Kråke (Corvus cornix) fotografert i Helsinki. (Foto: Francisco M. Marzoa Alonso/ Wikimedia Commons. Se lisens.)

Forfulgt av langsint kråke

Du bør tenke deg om før du erter på deg en kråke. Den kan kjenne igjen ansiktet ditt og være muggen i flere år, hvis du først har falt i unåde.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Har du noen gang følt deg observert ovenfra når du trasker gjennom en park, eller syns du kråka utenfor kjøkkenvinduet glor litt olmere på deg enn småspurvene gjør?

Kråker er kjent for å være noen smartinger, og kanskje er det ikke innbilning? Kanskje er det en konsekvens av et tidligere uheldig møte mellom deg og fjærkreet.

En studie av vill amerikansk kråke, antyder ihvertfall at disse ikke glemmer en fiendes fjes så lett, og at de oppfører seg som om de bokstavelig talt ikke tåler trynet på vedkommende.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Animal Behavior, og du kan se en videoreportasje om de langsinte kråkene, på magasinet New Scientists nettsider.

Kjeftet og smelte

Det er ikke første gang forskere har innsett at de gråsvarte fuglene kan huske mennesker de forbinder med noe truende.

De har imidlertid ikke vært sikre på om det er ansikt, gange eller kroppsspråk som fester seg i de små fuglehjernene.

Professor ved University of Washington, John Marzluff, har lenge forsket på kråker, og er blant dem som står bak den nye studien.

Han og kollegaene satte i gang et forsøk hvor de utsatte de ville kråkene for et “farlig fjes” ved å bruke en spesiell maske mens de fanget og ringmerket dem.

Resultatet ble at kråkene etterpå laget et riktig lurveleven, og delvis trakasserte enhver person som bar masken, uavhengig av kjønn, alder og størrelse, i følge artikkelen.

Nesten tre år etter oppførte kråkene seg fremdeles på samme måte når de fikk øye på masken. Dette til tross for at de ikke hadde hatt flere dårlige opplevelser med masken enn den ene ringmerkingsepisoden.

Det er denne typen kråke, Corvus brachyrhynchos, eller vill amerikansk kråke, som la de maskekledde forskerne for hat. (Foto: Wikimedia Commons)

- Reagerte overraskende sterkt

- Her viser vi at en avansert, sosial fugl, amerikansk kråke, raskt og presist lærer seg å kjenne igjen ansiktet til en farlig person, og den husker det fremdeles etter nesten tre år, skriver forskerne i artikkelen i Animal Behavior.

Når de presenterte kråkene for en person med den farlige masken, og en annen person med en nøytral maske samtidig, var fuglene også temmelig entydige i å skjelle ut og delvis forfølge den førstnevnte, ifølge studien.

Til sammenligning med masken som kråkene kjente som farlig, forholdt de seg likegyldig når forskerne klampet gjennom området deres med en maske av fjeset til tidligere visepresident i USA, Dick Cheney.

Fugleforsker Marzluff. (Foto: University of Washington)

John Marzluff er overrasket over kråkenes utbrudd, og det han mener ser ut som intern kunnskapsoverføring blant fuglene.

- Det har vært overraskende å se kråkene reagere så kraftig på fjeset, uavhengig av hvem som bærer masken, og dessuten å se hvordan de tydeligvis viderefører kunnskapen om fjeset til andre i flokken, sier han til New Scientist.

- Dyr observerer oss og lærer

- Jeg visste at kråkene var smarte og at de kan lære av feil, men å se at de virkelig er så oppmerksomme mot oss mennesker, har vært en aha-opplevelse for meg, sier Marzluff.

Han forteller at kråkestudien har gitt ham et nytt perspektiv på forholdet mellom mennesker og dyr i uterommet.

- Når jeg går ut nå, tenker jeg ikke bare at jeg trasker gjennom et område med dyr, men at de også ser oss, og at de lærer av oss hvert skritt på veien, sier han i videoreportasjen fra New Scientist.

Om kråkene kanskje syntes at huleboermasken var småguffen i seg selv, med blek skalle og mørke øyenhuler som hentet fra en skrekkfilm, sier ikke studien noe om.

Kilder:

B. Holmes. If you think a crow is giving you the evil eye..New Scientist, 26.januar 2010.

J. M. Marzluff m.fl. Lasting recognition of threatening people by wild American crows. Animal Behavior, 18.januar 2010.

Powered by Labrador CMS