Britiske forskere har gjort forsøk med de artige små krabatene vi kjenner fra vinterens fuglebrett. Men for kjøttmeisene er ikke kampen om mat like artig.

Denne kampen blir riktignok sjelden til slåsskamp. Kjøttmeisene havner sjelden i basketak. De pleier å løse sine mellomværende med briskende posering og andre rangordnende tiltak.

Likevel er konklusjonen til forskerne klar: De mest dominerende fuglene får mest tid ved matfatet, og dermed også mest knask i kråsen.

Oppdagelsesmeiser

Disse sjefsmeisene er også i mange tilfelle dristige oppdagelsesreisende i nye og ukjente omgivelser, viser forsøkene til forskerne fra Edward Grey Institute ved University of Oxford i Storbritannia.

På den andre siden vil all denne freidige forskertrangen føre kjøttmeisen opp i farlige situasjoner. Det betyr at den lever det gode liv – med livet som innsats.

- Vi vet at denne trangen til å utforske har en arvelig komponent, skriver hovedforfatteren til studien, Ella Cole, i en e-post til forskning.no.

Det betyr at til en viss grad har naturlig utvalg preget den matnyttige risikoadferden inn i arvestoffet til kjøttmeisen.

Knep istedenfor knask

- Men fordi konkurranseevne har omkostninger så vel som fordeler, så er det ikke nødvendigvis bedre å være en god fighter, understreker Cole.

For det finnes et alternativ. Det kan være bedre å leve sulten enn å dø mett.

Cole og kollegene hennes har kartlagt et annet trekk ved kjøttmeisene. Noen av dem er nemlig spesielt gode til å løse problemer. De fikk ikke mest knask, men hadde flest knep.

Knepene kunne de for eksempel bruke til å lure seg unna farlige situasjoner, men også til å klare seg andre steder enn i trengselen rundt meisebollen på fuglebrettet.

- Mindre er kjent om denne evnen til å løse problemer, skriver Cole.

Trolig arvelig

Forskerne vet ikke hva som kom først, knask eller knep. Er det slik at de lærte knep fordi de ikke fikk knask, eller kunne de i utgangspunktet bruke knepene til å klare seg uten knask?

Med andre ord: Er knepene en individuell kortsiktig tilpasning, eller nedarvet gjennom evolusjon?

Forskerne er ikke sikre. Men Cole skriver:

- Vi har funnet ut at evnen til å løse problemer er relativt stabil over tid, og det antyder at disse forskjellene er mer arvelige.

Spesialiserte generalister

Kjøttmeiser er det som biologer kaller generalister. Det er dyr som kan tilpasse seg mange forskjellige miljøer. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle kjøttmeiser er like allsidige i valg av overlevelsesstrategier.

- Det jeg synes er spennende med denne studien, er at selv innenfor en art som er generalist og antatt konkurransesterk, så finnes det individer som synes mer spesialiserte mot tankekraft enn muskelkraft, sier Hans Stenøien til forskning.no.

Han er professor i systematikk og evolusjonsbiologi ved Seksjon for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

- Dette er et fint eksempel på allsidighet i overlevelsesstrategier, antagelig som følge av nedsatt overlevelse ved sterk konkurranse, sier Stenøien videre.

Fordeler allsidigheten

Han forteller at det er et hovedtrekk ved evolusjonen at organismer kan løse problemer med å overleve på flere måter. Ingen arter kan være utstyrt for alle eventualiteter.

- En slik allsidighet ville være kreve altfor mye ressurser. Det fine med denne studien er at den viser hvordan allsidigheten kan ivaretas ved evolusjon av ulike løsningsstrategier innen samme art, sier Stenøien.

Kunstige trær og larveknep

Studien fra Oxford University er også den første som studerer slike fenomener både i laboratoriet og ute i naturen.

Forskerne fanget først inn kjøttmeiser, og studerte evnene deres i kontrollerte omgivelser inne.

I ett rom fikk kjøttmeisene utforske ukjente omgivelser i form av fem kunstige trær. Bevegelsene ble filmet, og slik fikk forskerne kartlagt hvilke som var dristige oppdagelsesmeiser, og hvilke som var mer forsiktige.

I et annet rom var det plassert rør med velsmakende larver av voksmøll (Galleria mellonella). For å få tak i knasket, måtte fuglene vise at de kunne klare knepet med å vippe tilside en hendel. Slik ble de beste problemløserne identifisert.

Trengsel rundt nøttene

Så ble meisene sluppet ut i det fri, og matet med peanøtter i fôringsmaskiner som var slik laget at det oppstod trengsel.

Forskerne filmet oppførselen til fuglene, og fant ut hvilke fugler som fikk lengst tid i matfatet og dermed flest nøtter.

Selv om det var få tilfelle av basketak, var tendensen klar: De som dominerte i flokken, vant også kampen om maten.

Resultatene ble offentliggjort i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of The Royal Society B den 21. september.

Referanse:

Ella F. Cole og John L. Quinn: Personality and problem-solving performance explain competitive ability in the wild, Proceedings of The Royal Society B (2011) doi:10.1098/rspb.2011.1539