Å forstå seg på fugler er ikke så lett som å forstå seg på nærmere slektninger – som sjimpansene.

De mangler mimikk som mennesker kan forstå. Og nettopp det er et problem når vi skal forsøke å måle dyrs intelligens. Forskere har likevel pønsket ut ulike metoder.

I 2020 skrev forskning.no om intelligens hos dyr. Der fortalte zoolog Petter Bøckman om speiltesten, som var mye brukt tidligere, men som har fått en del kritikk.

Må trekke til seg maten

Nå er imidlertid «string-pulling task», direkte oversatt snortrekkeroppgaven, mye brukt. Denne testen brukes på fugler og andre dyr.

En matbit festes i enden av en snor. Fuglen får ikke tak i den, men den er likevel synlig.

Poenget er at hvis fuglen forstår sammenhengen mellom snora og matbiten, vil den dra i snora for å få matbiten innenfor nebbets rekkevidde.

Claudia Wascher er professor i adferdsbiologi ved Anglia Ruskin University i USA. Hun skriver i The Conversation om studier gjort på ulike fuglers kognitive kapasitet. Noen av studiene er nye av året.

Kråker og måker like gode på snortrekking

Den ene studien hun trekker frem ble gjort på ringnebbmåka. Her ble snortrekk-testen brukt. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Royal Society Open Science.

138 fugler fikk prøve seg én eller flere ganger på oppgaven i denne studien. Av dem prøvde 75 prosent å løse oppgaven. 25 prosent kunne til slutt gasse seg med maten. De resterende 75 prosentene klarte ikke oppgaven.

Det kan høres lite ut. Men i en lignende studie med ravner klarte prosentvis like mange oppgaven. Den studien er publisert i tidsskriftet The Auk i 1995.

Ravner er i kråkefamilien – en familie fugler som er kjent for å være glupe. Kråkefuglene var også på zoolog Petter Bøckmans liste i 2020, da vi ba ham velge ut de fem smarteste dyra. For øvrig en vanskelig definisjon.

Papegøyer åpner søppelkasser i Sydney

Nå skal man være forsiktig med å dømme en fugl kun ut fra en enkel test.

For fuglene beviser hele tiden at de har mer å by på enn et uttrykksløst fjes.

I Sydney, Australia har kakaduer, en papegøye-art, funnet på noe lurt for å finne mat. En ganske komplisert oppgave.

De har lært seg hvordan de åpner søppelkasser. Og de lærer det av hverandre. Åpning av søppelkasser ble en del av den urbane kakadue-kulturen.

En studie på adferden ble publisert i tidsskriftet Science tidligere i år.

Har allerede bevist mange evner

Vi må tilbake til kråkene og deres kanskje noe skuffende prestasjoner i snortrekking.

Kråkene trenger strengt talt ikke å trekke i en snor for å bevise at de har evner. Forskning.no har skrevet mer om kråka tidligere. Blant annet i 2019, om en studie som viste at kråker kan gjette om en gjenstand er lett eller tung. Og det kan de gjøre ved å se på gjenstanden svaie i vinden.

Kråkearten som ble brukt i denne studien, New Caledonian crow, har vist tidligere at den kan lage verktøy for å pille insekter ut av trær.

Og Wascher trekker i The Conversation frem hvordan kråker og kakaduer har vist seg å ha rettferdighetssans. Hvis en fugl får mye mat, og en annen får lite, kan den som får lite bli stående og vente på en større matbit i flere minutter.

Men hvor unike er disse egenskapene? Er det mange andre dyr som gjør det samme? Det er forskerne fortsatt usikre på.

• Les også: Forfulgt av langsint kråke