Vi vet at dyr kan rammes av kreft. Det er for eksempel en kjent sak at kjæledyr som hund, katt, marsvin og papegøyer kan få denne sykdommen.

Men hva med ville dyr? I hvor stor grad rammes de? Og hvilke dyr er i så fall mest utsatt?

Man kunne for eksempel tro at store dyr som lever lenge oftere får kreft enn små, rett og slett fordi de har flere celler i kroppen hvor kreft kan oppstå.

Det er svært vanskelig å undersøke forekomst av kreft hos ville dyr. Men nylig tok en gruppe forskere et skritt på veien.

Orsolya Vincze fra Universitetet i Montpellier og hennes kollegaer gikk igjennom en database over 110.000 dyr fra 191 forskjellige arter av pattedyr, som har dødd i dyrehager.

I denne databasen er kreft registrert dersom veterinæren som undersøkte dyret, anså det som dødsårsaken. Dermed er det mulig å danne et slags bilde på fordelingen av kreftsykdom blant arter som vanligvis er ville.

Svært vanlig sykdom

Dataene viste at kreft er en svært vanlig sykdom blant dyrehagedyr. Det fantes tilfeller hos de fleste artene, men det var stor forskjell mellom de ulike dyra.

Hos noen arter var det ingen dyr som hadde dødd av kreft, mens svimlende 57 prosent av kowariene hadde kreft som dødsårsak. Kowarien er et lite pungrovdyr som lever i ørkenen i Australia.

Som kowarien er et eksempel på, var det ingen sammenheng mellom dyrenes størrelse og risikoen for kreft.

Kreft oppstår fordi noe går feil når cellene i kroppen deler seg. Det ville være naturlig at et dyr med veldig mange celler, som en elefant, hadde mye større risiko for å utvikle kreft enn et lite dyr. I tillegg lever elefanten lenge, noe som også burde gjøre at flere feil fikk tid til å oppstå.

Men tidligere forskning har ikke funnet god dokumentasjon for en slik sammenheng i virkeligheten.

Studier har for eksempel vist at elefanten har langt lavere risiko for kreft enn mennesker. Trolig har større dyr utviklet effektive beskyttelsesmekanismer for å kompensere for risikoen ved å ha mange celler.

• Les også: Elefantens supergener forhindrer kreft

Heller ikke dataene fra dyrehagedyr viste altså noen sammenheng mellom artens størrelse og risiko for kreft.

Forskerne fant derimot et annet mønster.

Rovdyr hadde mest kreft

Resultatene viste at kreftrisikoen var ulik for forskjellige grupper av dyr.

Klovdyrene pekte seg ut som en gruppe med svært lite kreft. Klovdyrene er, som navnet tilsier, dyr med klover. Den omfatter alt fra elg, villsvin og steinbukker til sjiraffer, flodhester og moskus. Felles for dem alle er at de lever av planter.

Risikoen for kreft var gjennomsnittlig høyere hos både pungdyr, gnagere og primater – altså aper.

Men høyest risiko fant forskerne hos rovpattedyrene. Dette gjaldt spesielt for artene som lever av kjøtt fra andre pattedyr.

Også andre studier har vist at rovpattedyr i fangenskap har høy risiko for kreft, skriver Vincze og kollegaene.

Fra fiber til virus

Foreløpig vet vi ikke hvorfor rovpattedyrene i dyrehager er spesielt utsatt for kreft.

Tidligere har forskere spekulert på om bruk av hormonelle prevensjonsmidler kan ha noe å si.

Men det kan neppe være hele forklaringen, mener Vincze og kollegaene. Kreftrisikoen hos rovdyrene i deres undersøkelse var nemlig omtrent lik mellom kjønnene, selv om det oftest bare er hunndyrene som får prevensjonsmidlene.

Forskerne nevner flere andre mulige årsaker.

Kanskje handler det om at rovdyra spiser lite fiber?

En annen mulighet er at rovdyrene befinner seg på toppen av næringskjeden. Det er kjent at miljøgifter og andre kreftfremkallende stoffer ofte akkumuleres oppover i næringskjeder. Dermed får rovdyrene i seg spesielt mye av slike stoffer.

En tredje mulighet er virus. Fra forskning på mennesker vet vi at minst 10 til 20 prosent av krefttilfellene er knyttet til ulike virus. Det er mulig at rovdyr har lettere for å få i seg slike virus, særlig når de spiser arter som ligner dem selv – altså andre pattedyr.

Det som derimot ikke omtales spesielt grundig i studien, er andre faktorer som kan spille en rolle for risikoen for kreft. Studier på mennesker antyder for eksempel at både fysisk aktivitet, forurensning og forstyrrelser i døgnrytmen kan påvirke kreftutvikling.

– Et samspill

– Det kan være mange årsaker til at kreft rammer mange rovpattedyr i dyrehager, ikke bare dietten, sier Vibeke Samuelsen Fosse til forskning.no.

Hun er veterinær og forsker ved Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen. Fosse understreker at hun ikke er ekspert på dyr i dyrehage, men at hun derimot vet mye om kreft hos kjæledyr.

– Kreft er et samspill mellom immunsystem, gener og miljø. Hos hunder spiller både genetikk, rase og innavl en rolle.

Fosse påpeker at dyrehagedyr lever et helt annet liv enn ville artsfrender, og at dette kan påvirke artene på forskjellig måte.

– Typiske rovdyr i en dyrehage er ulike kattedyr, som er vant til jakt og store territorier, sier Fosse.

Det kan være forskjell i hvor godt dyrehager klarer å dekke behovene til ulike dyr.

– Det kan tenkes at rovdyr også opplever høyere stress i en dyrehage enn andre arter. Dette kan igjen påvirke immunsystemet, sier Fosse.

Hun forteller at huskatter ofte er utsatt for stress, for eksempel fordi de ikke har et eget territorium eller må leve sammen med en annen katt.

Kan fortelle mer om mekanismer

Det er ikke gitt at resultatene fra dyrehager kan overføres til ville dyr, mener Fosse. Hun synes likevel det er interessant at forskere har sett på kreftrisiko hos mange ulike arter.

Ikke minst fordi en sammenligning mellom mange arter, inkludert mennesket, kan fortelle oss mer om hvilke mekanismer som ligger bak kreft, og hva vi kan gjøre for å bekjempe denne alvorlige sykdommen.

Vincze og kollegaene selv advarer mot å trekke bastante konklusjoner om kjøttspising og kreft. Trolig ligger kompliserte sammenhenger bak, skriver de.

Skal vi komme til bunns i saken, bør det gjøres flere studier, både for å finne ut mer om mulige mekanismer bak forskjeller i kreftrisiko blant ulike dyr, og for å undersøke om tendensene fra dyrehagedyrene faktisk stemmer i det fri.

Referanse:

O. Vincze, m. fl., Cancer risk across mammals, Nature, desember 2021.