Å forstå mengde, er en egenskap som kan komme svært godt med i naturen. For eksempel når du skal avgjøre hvilket område du velger å spise. Eller hvor stor den flokken med konkurrenter som du tenkte å banke egentlig er.

• Les også: Fort kjære! Hent elefantsprayen!

Ulike tester har vist at flere dyr, som aper, sjøpattedyr, fugler og hunder, skjønner forskjellen på ulike mengder. Men for elefanter har resultatene spriket.

Det kan imidlertid skyldes at forskerne har brukt feil metode.

Nesten alle disse forsøkene tar nemlig utgangspunkt i visuell informasjon – dyra skal bruke øynene til å bedømme mengde, akkurat slik vi gjør. Men hva med dyr som vanligvis setter mer lit til andre sanseorganer, som nesa eller ørene?

Det er akkurat det Joshua Plotnik ved Hunter College i New York og kollegaene hans nå har testet.

Fikk lukte på bøtter med frø

Forskerne jobbet med seks elefanter som lever i fangenskap i et thailandsk anlegg med fokus på god dyrevelferd. Plotnik og co utsatte hver elefant for en serie tester hvor dyra kunne velge mellom to bøtter med forskjellig mengde solsikkefrø.

Bøttene var dekket med et lokk med luftehull, slik at elefantene kunne lukte, men ikke se innholdet. Menneskene som jobbet med forsøket, visste ikke hvilke bøtter som hadde mest mat.

I de ulike testene varierte både forholdet mellom mat i bøttene og den totale mengden frø. I noen tester kunne det for eksempel være dobbelt så mye mat i den ene bøtta. Men det kunne bety fire gram frø i den ene bøtta og åtte i den andre, eller 12 gram i den ene og 24 den andre.

Forskerne testet flere forhold mellom bøttene – som 1 til 3, 1 til 6 og 5 til 6. Dermed kunne de undersøke hvor små forskjeller elefantene var i stand til å merke.

Valgte bøtta med flest frø

Det viste seg at elefantene var fullt i stand til å sniffe seg fram til bøttene med mest mat. Jo større forskjell det var på de to mengdene, jo oftere klarte de prøven.

• Les også: Elefanter forstår hva det vil si å peke

Foreløpig vet ikke forskerne hvilke mekanismer som ligger bak elefantenes evne til å lukte forskjell på mengder. De vet heller ikke om evnen er den samme i ville elefanter som hos dyra i fangenskap.

Men forsøket gir oss likevel et hint om at vi bør dra fokuset ut av vår egen navle når vi skal undersøke evnene til andre arter.

Ettersom dette forskningsfeltet fortsetter å vokse, er det viktig at eksperimentene blir mer artsspesifikke, skriver Plotnik og co.

Referanse:

J. M. Plotnik, D. L. Brubaker, R. Dale, L. N. Tiller, H. S. Mumby & N. S. Clayton, Elephants have a nose for quantity, PNAS, juni 2019.

Les også

De leker, bruker redskaper og lærer hverandre ting. Hvorfor er delfinene så like oss?