At bakterier utvikler seg til å tåle livsviktig antibiotika, er en av vår tids største medisinske utfordringer.

All unødvendig og upresis bruk av antibiotika er med på å drive frem bakterienes motstandskraft, også kalt antibiotikaresistens.

Men en type virus som kalles bakteriofager, kan bli et alternativ til enkelte typer antibiotika.

I en ny rapport konkluderer en ekspertgruppe med at Norge kan ta en ledende rolle i å utvikle teknologi og forskning på bakteriofager, ifølge Dagens medisin.

Nå bygges verdens første fabrikk som skal lage bakteriofager til legemidler, i Leknes i Lofoten.

Rapporten ble overlevert til statsminister Erna Solberg tirsdag i forrige uke.

Hva er bakteriofager?

Bakteriofager er virus som angriper bakterier, snylter på dem og formerer seg i dem, ifølge Store norske leksikon.

Og bakteriofager er ikke noe fremmed. De finnes i kroppen vår allerede - for eksempel holder de bakterier i sjakk i tarmen.

• Les mer: Virus kan bli fremtidens antibiotika

Og ellers finnes de alle andre steder der det er bakterier, i naturen og omgivelsene.

Bakteriofagene formerer seg ved å drepe bakterier. De fester seg til dem og sprøyter arvemassen sin inn i dem. Bakteriene dør, men bakteriofagene formerer seg.

Og selv bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, kan bli drept av bakteriofager.

En bakteriofag angriper bare én bestemt bakterieart eller bare bestemte bakteriestammer innenfor en art.

For eksempel har vi bakteriofager som angriper kvisebakterien P. acnes. En studie antyder at mange slike bakteriofager påvirket menneskers hud.

Tar livet av bakterie i oppdrettsanlegg

Det er selskapet STIM AS som nå bygger bakteriofagfabrikk i Leknes i Lofoten. Der ligger også selskapets hovedkontor, mens forskningsavdelingen er ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås.

I 2018 lanserte STIM, via søsterselskapet ACD Pharmaceuticals verdens første bakteriofagbaserte produkt for bruk i fiskeoppdrett, ifølge Legemiddelindustrien.

Dette blir tilsatt i vannet til fisken og tar livet av bakterien Yersinia ruckeri.

Nå er håpet altså at bakteriofager kan erstatte visse antibiotika for mennesker også. Dette gjelder først og fremst smalspektret antibiotika, fordi bakteriofager angriper så spesifikt.

I akuttmedisin, som erstatning for bredspektret antibiotika, blir det vanskeligere å bruke bakteriofager.

Det forteller Gunnar Skov Simonsen til Dagens medisin. Han er professor ved institutt for medisinsk biologi ved UiT – Norges arktiske universitet og jobber også ved Universitetet i Nord-Norge.

I tillegg er Simonsen med i ekspertgruppa bak den nye rapporten.

– Derfor tror jeg det blir mer aktuelt ved de kroniske problemstillingene, som protese-infeksjoner, cystisk fibrose eller å behandle bærerskap av bakterier som kan vedvare over flere år.

– Dette kan for eksempel være multiresistente tarmbakterier som ESBL, sier han til Dagens medisin.

– For lite forskning på bakteriofager

Mye gjenstår før vi eventuelt kan få menneskemedisiner med bakteriofager.

Ikke bare er bakteriofager upløyd mark i moderne legemiddelforskning og for myndighetene som regulerer legemidler i Norge og Europa.

Det gjenstår også å finne ut akkurat hvordan bakteriofagene skal brukes i pasienter, og forskning må bekrefte om slik behandling er trygg, ifølge Simonsen.

Han påpeker overfor Dagens medisin at ingenting tyder på at det er farlig.

– Det har vært for lite forskning på, og kunnskap om, bakteriofager, også i Norge, sa Gaute Lenvik, direktør ved Veterinærinstituttet på et møte som STIM arrangerte i 2020.

Veterinærinstituttet har nå et forskningsprosjekt som blant annet utforsker bakteriofager mot multiresistente Klebsiella-bakterier.

Men ideen bakteriofager som våpen mot bakterier er langt fra ny.

Kom i skyggen av antibiotika

– Bakteriofager snakket man om helt tilbake til 1915. Da var det et tiår med stor interesse rundt bakteriofager, før antibiotika-gjennombruddet slo igjen hele opplegget, sier Simonsen til Dagens medisin.

Bakteriofager har vært brukt i mellomtiden også. Blant annet var de med i bagasjen da russiske soldater dro til Afghanistan i 1979, til bruk mot infeksjoner, ifølge Simonsen.

Men de siste årene har forskere dratt fram bakteriofagene fra skuffen igjen.

Og årsaken er det økende problemet med antibiotikaresistens.

Ny forskningsinteresse

I tidsskriftet Virulence i 2013 argumenterte belgiske forskere for at bakteriofager kunne være en mulig løsning mot bakteriene.

Og amerikanske forskere beskrev bakteriofager som et mulig fremtidig legemiddel som er billig og trygt å bruke, i Future Medicine, i 2015.

– Nå, hundre år etter at de ble oppdaget, er det på tide å vurdere hvordan bakteriofager kan bli integrert i det antibakterielle arsenalet, skriver forskerne, ifølge videnskab.dk.

Nobelprisen i kjemi 2018 gikk blant annet til forskere som fant opp en metode som får bakteriofager til å vise på utsiden hva slags genmateriale de har inni seg.

• Les mer: Antistoffer – superhelter både i kreftbehandling og på nobelscenen