Bullmastiffen Obelix er utdannet skolehund. Tre ganger i uken er han på jobb i en spesialklasse for barn med autisme.

– Han er ekstremt flink til å forstå elevene. Han fanger opp signaler vi voksne ikke alltid ser før det er for sent og elevene har fått et angstanfall, forteller hundeeier Karoline Boe Carlsen, som er lærer i spesialklassen.

– Obelix er også veldig tydelig i kroppsspråket sitt, og det liker elevene. De kan alltid se om han er glad eller ikke, fortsetter hun.

Carlsen er overbevist om at den store hunden beroliger elevene.

Mindre stresshormon etter hundebesøk

Ny forskning tyder på at Carlsen har rett.

Den beroligende effekten skolehunder har, kan til og med måles i barns spytt, viser et britisk forsøk som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.

I forsøket deltok 188 elever på 8–9 år. 44 av barna gikk i spesialklasser. 144 gikk i vanlige klasser.

Elevene ble tilfeldig inndelt i grupper:

• Noen barn fikk besøk av en skolehund to ganger i uken 20 minutter av gangen i fire uker. Noen av dem var alene med hunden og treneren, andre var i grupper.
• En annen gruppe barn deltok i guidet meditasjon i 20 minutter av gangen, to ganger i uken i samme tidsperiode.
• Resten fortsatte som før.

Tre dager på rad før og etter meditasjonen og møtet med hunden målte forskerne hvor mye kortisol barna hadde i spyttet.

Kortisol blir kalt et stresshormon fordi kroppen produserer mer av det når man er under press og må prestere.

Hunder beroliget mer enn meditasjon

Målingene viste at barn både fra spesialklasser og vanlige klasser ble mer beroliget av å være sammen med hunder enn av å meditere.

Innhold av kortisol i spyttet var redusert. Barn som gikk på skolen som vanlig, produserte derimot mer og mer kortisol.

Barn som var sammen med hunder, hadde en større reduksjon i kortisol enn barn som mediterte. Hos elevene fra spesialklasser kunne ikke forskerne måle en betydningsfull effekt av meditasjon.

Elever fra spesialklasser hadde bare mindre kortisol i spyttet etter at de hadde vært sammen med en hund i små grupper. I motsetning til de velfungerende barna hadde det ikke en målbar effekt på dem å være alene med hunden og treneren.

Hunder skaper ikke mirakler

Selv om hunder ser ut til å være beroligende, advarer en av forskerne bak studien, Kerstin Meints, mot å tro at de firbeinte på en mirakuløs måte kan fjerne stress fra skoler.

– Skoler bør absolutt gjøre noe med stressnivået, for studien vår viser at det stiger gjennom semesteret, sier hun. Meints er professor i utviklingspsykologi ved University of Lincoln i Storbritannia.

– Skolehunder kan hjelpe med å redusere stressnivået, men det betyr ikke at det er det eneste tiltaket man bør ta i bruk. Det kan være barn med hundefobi eller allergi, påpeker hun.

Man bør forske mer på hvilke stressreduserende tiltak som virker til hvilke elever og bruke kombinasjoner av dem på skolene, foreslår hun.

– I vårt forsøk virket hundene godt både for barn i spesialklasser og barn i vanlige klasser, mens meditasjon i mindre grad virket for barn i vanlige klasser og ikke for elever i spesialklasser, sier hun.

Hundebesøk må planlegges

Hvis man velger å få en skolehund, krever det en hel del planlegging. Skolen må ha orden på sikkerhet, og det er slett ikke alle hunder som egner seg til jobben, understreker Kerstin Meints.

– Bare sikre og nøye gjennomtenkte tiltak som tar høyde for hundevelferd, bør innføres, sier hun.

– Vi gjennomførte sikkerhetstrening med barna før tiltaket. Barna lærte for eksempel at de ikke må klemme og kysse hunden. Alle hundene var sunne og godt egnet til å jobbe med barn.

I forsøket var ansvaret klart fordelt: Barn og hunder var hele tiden under oppsyn av hundeførere, lærere og forskere. Lærerne var ansvarlige for barnas sikkerhet, mens hundeførerne hadde ansvaret for hunden.

– Underveis var vi veldig oppmerksomme på hundens kroppsspråk. Hvis det hadde vært tegn til at en hund var utrygg eller stresset, ville vi ha stanset. Vi har også en regel om at ingen hunder skulle jobbe mer enn to timer av gangen, fortsetter hun.

Meints og resten av forskerne har erfaring med å samarbeide med hunder, og de har publisert retningslinjer for sikkerhet og hundevelferd.

– Hundene er samarbeidspartnerne våre, og det må også være morsomt for dem, sier Meints.

Sjelden studie

Karen Thodberg, som forsker på dyreatferd ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet, samt hvordan man kan bruke dyr i terapi, har lest den britiske studien.

