Når isbreer og isfonner i fjellet smelter på grunn av klimaendringer, dukker spor av fortiden opp. Innlandets sikringsprogram Secrets of the Ice overvåker 65 plasser i fjellet der de vet det er funn. Tusenvis av gjenstander er samlet inn og bevart de siste 15 årene. Denne sjeldne pilspissen ble funnet ved Sandgrovskaret i 2018.

Slik jaktet fortidens jegere på reinsdyr i det norske høyfjellet

Smeltende breer har avdekket spor etter utstrakt reinsdyrjakt og gamle veier i fjellet.

Når jegerne skulle drepe et reinsdyr med pil og bue, måtte de komme seg så tett innpå dyret som overhodet mulig. Helst ikke lengre unna enn 10-20 meter. Noe som er vanskelig å få til med et dyr som skvetter og løper sin vei ved minste lille lyd eller bevegelse.

Fjellet og isfonnene ved Sandgrovskaret bød ikke på naturlige gjemmesteder for jegerne. De måtte lage dem selv.

40 buestillinger – stein lagt opp i halvsirkler som jegerne gjemte seg bak – ble funnet da brearkeologene besøkte stedet for fire år siden.

– Dette var et omfattende jaktanlegg, sier arkeolog Espen Finstad til forskning.no.

Han jobber i et program som skal sikre gjenstandene som dukker opp fra isen. Sikringsprogrammet er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Programmet heter Secrets of the Ice.

En buestilling er en halvsirkel av steiner bygget for å skjule jegerne så de ikke skremmer vekk reinsdyra. De er et fast innslag på jaktplassene som arkeologene undersøker, både på isen og lengre ned i fjellet. Buestillingen på bildet, fra Sandgrovskaret, sikter seg inn på reinsdyr som har gått opp på isen for å komme seg unna slitsomme insekter om sommeren.

Fangst til fjells

Sandgrovskaret ligger i Breheimen nasjonalpark og ruver mer enn 1800 meter over havet.

Isen her var et gammelt sommerbeite for rein, som gjerne holder seg på isen for å slippe unna insekter. Dermed var det et attraktivt sted å jakte.

– Folk bodde i dalene og hadde fangststasjoner høyere opp til fjells, sier Finstad.

Det har vært jakt og fangst her gjennom mange tusen år, ifølge arkeologen.

– I steinalderen bodde de på enkle boplasser, men i jernalderen bodde de i store, fine langhus nede i dalene.

En slik boplass med flere langhus ble funnet av brearkeologene for et par år siden. Plassen er datert til vikingtiden og tidlig middelalder.

Secrets of the Ice-gjengen ved Sandgrovskaret. Fra venstre: Espen Finstad, James Barrett, Mathilde Arnli, Elling Utvik Wammer, Øystein Rønning Andersen og Erlend Gjelsvik
En ishule ga ly for utfordrende værforhold under feltarbeidet ved Sandgrovskaret.
Gode plasser å sette opp telt, som beskytter mot vind, var ikke lett å finne blant steiner og vanndammer.

Skremte reinsdyra med pinner

Arkeologene fant også 32 såkalte skremmepinner ved Sandgrovskaret. Pinnene ble brukt i reinsdyrjakta.

Som navnet antyder ble de brukt til å skremme dyrene inn i riktig posisjon. Skremmepinnene er cirka én meter lange. I toppen festet jegerne et lite treflagg eller tråder som beveget seg i vinden.

– Reinen blir urolig av bevegelsen og prøver å trekke unna, forklarer Finstad.

– Jegerne hadde med seg en bunke sånne pinner opp i fjellet. Avhengig av vær og vind og hvor reinsdyra sto, satte de opp rekker med pinner på isen for å få dyra til å gå i den retningen der jegeren ventet med pil og bue bak en buestilling.

Skremmepinner er det vanligste funnet i den smeltende isen i Innlandet. Noen steder finner arkeologene hundrevis av dem, på andre plasser bare noen få. Totalt har de samlet inn over 1000 stykker.

Bein og piler

Fem piler ble funnet på Sandgrovskaret. En fin, liten samling, ifølge Finstad.

Tre av dem har godt bevarte pilspisser av jern. En er av en sjelden type, den første av sitt slag funnet på isen. Denne piltypen er tidligere funnet bare en gang før i området, i en grav som er datert til rundt år 550-600 e.Kr. De andre to pilspissene er godt kjent fra jernaldergraver.

