Sonarbruk reguleres for å sikre havmiljø

Nye studier av hvordan lavfrekvente sonarer påvirker miljøet i havet, gjør at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anbefaler at Sjøforsvaret ikke bruker sonarene der det er mye sildefisk og sjøpattedyr.

Publisert

Kort om prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet FFI koordinerer, er at Forsvarets nye fregatter utstyres med avanserte sonarer som opererer på frekvenser så lave som som 1-2 kHz.

Utgangseffekten kan være opp mot 220 dB.

Man vet relativt lite om effektene så lavfrekvente sonarer har på livet i havet. Det er ikke foretatt slike undersøkelser i norske farvann tidligere.

Kilde: Havforskningsinstituttet

- I tillegg skal fartøyene i størst mulig grad unngå å operere i områder og perioder med spesielt høy biologisk aktivitet, sier Bjørn Egenberg, Sjøforsvarets prosjektleder for “sonar og havmiljø”, i en artikkel på Forsvarsnett.

Flere ganger har hvalstrandinger forekommet andre steder i verden, i forbindelse med bruk av militære sonarer.

Slike hendelser har bidratt til å skape mistanke om at lydpulser de sender ut, kan være skadelige for fiskeyngel, fisk, sel og hval.

Og at en lavfrekvent sonar med høyt kildenivå kan påvirke livet i havet på en ugunstig måte, er allerede påvist, opplyser FFI. Men omfanget, og på hvilken måte fisk og dyr påvirkes, har vært vanskeligere å slå fast.

"Forsvarets nye fregatter i Fridtjof Nansen-klassen har ikke bare sonar montert i skroget, men også tauet sonar og helikopterdyppet sonar. Disse sender ut kraftige lydpulser, som potensielt kan skade fisk og sjøpattedyr. Ny forskning leder nå til begrensninger i bruken i Norge. Illustrasjon: Petter Kvadsheim, FFI."
"Forsvarets nye fregatter i Fridtjof Nansen-klassen har ikke bare sonar montert i skroget, men også tauet sonar og helikopterdyppet sonar. Disse sender ut kraftige lydpulser, som potensielt kan skade fisk og sjøpattedyr. Ny forskning leder nå til begrensninger i bruken i Norge. Illustrasjon: Petter Kvadsheim, FFI."

Sårbar sildefisk

Nå medvirker både FFI, Sjøforsvaret og en rekke andre forskningsinstitusjoner i et fireårig forskningsprosjekt. Der undersøker man hvilke effekter de lavfrekvente sonarene, som Forsvarets nye fregatter utstyres med, har på fisk og sjøpattedyr.

"Sel er undersøkt i forskningsarbeidet med å kartlegge hvordan sonarsignaler påvirker havmiljøet. Foto: Erik Sevaldsen, FFI."
"Sel er undersøkt i forskningsarbeidet med å kartlegge hvordan sonarsignaler påvirker havmiljøet. Foto: Erik Sevaldsen, FFI."

Både fysiologiske og atferdsmessige effekter studeres, og flere av undersøkelsene er gjennomført på både fiskeyngel, fisk sel og hval. Resultatene fører til en mer restriktiv linje.

Sildefisken fremstår som mer sårbar enn andre fiskearter, og særlig sildeyngel. I områder med mye av det sistnevnte, innføres restriksjoner på sonarbruken.

Man velger dessuten å innta en føre-var-holdning for arter som sild, torsk, sei og makrell.

Det innebærer at det også i områder med høy tetthet av viktige kommersielle arter kommer begrensninger på militær sonarbruk.

- Miljømessig forsvarlig måte

Signalene fra de mer lavfrekvente sonarene (frekvensområdet 1-8 kHz) er hørbare for sel og hval. Lydpulsene rekker dessuten lenger enn de som tidligere har vært i bruk i Sjøforsvaret.

"Sildefisken fremstår som mer sårbar for sonarsignaler enn andre fiskearter, og særlig fiskeyngel."
"Sildefisken fremstår som mer sårbar for sonarsignaler enn andre fiskearter, og særlig fiskeyngel."

- Forskningen til nå har vist at det er fullt mulig å operere sonar på en miljømessig forsvarlig måte i norske farvann dersom man følger bestemte prosedyrer, sier Egenberg til Forsvarsnett.

- FFI har derfor anbefalt, i tråd med føre var-prinsippet, at vi unngår sonarbruk i områder hvor det er høy tetthet av sildefisk og sjøpattedyr, sier prosjektlederen.

Forskningen har altså ført frem til fastsatte prosedyrer for sonarbruken. I tillegg utvikles dataverktøyet SONATE i et samarbeid mellom FFI og Havforskningsinstituttet.

Verktøyet skal gi mannskapet om bord på fartøyene informasjon om eventuelle områder der bruk av sonar skal unngås til bestemte tider på året.

- Med dette systemet får vi enklere oversikt over hvilke biologiske hensyn som må tas i et bestemt område i en bestemt periode, sier Egenberg til Forsvarsnett.

Kort om prosjektet

 

Bakgrunnen for prosjektet FFI koordinerer, er at Forsvarets nye fregatter utstyres med avanserte sonarer som opererer på frekvenser så lave som som 1-2 kHz.

Utgangseffekten kan være opp mot 220 dB.

Man vet relativt lite om effektene så lavfrekvente sonarer har på livet i havet. Det er ikke foretatt slike undersøkelser i norske farvann tidligere.

 

Kilde: Havforskningsinstituttet

 

 
 

Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med blant annet Havforskningsinstituttet, Veterinærhøgskolen, Woods Hole Oceanographic Institution (USA) og Norges Fiskerihøgskole.

Avanserte sonarer på nytt fartøy

I løpet av 2006 skal Sjøforsvaret ifølge Forsvarsnett motta sitt første fartøy av Fridtjof Nansen-klassen, en moderne fregatt med kapasiteter innen overflate-, luft- og undervannskrigføring.

Fregatten har både skrogmontert sonar, tauet sonar og helikopteroperert dyppesonar for å kunne lokalisere og følge neddykkede undervannsbåter.

I dag, torsdag 23. mars, ble miljø- og fiskeriorganisasjoner invitert av Sjøforsvaret til en informasjonsrunde om bord i en fregatt utenfor Haakonsvern i Bergen.

Forsvarsnett opplyser videre at de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen skal benytte sonar-prosedyrene så snart fartøyene opererer i norske farvann.

"Her ses en spekkhogger merket med en sensor som registrerer reaksjonene på lydpulsene sendt ut fra sonarene. Foto: Sanna Kuningas."
"Her ses en spekkhogger merket med en sensor som registrerer reaksjonene på lydpulsene sendt ut fra sonarene. Foto: Sanna Kuningas."

Referanse:

FFI-FAKTA: Sonarer og havmiljøet.

Les mer:

Forsvarsnett: Med havmiljøet i fokus.

FFI: Lavfrekvent aktivt sonar (LFAS) og havmiljø.

Sjøforsvarets hjemmeside.