Syria har vært i borgerkrig siden mars 2011. Det har ført til at flere millioner mennesker har flyktet fra landet, som har blitt bombet av sin egen regjering og andre land som vil få bukt med IS.

Men krigen har ikke bare konsekvenser for menneskene som bor der.

En sterkt truet fugleart som heter eremittibis (Geronticus eremitage) hadde en mindre koloni i Syria, men på grunn av krigen har den nå blitt utryddet fra dette området.

Det skriver Newscientist.com.

Nå finnes det bare én koloni igjen av denne fuglearten - i Tyrkia.

Eremitt-ibisens forsvinning er bare ett eksempel på hvordan krig kan ha en ødeleggende effekt på dyrelivet, men hvordan påvirker krig generelt natur og dyr?

• Les også: Tåler dyr og planter mer radioaktivitet enn oss?

Krig påvirker naturen annerledes enn mennesker

Tre eksperter er enige om at krig skader naturen, men ikke på samme måte som krig skader mennesker.

Dyr vet ikke når det er fornuftig å flykte fra et område, og kan derfor havne i klemma.

– I områder med uro og krig kan det oppstå matmangel, når menneskene får endret sitt levegrunnlag.

– Derfor må de tære ekstra på naturressursene, og det har en negativ effekt på noen arter, sier professor Jens-Christian Svenning som forsker på økologi og biologisk mangfold på Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.

Under borgerkrigene i Nord-Afrika har det for eksempel blitt drevet overjakt på en rekke gasellearter fordi kjøttet skulle gi mat til soldater og sivile.

Han mener også at krig i noen tilfeller kan være positivt for naturen og dyrelivet. Det kommer vi tilbake til.

• Les også: Aper planlegger steinkasting

Elfenben, gorillakjøtt og sjeldne tresorter finansierer krig

Hvis store menneskemengder flykter til nye steder, legger det press på naturen og ressursene der.

Selv en liten gruppe mennesker kan gjøre stor skade, ifølge Svenning.

Det samme forteller Carlos Drews som er direktør for World Wild Fund (WWF) sitt globale artsprogram.

– Krig har negativ effekt på naturen og dyrelivet fordi den fremmer og muliggjør ulovlig utnyttelse av naturen – fra salg av elfenben til hogst av sjeldne tresorter og nedskyting av vilt.

– Det er et utall av eksempler i Afrika hvor væpnede grupper selger ulovlige dyreprodukter.

– Dessuten bruker militante grupper ofte områder med høyt biologisk mangfold som baser, sier han.

Bengt Holst er vitenskapelig direktør i Københavns Zoologiske Have. Som et konkret eksempel på hvordan naturen har blitt brukt til å finansiere krig, forteller han hvordan krypskyting og ulovlig salg av elfenben var med på å finansiere enkelte opprørsstyrker i Den demokratiske republikken Kongo.

• Les også: Tollvesenet prioriterer ikke grønn kriminalitet

Hjelpearbeid går fløyten når det er krig

I mange av de landene hvor det i dag er uro, er det arbeid i gang for å bevare naturen og dyrelivet.

Men når krig og væpnede grupper kommer til disse områdene, blir arbeidet vanskelig og i mange tilfeller for farlig å fortsette.

– Mye bevaringsarbeid må ofte bli satt på vent midt i konflikter, så den beste måten å hjelpe dyrelivet på er å få avsluttet konflikten så raskt som mulig slik at man kan dra tilbake, sier Drews.

Én ting er at vill natur og dyrelivet i krigsherjede områder blir påvirket, men det gjelder også for dyr i zoologiske hager.

I Jemen har Taiz Zoo med 281 dyr blitt overlatt til seg selv på grunn av krigshandlinger i landet.

Selv om det er tragisk, mener Bengt Holst ikke at det er mulig å sette i gang redningsaksjoner for disse dyrene.

– I krigssituasjoner kan vi ikke begynne å fly dyr frem og tilbake på bekostning av nødhjelpstransport til de rammede befolkningene.

– Det må vi prioritere. Her kan vi bare hjelpe med råd og støtte, og når krigen er over, kan vi hjelpe med gjenetableringen.

– Vi må heller bruke kreftene på å hjelpe noen av de dyrene som lever under like dårlige forhold i land uten krig, mener Holst.

• Les også: – Vold formet hendene våre

Krig kan ha positive effekter på naturen

Selv om krig har forferdelige konsekvenser for mennesker og dyr, forteller Jens-Christian Svenning at krig faktisk kan ha positive effekter for naturen.

– Mellom Nord- og Sør-Korea oppsto det etter Koreakrigen en sone med ingenmannsland der mennesker ikke får være. Det er i dag et rikt naturområde med leoparder, tigere og sjeldne fugler, og det er krigen som har skapt den plassen, sier Svenning.

Naturen og dyrelivet er i dag presset fordi det er for lite plass til naturen.

Krig kan gi mer plass fordi mennesker flykter fra områder som fylt med miner eller i krig.

Naturen kan komme tilbake av seg selv

Et lignende eksempel finnes i området omkring Tsjernobyl som ble totalt evakuert etter kjernekraftulykken i 1986.

I dag stortrives både ulver, elg, hester og andre dyr i området fordi det er forlatt av mennesker.

Svenning påpeker at Tsjernobyl viser at naturen kommer tilbake av seg selv når menneskene forlater et område.

Det vil også være tilfellet når det blir ro i krigsherjede områder, forsikrer Bengt Holst.

– Dyrene forsvinner på grunn av uroen, eller fordi livsgrunnlaget deres blir ødelagt.

– Men så snart situasjonen tillater det, vil de naturlig innvandre igjen, så sant det er mulig, sier han og fortsetter:

– Hvis naturlig gjeninnvandring ikke er mulig, kan vi hjelpe til ved å sette ut igjen artene på steder som egner seg, som man blant annet har gjort med den europeiske bisonen.

– Dessuten er det da mulig å revurdere om et område bør brukes til bosetning, veier eller om det vil egne seg bedre som naturareal.

– Det gjelder blant annet noen av de store slagmarkene fra første verdenskrig, som i dag ligger igjen som skog, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.