Elgkuer som mister en kalv under jakt, endrer oppførsel når jakten pågår neste sesong, ifølge en ny svensk studie. 

«Naiviteten dør med kalven», lyder første del av tittelen på forskningsartikkelen. 

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har fulgt med på 50 elgkuer merket med GPS-halsbånd.

Via observasjoner sjekket forskerne om elgen hadde mistet en kalv under jaktsesongen. Deretter sjekket de hvordan det påvirket adferden til elgkuene neste sesong. 

Gikk dypere inn i skogen

Studien tyder på at elgkuer som hadde mistet en kalv for ett år siden, forsøkte å unngå jegere neste høst. 

Mens jakten pågikk, holdt de seg lenger inn i skogen. De oppholdt seg lenger unna bebyggelse, og eldre kuer beveget seg mindre. 

Elgkuer som hadde mistet en kalv, valgte også i større grad å krysse eller gå ved veier om natten, når jegere ikke er ute på jakt. 

– Når jaktsesongen starter, gjemmer de seg i skogen, sier Lukas Graf, doktorgradsstudent i skogvitenskap ved SLU, i en pressemelding. 

– Veier er viktige for at jegere skal komme frem til jaktfelt og for at de skal kunne hente elgen de har skutt. Så ved å bevege seg lenger bort fra veien, prøver kua å øke sjansen for at kalven overlever.

Erfaring hjalp ikke

Elgkuenes alder ble anslått, basert på tannslitasje, da de ble GPS-merket.

Forskerne antok at de eldste kuene ville ha mer suksess med å beskytte kalven, siden de har mer erfaring. 

Slik var det ikke. Forskerne fant ikke bevis for at mer erfarne elgkuer lyktes bedre. Det kan ha å gjøre med at jakttrykket i Sverige er høyt, altså at det jaktes mye, sier Graf. 

De eldre kuene hadde imidlertid bedre sjanse til å holde tvillinger i live enn det de yngre hadde. 

Traumatisk å miste kalven

Atle Mysterud er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitet i Oslo og forsker på hjortedyr. Han har lest den nye studien. 

– Jeg synes det var artige funn. Dette er noe elgjegere også interesser seg for: I hvilken grad dyra endrer oppførsel basert på jakten, sier forskeren, som selv er elgjeger. 

– Som forsker synes jeg det er prisverdig at man setter et større fokus på å dokumentere effekter av jakttider, jaktformer og høstingstrykk på dyras adferd og kondisjon.

Det er overraskende få studier på dette, sier forskeren. Det er i ferd med å endre seg, men de fleste studier ser på endringer innenfor en sesong, før og etter jaktstart.

– Det at man har fulgt enkeltindivider så direkte og målt at det som selvfølgelig må være en traumatisk hendelse for en elgku – å miste kalven – har varige effekter året etter, er helt nytt. 

Har begrensninger

Men Mysterud savner at forskerne viser hvor store effektene er. Elgene forlater neppe sitt faste leveområde, og da blir det interessant å vite akkurat hvor mye de eventuelt har justert atferden, sier han. 

– Når jeg går inn i analysene, er det en del å sette fingeren på.

Av 51 elgkuer i studien, var det 13 som ikke opplevde å miste kalv, 14 som mistet dem begge år og 24 som hadde begge opplevelser.

– Alt kjøres inn i en felles analyse, sier Mysterud.

De har ikke direkte data på hvor mye jakt som foregikk, man deler bare opp i før, tidlig og seint i jakta. Og at brunsttiden starter i løpet av jaktsesongen, er bare så vidt nevnt, påpeker Mysterud.

Han roser imidlertid jobben forskerne har gjort: Det er ikke lett å få tak i denne typen data og å følge opp med observasjoner av om elgene har kalv eller ikke.

Lurt å holde seg unna 

Valgte elgkuene en god strategi? Har de mindre sannsynlighet for å bli skutt om de holder seg langt inne i skogen og beveger seg mindre? 

– Dette er en måte å få lavere risiko for å bli skutt på. Det har andre arbeider vist for flere ulike arter, sier Mysterud. 

– Det er nok lurt å holde seg unna menneskelig infrastruktur, for jegere kommer med bil langs veien og har et hardere jakttrykk nær infrastruktur. 

Blir de stresset før vinteren?

Det er gjort flere studier av hvordan hjortedyr blir påvirket under jaktsesongen. 

– Når de blir skremt i jakt, kan de gå utenfor det vanlige leveområdet sitt. Man har også tall på hvor mange dager det tar før de returnerer. 

Noe Mysterud mener det mangler kunnskap om, er hva lengden på jaktsesongen har å si. 

– For rein har man sett at hvis jakten forlenges inn i oktober, er det et større stressmoment for reinsdyra. Da skal de roe seg, beite og bli feite til vinteren. 

– Vi ser en større effekt av å forlenge jakten i etterkant enn i starten av jakta. I august i fjellet kan det være full sommer. 

For elg ble jakttiden utvidet etter 2012. Før gikk den fram til slutten av oktober, i dag fram til jul. 

– Det er ikke forsket mye på konsekvensen av dette. Går dyra da og er redde over lengre tid og produserer mindre, fordi de da beiter i dårligere områder, for eksempel?

– Kan ganske sikkert endre atferd

Erling Johan Solberg forsker på elg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han kjenner også til den nye studien. 

Han sier at det ikke er noen opplagte feil i metoder, resultater og konklusjon. 

– Elgen er en lengelevende art som ganske sikkert kan endre atferd basert på erfaringer, og resultatene samsvarer med denne forventningen.

Om resultatet holder seg over tid, gjenstår å se, sier forskeren. Og det trengs flere tilsvarende studier fra ulike områder, påpeker Solberg. 

At kalvene til eldre dyr med antatt mer erfaring ikke hadde høyere overlevelse, tyder på at elgens atferdsendringer kommer til kort i møte med effektive svenske jegere, påpeker Solberg.

– Jeg vil tro det samme vil være tilfelle i Norge, sier han.

Referanse:

Lukas Graf, Henrik Thurfjell, Göran Ericsson & Wiebke Neumann: «Naivety dies with the calf: calf loss to human hunters imposes behavioral change in a long-lived but heavily harvested ungulate», Movement Ecology, 23. september 2024.

LES OGSÅ

Smarte elger gjemmer seg for jegere, ifølge svensk studie

Slik jaktet fortidens jegere på reinsdyr i det norske høyfjellet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på