– Det er publisert veldig mye forskning på skolehunder og terapihunder, men mange studier er for små til å gi sikre resultater. Denne studien har det nødvendige volumet, sier hun.

Selv om den britiske studien er stor og solid, peker Thodberg på et par svakheter. For det første gir ikke studien svar på hvorfor barna blir beroliget.

Den gir heller ikke svar på forskjellen mellom å være sammen med hunder i grupper og enkeltvis.

Hun forteller at man vil gjerne bruke dyr til å hjelpe folk med utfordringer, og at det er belegg for å si at det skjer ett eller annet når mennesker er sammen med dyr.

– Men det kunne være bra å vite hva som gir effekt for hvem. Akkurat som man vil vite hvilken ingrediens det er i en pille som virker, sier Thodberg.

Hunder, robotseler og bamser

Karen Thodberg har selv gjennomført forsøk med besøkshunder på pleiehjem. Forsøkene viser at beboere med demens har større glede av en hund enn av en robotsel eller en bamse. Men beboerne reagerer ulikt på hundene avhengig av mental tilstand. Det samme er sannsynligvis tilfellet med barn, poengterer hun.

I et forsøk har Thodberg og kolleger delt inn eldre med demens tilfeldig i tre grupper: En gruppe fikk tolv besøk av en hund, en gruppe fikk en robotsel på besøk, og den siste gruppen fikk en bamse.

– Vi fant at pleiehjemsbeboere som fikk besøk av en hund, fortsatte å interagere intenst med hunden alle tolv ganger.

Derimot interagerte forsøksdeltakerne mindre og mindre med robotselen for hvert besøk.

– Og bamsene som var spesielt utviklet til mennesker med demens, responderte de minst på, sier Thodberg.

Forsøket viste også at noen pleiehjemsbeboere var mer opptatte av hundene enn andre.

– De som var hardest rammet av demens, interagerte mer med dyret enn med oss som var på besøk sammen med hunden, sier professoren.

Ikke alle interagerer likt med hundene

I et annet forsøk skulle pleiehjemsbeboere enten gjennomføre aktiviteter med besøkshunder, ha vanlige hundebesøk uten aktiviteter eller være aktive sammen med et menneske som kom på besøk uten hund.

Thordberg forteller at de som ikke var så hardt rammet av demens, reagerte godt på å gjøre aktiviteter med hunden, mens de som hadde framskreden demens, reagerte best når de ikke gjorde noe med hunden.

– I det britiske forsøket er det både barn med og uten spesielle behov som blir beroliget av hunden. Men det er ikke sikkert at alle barn skal gjøre det samme med hunden. Det handler om å undersøke hva som virker for hvem, sier den danske forskeren.

Elever samarbeider heller med en hund

Ved Mellervangskolen i Aalborg oppdaget Karoline Boe Carlsen at hunden Obelix gjorde noe bra for elevene i spesialklassen da hun tilfeldigvis hadde ham med på jobb et par ganger.

– Elevene begynte å spørre etter ham og så ble det godkjent av ledelsen at han ble med, forteller hun.

Senere har Obelix blitt utdannet terapihund, mens Carlsen har tatt en utdannelse som terapihundetrener. På utdannelsen hos Danske Terapihunde har de to blant annet lært hvordan hunden kan støtte barnas leseundervisning.

– Obelix har lært et spill der han viser eleven hvilket kort som skal snus. Så leser eleven det som står på kortet, sier Carlsen.

– Elevene liker bedre når det er Obelix som spør enn meg eller andre lærere. Det er ofte enklere for dem å samarbeide med en hund enn et menneske.

Noen elever vil også heller lese høyt for Obelix enn for en voksen eller andre barn fordi han ikke dømmer dem når de gjør feil.

Obelix er med på eksamen

Noen ganger er den store bullmastiffen faktisk med elevene fra spesialklassen til eksamen.

– Jeg hadde en elev som var ekstremt stresset under en eksamen. Hun hadde tårer i øynene og ville ikke. Da fikk hun med Obelix, forteller Carlsen.

– Han la hodet på fanget hennes og fortsatte å stå der helt til hun registrerte ham og flyttet fokus vekk fra nervøsiteten. Så la han seg ved føttene hennes helt til eksamen var over. Eleven har senere sagt at Obelix var helt avgjørende for at hun gjennomførte.

De eneste ulempene ved å ha med Obelix i spesialklassen er at han fiser og spiser matpakker, sier Carlsen.

Referanse:

Kerstin Meints mfl.: Can dogs reduce stress levels in school children? effects of dog-assisted interventions on salivary cortisol in children with and without special educational needs using randomized controlled trials. PLOS ONE, 2022. Doi: 10.1371/journal.pone.0269333

Karen Thodberg mfl.: Behavioral Responses of Nursing Home Residents to Visits From a Person with a Dog, a Robot Seal or a Toy Cat. Anthrozoös, 2016. Sammendrag. Doi.org/10.1080/08927936.2015.1089011

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.