- Vold formet hendene våre

Menneskets hender ser ut som de gjør ikke bare av fredelige, men også voldelige grunner.
27.12 2012 05:00


Medisinstudent Michael H. Morgan slår på en fylt sekk. Sammen med professor David Carrier har han gjennomført forsøk for å se på utviklingen av menneskets hender.

Gjennom historien har både fortidsmennesker og den moderne utgave av Homo sapiens strukket ut armene med åpne håndflater og ønsket  fred.

Men ikke sjelden har mennesket også knyttet sine never, og brukt hendene i blodige slag, uhyrlige masseutryddelser og kriger.

- Rollen aggresjon har spilt utviklingshistorien vår har ikke blitt anerkjent i stor nok grad, sier biologiprofessor David Carrier.

Skremmer med knyttet neve

Professoren  har ledet en ny studie som nylig ble publisert i Journal of Experimental Biology. Her undersøkes aggresjonens rolle i utviklingen av menneskehånden.

Hånden har utviklet dagens egenskaper også fordi den skulle være godt egnet til slagsmål, mener Carrier og medforfatter Michael H. Morgan ved ved University of Utah, USA.

- Vi mennesker bruker knyttneven som trussel, Hvis du er sint, så er det en refleks å knytte hånden. Hvis du vil skremme noen, så hytter du med neven, illustrerer Carrier.

Håndens proporsjoner

Professoren er på ingen måte uenig i at menneskets hender har utviklet seg for å oppnå forbedret smidighet og finmotoriske bevegelser til fredelige formål.

Vi håndterer komplekse verktøy og uttrykksfulle musikkinstrumenter, vi maler kunst og kan stryke et annet menneske varsomt over huden.

Men, vi har også never som kan knyttes hardt - og som beskytter seg i kamp, minner han om:

 - Håndens proporsjoner tillater at vi kan knytte den slik at vi beskytter skjøre ben, muskler, sener og bånd.


En knyttet neve fra tre forskjellige vinkler viser at mennesket avstiver og støtter neven når den knyttes for å redusere risikoen fro skade ved et slag. Den nye studien fra University of Utah antyder at menneskets hender har utviket for å være egnet til slagsmål.

- Ettersom våre forfedre utviklet seg, kunne individer som slo med knyttede never ramme hardere uten å skade seg selv, de var bedre egnet til å forsvare kamerater, og hadde større sannsynlighet for å få avkom, resonnerer Carrier.

- Hvis en spesiell form på hånden gir fordeler ved slag, så kan håndens proporsjoner ha utviklet seg som et svar på behovet for gode slåss-egenskaper, slik seleksjonen har ført til økt fingerferdighet, fortsetter han.

Sammeligner med menneskeaper

I århundrer har vi mennesker diskutert hvorvidt vi er aggressive av natur, påpeker Uath-professoren.

Han trekker fram menneskets nære slektninger, de store menneskeapene, for å understreke volds-innfallsvinkelen på håndens utvikling.

Aper utviklet lemmer og hender som gjorde at de kunne klatre godt i trær.

- Standardargumentet er at når våre forferdre klatret ned fra trærne og begynte å oppholde seg på bakken, økte behovet for å håndtere gjenstander og verktøy - og at det var slik hendene endret seg.

- Menneskeliknende proporsjoner på hender kan ses i fossilregnskapet fra like etter at forfedrene våre begynte å gå oppreist, for 4-5 millioner år siden. En alternativ forklaring er at vi reiste oss, og at hendene utviklet seg slik det gjorde for at vi kunne slå hverandre, sier han.

Carrier påpeker at hvis behovet for å kompleks håndtering av objekter var eneste drivkraft i utviklingen av menneskets hender, kunne vi utviklet lengre tomler uten at håndflater og fingre ble kortere.

Hånden som paradoks

Professoren anser at menneskehånden mer enn noen annen kroppsdel representerer identiteten til mennesket.

Samtidig karakteriserer han den også som et paradoks:

- Det går an å hevde at hånden er vårt viktigste anatomiske våpen, brukt både til å true, skade og drepe.

- Samtidig er hånden den kroppsdelen som vi bruker til å uttrykke komplekse følelser og hensikter.

Carrier tror den evolusjonære betydningen ligger i håndens bemerkelsesverdige muligheter til å gi oss to tilsynelatende uforenlige, men iboende menneskelige funksjoner.

- Vi er aggresive

- Ikke alle liker tanken, men det er tydelig at sammenlignet med andre pattedyr er de store menneskeapene - som sjimpanse - en ganske aggressiv gruppe, med mye slagsmål og vold. Det samme gjelder oss, sier Carrier.

Derimot slår ingen apearter med knyttet neve, bare mennesker.


Sammenlignet med hånden til en sjimpanse (til venstre) er menneskets hånd utstyrt med kortere fingre og flate, men med en lengre, sterkere og mer fleksibel tommel. Dette betyr ikke bare at vi kan benytte verktøy og andre ting med stor presisjon, men også at vi kan knytte neven hardt sammen, noe aper ikke kan.

Forsøk med slag mot sekk

Professor Carrier har sammen med medisinerstudenten Michael H. Morgan ved University of Utah utført flere forsøk som illustrerer fortrinnene ved å bruke knyttet hånd ved slag.

I et første eksperiment dundret 10 personer i alderen 22-50 år løs så hardt de kunne på en sekk med ulike typer neveposisjoner, både med åpen og knyttet hånd.

Ikke overraskende viser det seg at et knyttneveslag er 1,7 til tre ganger mer ødeleggende enn et slag med åpen hånd.

To andre eksperimenter viser for øvrig at hånden er mer stabil som knyttet enn ved slag med åpen hånd.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Musa har vært med oss i mange, mange tusen år, men hva gjorde at den greide seg så bra?