Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ser du ut som denne hannfinken, kan du glemme å få deg dame - med mindre du er villig til å flytte på deg. (Foto: Basar/Wikimedia Commons)"
Innen fugleverdenen, og særlig blant hannfugler, er det stort sett om å gjøre å være finest. Fargerike fjær, artig stjert og vakker sang er blant triksene mannefuglen bruker for å tiltrekke seg damene.
Men hva gjør du om du ikke er den vakreste av dem alle – men snarere tvert imot?
En gruppe forskere fra University of Arizona mener de har funnet svaret: det handler bare om å jevne ut forskjellene mellom deg og konkurrentene.
Den enkleste måten å gjøre det på, er å flytte til en gruppe der de andre er like stygge som deg.
Pen i forhold til hvem?
I studien, publisert i The American Naturalists nettutgave, har Kevin P. Oh og Aleksander Badyaev studert husrosenfink (Carpodacus mexicanus) som lever i det sørlige Arizona. Husrosenfinken kjennetegnes blant annet ved at hannen skal ha knallrøde fjær på hode og bryst.
Imidlertid er det noen individer som er født med en mer blekgul fargedrakt, og damene er ikke imponert. Disse individene har langt lavere sjanse for å få parret seg enn sine røde venner, dersom fargefordelingen i flokken er noenlunde jevn.
"Ifølge finkedamene skal hannen helst se slik ut. (Foto: John Benson/Wikimedia Commons)"
De gule finkene har derfor ordnet seg på en særdeles utspekulert måte:
De flytter rett og slett til en annen gruppe, der det er flere med samme fargesjatteringer. Sammenlignet med konkurrentene der er de ikke så stygge – og sjansen for å ende opp med dama er langt større.
Oh og Badyaev skriver at både de gule finkene som flyttet og de røde finkene som ble igjen hadde rundt 84 prosent sjanse for å få parret seg - altså ble forskjellene helt utjevnet.
Sosial innvirkning på seleksjon
Forskerne studerte ville finker fra 2003 til 2006. De skriver at husfinken av natur er stedslojal, og flytter lite på seg i løpet av det første leveåret. Det er derfor en viss terskel for å flytte på seg blant disse fuglene. En flokk består typisk av 20-50 individer.
- Slik atferd, der individer kan velge sine omgivelser, kan ha omfattende evolusjonære konsekvenser for arten, ved at det kan dempe presset fra naturlig seleksjon, skriver forskerne i artikkelen.
- Disse resultatene indikerer at studier av seksuell seleksjon i flokkarter burde ta sosial struktur med i vurderingen av seleksjonen og de forutsette evolusjonære konsekvensene.