De to siste pilene er veldig lange, opp til en meter, men mangler pilspisser. Disse er eldre. Basert på formen på pilene anslår arkeologene dateringen til rundt 800 f.Kr.

Bein og gevir fra reinsdyr ble også samlet inn, men har ikke blitt datert enda.

Den største pilsamlingen arkeologene har funnet så langt var på Langfonne, som de kalte sitt hemmelige pilsted, ifølge nettstedet Secrets of the Ice.

Totalt 68 piler datert fra steinalder og frem til middelalder ble funnet her.

Den sjeldne pilspissen, den første av sitt slag funnet på isen.
Denne typen pilspiss er kjent fra jernaldergraver i området. Den er datert til år 300-600 e.Kr. På bildet ses også deler av et brukket pilskaft.

Breene krymper

De første sporene av fortiden ved Sandgrovskaret dukket opp i 2013.

– Da vi var der for å sjekke, så vi at ting var smeltet fram. Så var vi sporadisk innom i årene etter og så at det lå mer der, forteller Finstad.

En første, litt større undersøkelse ble gjennomført over en uke i 2018. Områdene nær isen ble grundig utforsket, og alle funn og buestillinger ble omhyggelig studert og registrert. Rapporten fra denne undersøkelsen ble nylig ferdigstilt.

Isen kan ha smeltet mer siden, både ved Sandgrovskaret og andre plasser. Isbreer påvirkes av klimaendringene, og en ny kartlegging fra Noregs vassdrags- og energidirektorat viser at Norges breer og fonner har krympet med 14 prosent de siste seks årene. Mange mindre breer og fonner er nær ved å forsvinne.

Arkeologene i Secrets of the Ice har en liste på 65 plasser i Innlandet der de vet det er funn. Disse er spredd utover Jotunheimen, Dovrefjell og Breheimen.

– Det er store avstander, sier Finstad.

Har flest funn

– Vi har et tidsvindu fra august og frem til snøen kommer igjen, der det kan komme frem flere gjenstander som vi kan sikre. Hvert år er det snakk om prioritering og planlegging, sier han.

Smelting av isbreer og fonner i andre deler av Norge har også ført til funn fra fortiden, men ingen kan skryte av så mange funn som arkeologene i Secrets of the Ice. Og funnene er fra steinalder og helt frem til svartedauden på 1300-tallet.

– Dette er de høyeste områdene i Norge med bevarte breer og fonner med mange tusen år gammel is. Det har vært mye reinsdyr her opp gjennom tidene, og det er kort avstand fra fjellet og ned til der folk har bodd, forklarer Finstad.

– Så både bevaringsforhold og den kulturhistoriske settingen gjør at det har vært mye aktivitet her, og at ting har blitt bevart.

Sandgrovskaret har seks isfonner. Arkeologene har gjort funn ved fem av dem. Isfonnene på dette bildet utgjør totalt 170 000 kvm.
En halvveis rast varde fra den gamle fjellovergangen ved Sandgrovskaret.

Glemte veier

De grundige undersøkelsene av Sandgrovskaret avslørte også en gammel ferdselsrute. Ifølge lokalhistorien ble den brukt helt frem til 1800-tallet, men hvor langt tilbake i tid den går, vet ikke arkeologene.

Her har de ikke funnet ting som folk har mistet langs veien, slik som de har ved andre fjelloverganger.

Derimot er det masse varder der, små tårn bygget av steiner, som markerer hvor veien gikk. Steintårnene gir dessverre ingen pekepinn om hvor gammel veien er.

– Det er umulig å slå fast akkurat hvor gammel en varde er, sier Finstad.

800 gjenstander langs veien

Langs en annen gammel og glemt fjellovergang, Lendbreen i Jotunheimen, har smelting av isbreen avslørt ikke bare selve ferdselsruta, men også masse gjenstander datert helt tilbake til jernalder. Her vet arkeologene at fjellovergangen gikk ut av bruk i løpet av middelalderen.

Ved denne fjellovergangen har arkeologene funnet rundt 800 gjenstander som ligger igjen etter folk som har vært her oppe.

Det er snakk om rester av sleder, døde dyr, klær, piler, ski og en velbevart vott fra vikingtiden. Karbondatering av gjenstander funnene tyder på at aktiviteten ved fjellpasset var på topp under vikingtiden.

Den glemte fjellovergangen ved Lendbreen er den største oppdagelsen i Secrets of the Ice-programmet, ifølge brearkeolog Lars Pilø.

---

Denne artikkelen kan også leses på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS