Denne mikroskopiske rundormen er et hardført vesen. Auanema sp. kan leve i ekstreme forhold med høye arsenikknivåer. (Foto: Caltech)

Nyoppdaget minimark tåler enorme mengder arsenikk

Rundormen tåler 500 ganger høyere dose av arsenikk enn det som er dødelig for oss mennesker.

Monosjøen ligger i California. Vannet er svært salt, og bunnen er full av arsenikk. Her finnes det nesten ikke liv. Med unntak av noen typer alger og bakterier, saltsjøkreps og fluearten alkaliflue, er det ikke annet liv å finne i det ugjestmilde vannet.

Men nå har amerikanske forskere funnet flere arter som tåler de ekstreme omgivelsene, melder The Scientist.com.

Nærmere bestemt har de funnet åtte arter av nematoder, eller rundormer.

Denne dyregruppen består trolig av over 15 000 arter og enkelte av dem snylter på mennesker, dyr eller planter.

Her i Norge er for eksempel noen rundormarter et stort problem for både furuskogen og kornavlingene. Selv om enkelte av artene bare har 300 nevroner, til sammenligning har mennesket flere milliarder nevroner, har de en forholdsvis kompleks atferd hvor de både sover, lærer, lukter og beveger seg, ifølge en pressemelding fra Caltech.

En av rundorm-artene som forskerne fant i Monosjøen, har en helt spesiell egenskap.

Den kan tåle 500 ganger så stor dose av arsenikk enn det som ville vært dødelig for oss mennesker.

Lever under ekstreme forhold

Forholdene i Monosjøen kan omtales som ekstreme. Det var nettopp det som vakte interessen hos forskerne ved Caltech. De forsker vanligvis på genene til nematoder og hvordan de er tilpasset omgivelsene sine. Derfor bestemte Paul Sternberg og forskerkollegene seg for å undersøke om ikke nematodene kunne finnes i så ugjestmilde omgivelser som i Monosjøen.

I Monosjøen bor det nesten ingen dyr. (Foto: Ron Reiring / Wikimedia commons CC BY SA 2.0)

Etter flere år med undersøkelser, kunne altså forskerne påvise hele åtte ulike arter av nematoder.

Rundormenes munner avslører også hvordan de får i seg mat, ifølge forskerne. De mener å kunne vise at de enten spiser mikrober, jakter eller suger til seg næring fra andre dyr, som parasitter.

I en nylig publisert studie i Current Biology beskriver forskerne disse funnene. Her omtaler de også den nyoppdagede arten Auanema sp. Denne kan altså overleve enorme mengder arsenikk. Det er takket være en mutasjon i et av genene dens.

Men det som er snedig, er at andre nematode-arter som er nært i slekt med denne, har den samme mutasjonen, selv om arsenikk ikke er en del av deres naturlige miljø. Dermed kan det se ut til at arten var genetisk tilpasset for det ekstreme miljøet på forhånd, skriver forskerne.

Mangfold selv i ekstreme miljø

Forsker Tullis Onsott ved Princeton University, som selv ikke har deltatt i studien, sier til The Scientist at det store spørsmålet er om denne mutasjonen gir nematodene en annen fordel som ikke er koblet til arsenikk.

– Det viktigste funnet, er at det finnes et mangfold av liv i ekstreme miljø som vi rett og slett ikke har anerkjent godt nok, sier Sternberg til The Scientist.

Det er ikke bare nematodene som har spesielle evner for å overleve i Monosjøen. Også Alkalifluen har utviklet et helt spesielt triks. De kan nemlig dykke i det salte vannet, uten å bli våt.

Se hvordan fluen lager seg en egen «dykkedrakt» i denne videoen fra Scientific American:

Referanse:

Shih, P-Y m.fl: Newly Identified Nematodes from Mono Lake Exhibit Extreme Arsenic Resistance. Current Biology. (2019) DOI:https://doi.org/10.1016/j.cub.2019.08.024

Powered by Labrador CMS