Hunner av spermhval lever sammen i små grupper og danner tette bånd. De passer på hverandres unger når mor dykker på jakt.
Hvis spekkhoggeren kommer, lager de en beskyttende ring formet som et vognhjul, med ungene i midten.
Flokkene hører til en mye større gruppe, som betegnes som en klan. Det har Hal Whitehead og andre forskere kommet fram til gjennom flere år med forskning.
Spermhvaler bruker lyd både for å sosialisere og for å finne byttedyr i vannet. De sender ut klikkelyder, og kan slik oppdage byttedyr med ekkolokalisering på samme måte som flaggermus.
De kommuniserer også til hverandre med klikk. Forskere har funnet ut at klikkelyder med bestemte mønstre skiller hvalene i klaner.
I en ny vitenskapelig artikkel oppsummerer Hal Whitehead forskningsfunn fra de siste tiårene om hvordan spermhvaler organiserer seg sosialt.
Han har forsket på spermhvaler siden 1980-tallet og er professor ved Dalhousie University i Canada.
Grupper med samme dialekt
I artikkelen, som er publisert i Royal Society Open Science, sammenligner Whitehead spermhval-klanene med sosial organisering blant mennesker.
Man kan tenke på hval-klanen litt som folk som er fra samme land og har samme språk.
Spermhval-hunnene lever sammen i de små gruppene. De slår seg også sammen med andre flokker i timer eller dager av gangen.
Forskerne har observert at det ikke er tilfeldig hvem de teamer opp med.
Flokkene finner sammen med de som har samme dialekt som dem selv og altså er fra samme klan.
Whitehead sier til The Guardian at han liker uttrykket hval-nasjoner for å beskrive disse klanene.
Spermhvalen har et stort karakteristisk hode. I hodet er det en ansamling av fett kalt spermasett.(Foto: Martin Prochazkacz / Shutterstock / NTB)
Mange tusen
Whitehead har også observert kulturforskjeller mellom flokker fra ulike klaner ved Galápagos.
Der så han forskjeller mellom hvordan grupper fra to klaner ordnet barnepass, hvordan de beveget seg, hvor vellykkede de var på å skaffe mat og annet.
I en studie av lydopptak fra spermhvaler i Stillehavet ble det funnet sju forskjellige dialekter og dermed sju klaner. Det er rundt 300.000 spermhvaler i Stillehavet. Det vil si at det er så mange som 20.000 i en klan, dersom hunnene er likt fordelt.
Annonse
Det ser imidlertid ut til å være stor variasjon i størrelsen og utbredelsen til klanene.
En, kalt Short clan på engelsk, strekker seg fra Japan til Chile, rundt 10.000 kilometer. En annen, kalt Plus-one ble bare hørt ved Galápagos og Ecuador.
Det er ikke slik at alle i en klan er en stor flokk. De møtes kanskje aldri, slik som mennesker i samme land.
DNA-studier det tyder på at hunner forblir i samme klan som sin mor, men at de kan pare seg med hanner fra en annen klan.
Forskjellige klikkemønstre
Forskerne har skilt klanene fra hverandre basert på lyd.
Hvalene lager noen klikkelyder i et mønster som sjelden brukes av andre klaner. Det ser ut til å være lyder som markerer identitet.
Plus-one gjengen har for eksempel noen klikk etterfulgt av en pause og så et klikk til: klikk - klikk -klikk - pause - klikk.
Klanen Regular har klikk med jevne mellomrom.
Hvalene lager også andre lyder som er felles.
Hannene drar
Spermhvaler dykker etter mat på dypt vann, favorittmaten er blekksprut. De dykker gjerne i 45 minutter av gangen, ned til rundt 600 meter, men kan også holde på lenger og dypere.
Mens hunnene lever i små flokker, forlater hannene flokken når de er store nok. De drar blant annet til nord. De reiser ut i ungkarsflokker og blir senere einstøinger.
Hunnene holder seg i varmere havområder. I Norskehavet er det rundt 6.000 spermhval. Alle disse skal være hanner.
Hannene oppsøker hunnflokkene i varmere farvann for å pare seg. Men de blir ikke lenge.
Demokratiske avgjørelser
Hunnene derimot er ofte sterkt knyttet til de andre i flokken, og de kan leve sammen livet ut.
Whitehead viser til en studie han publiserte i 2016, som tyder på at de tar demokratiske avgjørelser. Det er ikke bare en som styrer.
Han skriver at spermhvaler, som noen ganger reiser i store grupper, tar avgjørelser om hvor de skal dra, når de skal jakte og så videre.
– Mange av disse endringene i felles atferd er langsomme og rotete. En gruppe spermhvaler kan bruke en time eller mer på å gjøre en 90 graders sving, så det er sannsynligvis demokratisk.
Lærer et repertoar under oppveksten
Tiu Similä har forsket på spekkhoggere i 20 år og har siden 2016 forsket på spermhval-hanner i Arktis.
Hun skriver på e-post til forskning.no at Hal Whitehead er en av verdens mest anerkjente hvalforskere som har vært nysgjerrig på sosial organisasjon og kultur blant hvaler over lang tid.
Annonse
Similä forklarer at spermhvalene har flere typer klikkelyder som brukes til alt fra ekkolokalisering for å navigere og finne byttedyr, samt såkalte coda.
– Codaer er en serie av klikkelyder som produseres i et mønster – litt som vår morsekode.
Spermhvalene lærer seg et repertoar av codaer under oppveksten og de er spesifikke til en flokk med hunner og ungdyr av begge kjønn og disse klanene som er beskrevet i artikkelen, forteller hun.
Similä har ikke selv forsket på disse gruppene, men på hanner og kan ikke si om det er forskjeller i barnepass, områdebruk og lignende mellom flokkene og klanene. Men at hun regner med at det er noen slike forskjeller.
Viktig kunnskap blir med videre
Spekkhoggere har enda rarere sosial struktur, sier Similä.
Både hanner og hunndyr blir i gruppen de er født til livet ut – og paring skjer mellom individer som ikke tilhører samme familiegruppe. Gruppen ledes av den eldste hunnen.
Lært adferd og det man kan kalle tradisjoner er en viktig del av en slik sosial struktur, forteller Similä.
En tenker at viktig kunnskap når det gjelder å finne gode plasser og strategier for å fange byttedyr blir med videre via lært adferd og kulturell overføring.
– Hele tematikken er kjempespennende.
Hva var driverne som skapte store grupper?
I artikkelen trekker Whitehead noen pararalleller mellom spermhvalens sosiale organisering og menneskesamfunn, men understreker samtidig at de er vidt forskjellige.
– Det virker svært usannsynlig at spermhval-klaner har mer enn en liten brøkdel av rikdommen og kompleksiteten som skiller menneskegrupper, skriver han.
Annonse
En sammenligning kan det likevel gi noen hint om hva som ligger bak at både mennesker og spermhvaler har utviklet større sosiale strukturer, mener Whitehead.
Det er ikke evnen til å gå på to bein, kontrollere ild, lage verktøy eller ha tomler som er felles.
Komplekse hjerner, samarbeid, mobilitet og kapasitet for kultur, er fellestrekk og kan ha vært viktige drivere, ifølge artikkelen.
