Forskere har gjort grundige analyser av tannstein fra gamle bjørneskaller. Resultatet viser hvordan mengden resistente bakterier økte i perioden mellom 1950 og 1995.
Forskere har gjort grundige analyser av tannstein fra gamle bjørneskaller. Resultatet viser hvordan mengden resistente bakterier økte i perioden mellom 1950 og 1995.

Tannstein fra bjørneskaller viser hvordan antibiotika­bruken økte i Sverige

Gammel tannstein gir et godt bilde på hvordan motstandsdyktige bakterier gradvis økte i takt med bruken av antibiotika.

Forskere har undersøkt tannstein fra gamle bjørneskaller som oppbevares ved Naturhistoriska riksmuseet.

Resultatet fra undersøkelsene ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Studien omfatter 82 hodeskaller fra svenske brunbjørner. Det eldste eksemplaret var 180 år gammelt.

Tannsteinen gjenspeiler hvordan svenskenes bruk av antibiotika økte siden 50-tallet og senere at bruken ble redusert.

Men hvordan kan forskerne vite det ut ifra tannstein?

Beskyttet DNA

Bakteriene som lever i munnen til bjørn er en del av plakken som legger seg på tennene deres. I løpet av bjørnens liv stivner denne plakken og blir til tannstein.

Tannsteinen beskytter faktisk DNA-et til bakteriene lenge etter bjørnens og bakterienes levetid. Dermed kan tannsteinen vise hva slags bakterier som fantes i munnen til bjørnen da den levde, forklarer Jaelle Brealey i en e-post til forskning.no.

Brealey er forsker ved NTNU og hovedforskeren bak studien.

Gjennom vår økte bruk av antibiotika har noen bakterier greid å bli motstandsdyktige mot disse legemidlene. Slike bakterier har egne gener som gir dem denne evnen. Det gjør altså at forskerne kan se hvor mye resistens det var blant bakteriene som levde i munnen til bjørnen.

82 hodeskaller ble undersøkt. Den eldste skallen var 180 år gammel.
82 hodeskaller ble undersøkt. Den eldste skallen var 180 år gammel.

Målte mengden resistensgener

Sammen med kollegaer ved Uppsala universitet kartla Brealey alt av DNA i tannstein fra de 82 skallene. Så sammenlignet de dette med databaser med DNA-et fra bakterier som forskere allerede vet lever i munnen til andre dyr.

Forskerne ville bare fokusere på bakterier som finnes i munnen så de ikke risikerte å kartlegge moderne bakterier som kan ha dukket opp etter bjørnens levetid.

Så tok de det DNA-et som matchet kjente munn-bakterier og så etter gener som gir antibiotikaresistens. Dermed kunne de se hvor mye det var av slike resistensgener i hver bjørn, og også hva slags type gener som fantes.

– Mengden av disse genene følger menneskers bruk av antibiotika i Sverige tett, og den øker i det tyvende århundre før den så reduseres i løpet av de siste tjue årene, sier Brealey i en pressemelding fra Uppsala universitet.

– Vi ser også et større mangfold av slike gener i nær fortid, trolig et resultat av bruken av ulike typer antibiotika, fortsetter hun.

Forskerne fant de samme nivåene med resistens i bakteriene uavhengig av hvor langt unna mennesker bjørnene levde.

– Det tyder på at spredningen av resistente bakterier og antibiotika i miljøet er svært stor, sier forsker Katerina Guschanski ved Uppsala universitet i pressemeldingen.

Tiltak hadde effekt

I 1995 satte Sverige i gang nasjonale tiltak mot antibiotikaresistens. Det ser ut til å ha hatt effekt:

Bakteriene hos bjørner født etter 1995 viste nemlig lite tegn på antibiotikaresistens. Men ikke så lite som hos bjørner som levde i tiden før mennesker begynte å bruke antibiotika i stor skala.

Brunbjørner født etter 1995 hadde lavere nivåer av resistente bakterier.
Brunbjørner født etter 1995 hadde lavere nivåer av resistente bakterier.

Ifølge forskning fra UiT vil det ta flere tiår før vi er kvitt resistente bakterier, selv om vi skulle slutte å bruke bestemte typer antibiotika.

– Vi ser i vårt modellsystem, basert på overvåkningsdata fra landbruk, at resistensen går kraftig ned de første årene etter at antibiotikabruken har opphørt. Deretter stabiliserer resistensen seg på et lavt, men like fullt signifikant nivå, fortalte mikrobiolog Pål Jarle Johnsen i denne artikkelen fra UiT.

– Den går ikke ned til null, som vil si at antibiotikaresistensen har forsvunnet fra bakteriepopulasjonen, sa Johnsen.

Det finnes masse forskning som forsøker å bekjempe antibiotikaresistens. Du kan lese mer om det i disse artiklene fra forskning.no:

Referanse:

Brealey, J. m.fl: The oral microbiota of wild bears in Sweden reflects the history of antibiotic use by humans. Current Biology (2021).

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS