I fremtiden kan Norge og Sverige bli et fristed for humler som ikke lenger kan leve i Danmark eller lenger sør i Europa på grunn av klimaendringene, viser ny forskning.

Når insekter mister leveområdene sine, kan det få katastrofale konsekvenser, ettersom opptil 90 prosent av ville planter og de fleste avlinger er avhengige av pollinering fra insekter.

Leveområdene til mange pollinerende insekter vil være forsvunnet mange steder om 60 år hvis vi fortsetter å dyrke like mye jord og slippe ut like mye klimagasser som i dag, ifølge den nye studien som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Forskerne bak studien har samlet inn informasjon om insekter i Europa helt tilbake til 1900 og bruker den til å prøve å si hva som kan skje i fremtiden, avhengig av hvordan vi forvalter naturen.

Deler av Skandinavia kan bli redningen for sørlige arter som etter hvert trekker nordover. Bier som i dag trives i den skandinaviske kulda, vil være mest utsatt når klimaet blir varmere. I verste fall kan de miste opptil 90 prosent av leveområdene sine, viser den nye studien.

– Det ser verre ut enn vi trodde med de verste prognosene, så vi må sette inn tiltak for å bremse denne utviklingen, sier Claus Rasmussen, adjunkt ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet i Danmark, som ikke er involvert i den vitenskapelige artikkelen.

Stort datasett brukt til å beregne populasjoner

Avhengig av hvordan vi kutter klima- og naturpåvirkningene, vil 32–76 prosent av de europeiske humleartene miste minst 30 prosent av leveområdene sine innen 2080, ifølge studien.

– Resultatet er at det generelt vil bli langt færre egnede leveområder sør for den 55. breddegrad, som er omtrent der vi befinner oss, hvis utviklingen fortsetter som nå, sier Rasmussen:

– Forskerne nevner at Skandinavia kan være et tilfluktssted for noen arter, men det er i Norge og Sverige. For humlene i Danmark ser det ikke bra ut, ifølge studien.

For å finne ut av dette har forskerne sett på humleprøver fra museer over hele Europa fra periodene 1900-1970 og 2000-2014.

– De delte rett og slett inn Europakartet i firkanter og sagt: «Levde denne arten i denne firkanten i den og den perioden?», forklarer Rasmussen.

Så sammenlignet de artenes utbredelse med endringer i miljøet i de ulike områdene. Forskerne så ikke bare på klimaendringer som temperatur og nedbør, men også på menneskenes befolkningstetthet og utnyttelse av landskapet.

Forskerne har deretter «skrudd på» faktorer som temperatur, nedbør og konvertering av natur til jordbruk for å matche fremtidsscenariene som FNs klimapanel (IPCC) har kommet frem til i sine rapporter. På denne måten beregner de hvordan klimaet kan påvirke humleartene de neste 60 årene.

Gamle museumssamlinger har begrensninger

Studien gir en god mulighet til å komme fram til nøyaktige estimater av humlenes tilstand i Europa, ifølge Claus Rasmussen.

Når forskerne bruker museumssamlinger som er over 100 år gamle, er det imidlertid en viss usikkerhet, fordi tilnærmingen til det å samle insekter har endret seg mye i årenes løp.

– For 100 år siden hadde du insektsamlere som likte å samle på litt av hvert, spesielt med et øye for de sjeldne insektene, forklarer Rasmussen.

Det betydde at hvis samlerne hadde mye av én art, ville de helst ha noen andre, så de fikk en variert samling.

Men hvis du vil vite hvor utbredt en art er i et bestemt område, er det mye bedre å registrere hva som finnes i de mengdene du finner, slik moderne samlere gjør.

Hvis en art er sjelden, har du bare en samling med færre eksemplarer.

– Studier som bruker historiske data, tar vanligvis hensyn til dette, men det er ikke diskutert i artikkelen, påpeker Rasmussen.

– De kan godt ha hatt det i tankene, men det er viktig å ta det med i diskusjonen når man skal vurdere nøyaktig hvor drastisk tilbakegangen er.

Arter vil flytte nordover

Som et lite lyspunkt peker forskerne på deler av Sverige og Norge som mulige tilfluktssteder for sørlige humlearter.

De påpeker imidlertid at de ikke med sikkerhet vet hvordan landskapet i disse områdene vil endre seg innen 2080.

I tillegg er det selvsagt grenser for hvor langt nord ulike arter kan forflytte seg. Arter fra sør som trives i det nye klimaet i nord, vil få bedre vilkår, men de som trives i kulde, vil være mest utsatt.

– Det kommer derfor til å se ganske ille ut for bestandene hvis vi ikke gjør noe med utviklingen, for eksempel ved å minimere oppvarmingen og sørge for flere områder med ren natur og plass til natur i landbruksområder, sier Rasmussen.

Referanse:

Guillaume Ghisbain mfl.: Projected decline in European bumblebee populations in the 21st century. Nature, 2023. (Sammendrag)  DOI: 10.1038/s41586-023-06471-0

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også:

Insektene trues av jordbruk og klimaendringer

Ny studie: Det er godt mulig at insekter kan føle smerte