørsmålene i luften. DNA-analyser blir neste steg i prosjektet. Det vil kunne gi noen svar – og enda flere spørsmål. For vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten på kunnskapen om isen.

Powered by Labrador CMS