Forskerne jobber med å finne ut hvorfor det blir færre bier og humler.

Sprøytemidler og andre plantevernmidler har vært viktige for å produsere mat til folk. 

Samtidig er de skadelige for insekter, og ikke bare skadedyrene. Er nyttedyr som humler og bier i stand til å smake giften og unngå disse blomstene?

Mye tyder på at svaret er nei. Britiske forskere har sett nærmere på det. Studien deres er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eLife. Funnene er også oppsummert i en pressemelding fra University of Oxford. 

Testet i laboratorium: Ville humlene ha forgiftet nektar?

Forskerne brukte to ulike metoder for å teste om humlene kunne smake giftstoffene i nektaren. 

De etterlignet nektaren fra raps og testet om de ville drikke den med ulike konsentrasjoner plantevernmidler. 

De gjorde også tester med bittesmå sensorer på munnen til humlene. Slik sjekket de om humlene reagerte på smaken av stoffene i sukkerblandinger.

Forskerne fant ut at humlene drakk like mye sukkervann om det var mye eller lite gift i. Det så heller ikke ut til at de reagerte på smaken. Ikke engang når det var gift i farlige konsentrasjoner. 

Gir det større grunn til å tro at bier og humler dør av plantevernmidler?

– Plantevernmidlene har opplagt en rolle her, sier forsker Anders Nielsen ved NIBIO.

Giftig frø gir giftig plante

– Plantevernmidler er laget for å drepe insekter – og bier, humler og andre pollinerende insekter er insekter, sier Nielsen til forskning.no.

Det var et voldsomt fremskritt da neonikotinoidene ble tatt i bruk i 1990-årene, forklarer Nielsen. Disse stoffene skulle ikke være skadelige for mennesker, og bøndene slapp å sprøyte. 

Alt som skulle til, var nemlig å trekke frøene i middelet. Når bladlusa omsider kom for å ta for seg av planten, døde den fordi hele planten var fylt med gift. 

Problemet er at slike stoffer også vil finnes i nektaren og pollenet, sier Nielsen. Dermed får de nyttige humlene og biene det i seg. Stoffet blir heller ikke borte når planten dør, så det blir værende i jorda og kan dukke opp i villblomster. 

– Dør ikke nødvendigvis

Det tok ikke så mange år før restriksjonene kom. Nå kan jordbrukerne kun bruke dem i spesielle tilfeller, når alt annet er forsøkt. Men det er en noe subjektiv vurdering, forklarer Nielsen.

Det er ikke nødvendigvis dødelige doser i blomstene som humlene finner nektar i. 

– De dør ikke nødvendigvis, men de endrer adferd, sier Nielsen. Det vet han fra forsøk i laboratorium. 

– De beveger seg saktere og mindre. De klarer ikke å lære seg at blå blomster har nektar og gule bare har vann, for eksempel. 

De negative effektene av midlene varierte med temperatur. Humlene ble sterkere påvirket når de var stresset av for høye eller lave temperaturer. 

Cocktail-effekt

Nielsen og kollegene har også sett på hva som skjer når to midler kombineres. 

– Vi så ingen voldsom effekt av det i lave doser, men det er stadig mer spørsmål rundt dette.

– Det er ikke gitt at en pluss en gir to. Det kan bli både fire og åtte, sier Nielsen. 

Noen stoffer i kombinasjon kan ha langt større effekt enn virkningen av disse to stoffene til sammen, hver for seg. Det kalles cocktail-effekten. 

Han legger til at det er komplekse ting å studere. Samtidig står det høyt på forskningsdagsordenen. 

Hvor mye plantevernmidler bruker vi i Norge?

– Det blir sprøytet mot mye rart – fra soppvekster til skadeinsekter, sier Nielsen. 

Han tror vi er ganske gode i Norge på ikke å overdrive bruken av plantevernmidler. Samtidig har vi trolig mye å gå på.

Neonikotinoider er i utgangspunktet forbudt. Samtidig er det mulig å søke om dispensasjon, forklarer Nielsen. 

Med andre ord blir det subjektive vurderinger. Den enkelte gårdbruker må selv finne ut når det er nødvendig. 

Vekster rundt åkrene gir flere nyttedyr og mindre gift

På NIBIO jobbes det med å finne alternativer til plantevernmidlene. 

– Vi jobber med bruk av rovinsekter i produksjoner. Man setter ut en marihøne eller en bille som spiser bladlus og vil kunne redusere bladlusbestanden og ser om det kan være et tiltak. 

Andre prosjekter går ut på å bruke vekster rundt åkre og eplehager. 

I denne vegetasjonen trives insekter som spiser skadeinsekter. Det kan være gulløye og blomsterfluer. Kanskje kan slike tiltak ta over for giftstoffene på sikt. 

– Har levd herrens glade dager i et par hundre år

Giftige stoffer er ikke den eneste utfordringen humler møter. 

– Humlene og biene har hatt herrens glade dager i et par hundre år, forteller NIBIO-forskeren.

Kulturlandskapet med slåtteenger og rik villblomst-flora har gitt humlene og biene stor tilgang på nektar. Nå pløyes det mer, og det gjødsles for å få større gressproduksjon. 

Dessuten tar skogen over for enga mange steder. I dag er gjengroing en stor utfordring for humler og bier, sier Nielsen. 

– 90 prosent av slåttemarkene har blitt borte i løpet av de siste 100 årene, sier Nielsen. 

I tillegg kommer klimaendringene som gjør humlenes forutsetninger annerledes. Det vet vi ikke fullt ut konsekvensene av ennå, sier Nielsen. 

Referanse:

Parkinson, Rachel H., m. fl. (2023).  Mouthparts of the bumblebee (Bombus terrestris) exhibit poor acuity for the detection of pesticides in nectar. eLife.

LES OGSÅ

Skandinavia kan bli fremtidens tilfluktssted for humler

Humler gjorde blomstene høyere og mer duftende