50 år uten antibiotika for å knekke resistens

Selv om vi slutter å bruke bestemte typer antibiotika i en periode, vil det ta flere tiår før bakterienes resistens mot medisinene forsvinner. Det viser norsk modellsystem.

Publisert

Antibiotika har vært “vidundermedisinen” i over 50 år. Den har holdt befolkningen frisk og rask ved å effektivt drepe bakteriene som har gjort oss syke.

Problemet er at flere års overforbruk av disse legemidlene har ført til at bakterier har utviklet resistens mot alle kjente antibiotika. De har med andre ord blitt motstandsdyktige mot medisinene som tidligere kunne hamle opp med dem.

Også landbruksnæringens praksis med å gi antibiotika til sunne husdyr har bidratt til problemet.

Ferie i mange tiår

Forskere ved Universitetet i Tromsø forsøker å forstå hvilke bakterielle prosesser som påvirker resistensnivåene når man av ulike årsaker ikke lenger kan benytte seg av et gitt antibiotikum.

Man har lenge trodd at dersom man kuttet forbruket av antibiotika når resistensnivåene var blitt for høyt, ville resistensen forsvinne av seg selv. I teorien ville man da kunne gjenoppta bruken av legemidlene etter at de har vært på “ferie”.

Denne antagelsen viser seg å være i overkant optimistisk, ifølge forskere i Tromsø. Deres nylig publiserte data antyder at disse verdifulle legemidlene må sendes på ferie i mange tiår.

– Vi ser i vårt modellsystem, basert på overvåkningsdata fra landbruk, at resistensen går kraftig ned de første årene etter at antibiotikabruken har opphørt. Deretter stabiliserer resistensen seg på et lavt, men like fullt signifikant nivå.

– Den går ikke ned til null, som vil si at antibiotikaresistensen har forsvunnet fra bakteriepopulasjonen, forteller mikrobiolog Pål Jarle Johnsen.

Friskmeldt i 2065

Hans forskning er et samarbeid med evolusjonsbiologen Jeffrey Townsend fra Yale University, og studiene deres baserer seg på eksisterende overvåkningsdata fra norske og danske kyllinggårder hvor man på midten av 1990 tallet sluttet å benytte antibiotika som fôrtilskudd.

Ved å kombinere disse overvåkningsdataene med matematiske og statistiske modeller, viser det seg at en type antibiotikaresistens sannsynligvis ikke forsvinner fra miljøet før svært lang tid har gått.

– Våre utregninger tilsier at antibiotikaen ikke kan brukes igjen før 2065. Det må sies at dette er antagelser, men svaret baserer seg på faktiske tall fra kyllinggårdene, opplyser Johnsen.

Han mener det er mulig å knekke koden.

– Vi har fullt fokus på å forstå prosessene. Det er viktig å ikke være pessimist. Forskningsgruppa er tverrfaglig, og består av epidemiologer, molekylærbiologer og evolusjonsbiologer.

Store konsekvenser

Landbruksnæringens praksis med å gi antibiotika til sunne husdyr har bidratt til antibiotikaresistensen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Landbruksnæringens praksis med å gi antibiotika til sunne husdyr har bidratt til antibiotikaresistensen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Å komme i en situasjon der vi ikke kan medisinere det vi i dag ser på som harmløse sykdommer, som for eksempel urinveisinfeksjon, kan bli en realitet.

– Konsekvensene vil bli store dersom antibiotika ikke lenger har effekt. Resistente bakterier kan føre til økt dødelighet, mer sykdom, lenger liggetid på sykehus og selvfølgelig økte helsekostnader, sier forsker Ørjan Samuelsen ved det nasjonale Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens ved UNN.

Han er redd vi kun ser toppen av isfjellet når det kommer til resistente bakterier.

– I fremtiden vil vi virkelig erfare hva antibiotikaresistens kan føre til. I de aller fleste tilfellene der vi finner multiresistente bakterier, har pasienten vært på sykehus i utlandet, sier Samuelsen.

Han presiserer at når man er ute og reiser så må man være fokusert på hygiene.

– Vask hendene ofte, drikk kun flaskevann og vær påpasselig med hva du spiser. Bakteriene sprer seg raskt, advarer han.