Det å ta imot en omplasseringshund kan være utfordrende. 

Hunden kan være aggressiv, ha separasjonsangst, ha problemer med tilknytning, og den kan være mye engstelig. 

Nå har amerikanske forskere sett nærmere på hva nye eiere kan forvente av en omplasseringshund i løpet av de seks første månedene – når problemene typisk blir verre og når de blir bedre.

Vil de fremdeles være aggressive mot andre hunder etter seks måneder? Når vil oppmerksomhetsbehovet gi seg? Og hvor lang tid tar det før den være hjemme alene?

les også

Hunder har også en «tenårings-fase»

Spørsmål om aggresjon og jaging

Forskerne spurte 62 nye hundeeiere om situasjonen med omplasseringshundene deres. Eierne fikk tilsendt et søknadsskjema syv, 30, 90 og 180 dager etter at hundene ble tatt med hjem. 

Spørsmålene gjaldt alt fra aggresjon (rettet mot fremmede mennesker, eierne selv eller kjente eller ukjente hunder), generell frykt, følsomhet for klapping, separasjonsangst, problemer med tilknytning, oppmerksomhetssøking, jaging og energinivå.

Forskerne ba også eierne på et tidspunkt om å vurdere hvor fornøyde de var med hunden sin.

Både bedre og verre

Det var enkelte adferdsproblemer som endret seg i løpet av de seks månedene, mens andre vedvarte hele perioden.

Det viste seg at aggresjon mot fremmede, jaging og vanskeligheter med å respondere på trening ble verre både ved syv, 30, 90 og 180 dager.

Energinivået og følsomhet for klapping ble også verre, men først ved 90 og 180 dager.

Det var også ting som ble bedre. Det gjaldt spesielt tre at adferdsproblemene: separasjonsangst, problemer med tilknytning og oppmerksomhetssøken.

Ifølge forskerne var det største problemet at hundene fortsatt viste aggresjon etter seks måneder.

Det gjaldt aggresjon mot ukjente hunder (75 prosent), mot kjente hunder (38 prosent) og eierne selv (32 prosent).

Hundens adferd påvirker nemlig også hvordan eierne har det.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE.

Kan bidra til at hundene blir værende

– En omplassering berører mange liv, både mennesker og kjæledyr, sier Kyle Bohland, forsker i atferdsmedisin ved The Ohio State University, i en pressemelding.

Han er en av forskere bak studien.

– Det er viktig for oss å kunne gi råd til eiere om hva som kan – eller ikke kan – endre seg i fremtiden, slik at de kan være bedre forberedt. Dette kan forhåpentligvis bidra til at hundene forblir i de nye hjemmene, sier Bohland.

Påvirker eiernes psykiske helse

Tidligere studier har vist at hunder har både positiv og negativ påvirkning på menneskers mentale helse. Ifølge en dansk studie fra 2022 er hunder like bra mot stress som meditasjon.

En britisk studie fra tidligere i år viser derimot at det å eie et dyr kan gjøre deg mer stresset, ikke mindre.

Når det gjelder dyr med adferdsproblemer, blir stresset mer påtrengende, skal vi tro en studie i tidsskriftet Journal of Veterinary Behavior fra 2020. Den viser at det å ta vare på et dyr med atferdsproblemer påvirker eierne i stor grad.

Det kunne for eksempel være all tiden eierne måtte bruke på å håndtere og trene dyret og begrensninger på hvor de kunne dra og hvem som kunne komme på besøk. Hundeeierne opplevde alt fra frustrasjon, sinne, stress, bekymring og engstelse til tristhet. Noen grudde seg til å gå på tur med hunden og var redde for at hunden skulle skade noen, eller at noen skulle skade hunden.

Det var også vanlig å føle sorg over at dyret hadde det vanskelig. Noen følte seg hjelpeløse.

Likevel fornøyd med hundene

Til tross for dette, rapporterte de amerikanske hundeeierne at de var veldig fornøyde med hundene sine. Etter seks måneder sa 94 prosent av dem at hundene deres oppførte seg bra eller veldig bra.

100 prosent sa at hunden hadde tilpasset seg det nye hjemmet sitt på en god eller svært god måte.

– Dette sier virkelig noe om båndet folk har til kjæledyrene sine, sier Bohland i pressemeldingen.

Ikke det samme i Norge

I den amerikanske studien kommer hundene fra et såkalt «animal shelter». Dette tilsvarer det som kalles en omplasseringssentre i Norge.

Forholdene for omplasseringsunder i USA er veldig annerledes enn for omplasseringshunder i Norge.

– Dette er en studie fra USA, og den er derfor ikke nødvendigvis representativ for norske forhold, påpeker Solveig Marie Stubsjøen til forskning.no. Hun er forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet.

Studien baserer seg på hunder som blir omplassert fra fem «shelters» i Ohio, og forskerne oppgir at det tas inn mellom 477 til 3.436 hunder i disse kennelene i året.

I tillegg viser forskerne til statistikk over eierløse hunder i USA: Cirka to millioner hunder blir omplassert fra de amerikanske kennelene hvert år.

– Til sammenligning har Foreningen for omplassering av dyr (FOD) til enhver tid mellom 10 til 15 hunder i kennelen og noen i fosterhjem, sier Stubsjøen.

Det finnes flere foreninger som administrerer omplasseringer og tar vare på hundene i en overgangsperiode. I tillegg gjøres mange omplasseringer privat, derfor er det vanskelig å finne eksakte tall på hvor mange hunder som omplasseres fra omplasseringssentrene eller hundeeiere imellom. 

Større problem med katter

I tillegg til tallene over, oppgir Dyrebeskyttelsen Norge at de tok imot 109 hjemløse hunder i fjor. De aller fleste av disse er tatt fra eier på grunn av mishandling og vanskjøtsel.  

– Vi har ikke noe stort problem med hjemløse hunder i Norge, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge til forskning.no.

De har derimot større problemer med hjemløse katter og kaniner. De fikk inn 4574 katter og 321 kaniner i fjor.

Roaldset tror dette har noe med hunders status i det norske samfunnet å gjøre.

– Man kjøper seg en hund, men man får en katt, sier hun.

Når det gjelder de få hundene som Dyrebeskyttelsen Norge og andre organisasjoner faktisk får inn, kan det være hunder som har alvorlige adferdsproblemer.

– Det er klart at hunder som er vanskjøttet eller mishandlet ofte er svært vanskelige å rehabilitere, sier Roaldsen.

Mange av dem kan ikke gå i bånd eller være hjemme alene.

Omplasseringshunder i Norge

Ifølge veterinær Stubsjøen finnes det ingen tilsvarende studier på velferd hos hunder i omplasseringskennel eller forskning på atferd etter omplassering, slik som den amerikanske.

Hun forteller likevel om en liten studie i 2010 studie ved NMBU Veterinærhøgskolen som handlet om  omplassering av hunder i Norge og på Island.

Studien viser at separasjonsangst, altså problemer med at hunden er hjemme alene, er den vanligste årsaken til omplassering av hunder i Norge.

Ellers bekrefter den tallene fra Dyrebeskyttelsen Norge, at antall hunder som omplasseres her er svært lavt sammenlignet med mange andre land.

Referanse:

Kyle R. Bohland m.fl: Shelter dog behavior after adoption: Using the C-BARQ to track dog behavior changes through the first six months after adoption. PLoSONE. September 2023.

Heidi Sjetne Lund m.fl: Views on euthanasia and the rehoming of dogs in Norway and Iceland.  Veterinary Record. 2010.

Les også:

Hvor lenge husker dyret deg?

Trenger vi egentlig å plukke opp hundebæsj?