Ideen er selvsagt helt genial. I stedet for å beinfly etter potensielle middager inne i skauen, holder du dem rett og slett på gress. Men hva skjedde egentlig, den gangen ideen ble satt ut i livet for rundt 10 000 år siden?

Ei gruppe internasjonale forskere har sammenlignet gener fra både ville og tamme utgaver av svinet, og funnet ut at våre fjerne forfedre må ha temmet grisen mange ganger, på flere forskjellige steder.

Fra to til mange

I følge tidligere teorier ble svinet bare temmet to ganger i historien. Det skal ha skjedd i Kina og Tyrkia, omtrent på samme tidspunkt. Etterpå tenker man seg at etterkommerne til de første tamgrisene ble fraktet og solgt innover i Europa og andre områder.

Men en sammenligning av genene til dagens griser med moderne villsvin tyder på et mer variert opphav. Ut over kontinentene finnes det nemlig flere grupper av tamgriser med temmelig forskjellig genmateriale. Samtidig har mange griser gener som matcher villsvinstammene i samme område.

De to hovedgruppene av europeiske griser har for eksempel mange gener til felles med europeiske villsvin, mens begge er svært forskjellige fra villsvinene i Tyrkia og Irak. Nå tror forskerne at svinet ble temmet mange ganger, i forskjellige områder både i Asia og Europa. Forskerne tror til og med at temmingen kan ha foregått på flere steder innen hvert område.

Dermed virker det altså som om det var ideen om å temme dyr som spredte seg over kontinentene, ikke dyra selv.

Feilkilder

Her finnes selvsagt mulige feilkilder. Kan vi for eksempel tenke oss at grisen ble temmet to ganger, i det nære og fjerne Østen, og at de genetiske likhetene mellom lokale griser og villsvin skyldes at de har paret seg med hverandre opp gjennom årtusenene? Forskerne synes å se bort fra dette.

En annen mulig feilkilde er avhengig av hvordan du ser for deg utvikling og spredning av kultur. Har ulike kulturelle ideer, som jordbruk, hjulet, ilden, bruk av hest eller temming av gris, spredt seg over kloden ved at folk har flyttet på seg, eller er det ideene som har flyttet på seg?

Ble for eksempel grisen importert til Europa av bønder som flyttet inn øst fra, eller fikk europeere ideen om å temme villsvinet fra bønder i øst? Eller flyttet det inn bønder østfra - som ikke hadde med seg gris, men som visste at man kunne temme villsvin?

Mulighetene er mange, og uavklarte. Forskerne som skriver i Science kan så langt ikke si noe om den relative alder på grisens ulike opphavssteder.

Unik gris

Overgangen til husdyrhold var ett av de viktigste sosioøkonomiske skiftene i menneskets historie. Likevel vet vi lite om hvordan det egentlig skjedde.

Sammenligninger av genene til ville og tamme varianter av de samme dyra kan avsløre mye, men i mange tilfeller er de utemmede utgavene utryddet. Det finnes for eksempel ikke villhester og urfe å sammenligne hesten og kua med.

Grisen er imidlertid et heldig unntak. Det finnes nemlig mange levedyktige populasjoner av villsvin i både Europa, Asia og Nord-Afrika den dag i dag. Dermed kan sammenligninger av ville og tamme svin fra forskjellige områder fortelle mye om utviklinga av husdyrhold for mange tusen å siden.

Referanse:

G. Larson, K. Dobney, U. Albarella, M. Fang, E. Matisoo-Smith, J. Robins, S. Lowden, H. Finlayson, T. Brand, E. Willerslev, P. Rowley-Conwy, L. Andersson, A. Cooper, Worldwide Phylogeography of Wild Boar Reveals Multiple Centers of Pig Domestication, Science, Vol 307, Issue 5715, p. 1618-1621 , 11 mars 2005.